Kom i gang med å skrive
Det å jobbe med en større tekst, betyr å være i en skapende prosess. Slike prosesser har ulike faser der flyt og skriveglede veksler med tregere partier og rent skrivearbeid. Tvil og usikkerhet gjenspeiler gjerne at oppgaven foreløpig ikke har funnet sin form. Samtidig er det lett å la seg inspirere, og de mest uventede ting kan bli viktige for deg. Nyt det – og vit at det skal gå litt opp og ned i en kreativ prosess!
Kanskje vil du også oppleve en uro – et ubehag det er vanskelig å sette ord på – ved selve teksten. Dette kan være tegn på at du trenger å tenke nytt, og kanskje omstrukturere oppgaven. Så snart du tar fatt i problemet vil du kunne oppleve at det løsner, og ideene begynner å falle på plass. Strukturen «sitter» når det ikke lenger er mulig å flytte rundt på de ulike delene.
Når kan jeg begynne å skrive?
Uerfarne skribenter tror gjerne at de ikke kan begynne skrive før de har skaffet seg fullstendig klarhet og oversikt. De har kanskje en forestilling om at gode tekster oppstår ved at man plasserer perfekte setninger etter hverandre. En slik tilnærming fører til at det tar altfor lang tid å komme i gang. I virkeligheten må de aller fleste skrive teksten sin om igjen – opptil flere ganger. Å skrive godt, er ofte å skrive om.
Som student drives du ofte fram av et «hvorfor-spørsmål». Dette er også utgangpunktet for mange forskere. Forskeren tviler på en teori eller observerer noe som ikke lar seg forklare uten videre. Hun utforsker fenomener, snakker med andre i miljøet, skriver ned ideene sine, ser for seg muligheter og lager notater og tenketekster. Gjør som forskeren: Bruk følelsen av nysgjerrighet og usikkerhet kreativt. Etter hvert som du får klarere tanker om oppgaven, reduseres usikkerheten.
Tenk og skriv
Det er viktigere å komme i gang med å skrive enn å ha full kontroll på produktet. Det finnes ulike skriveteknikker du kan bruke for å utvikle dine første ideer om et emne. Prøv for eksempel idémyldring, tankekart, tenketest og hurtigskriving som er beskrevet nedenfor. Når du begynner å skrive, vil du trolig oppleve at prosjektet blir mye klarere for deg.
Begynn gjerne å skrive om det du syns er gøy. Skriv gjerne bare litt om gangen. Hvis du tar pauser FØR du har skrevet deg helt tom, er det lettere å ta opp igjen tråden. Presenter gjerne teksten din for andre, for eksempel i skrivegrupper, og be om tilbakemeldinger selv om du ikke er helt fornøyd enda. Gode forfattere bruker tid på å revidere, og må ofte restrukturere tekstene sine flere ganger.
Det er (minst) to strategier for å produsere tekst:
Tekst før struktur
- Skriv ned alt du vet og lurer på om emnet
- Les gjennom det du har skrevet, og ordne teksten i avsnitt ved hjelp av stikkord/overskrifter
- Ut fra dette strukturerer du teksten
Struktur før tekst
- Her lager du en disposisjon før du går i gang med å skrive
- Så fyller du inn tekst i disposisjonen, punkt for punkt
- Disposisjonen justeres underveis
Skriveprosessen kan ha ulike former. Det er viktig å finne ut hvordan du fungerer best. Pleier du å gå og «ruge» i lang tid, for så å produsere en mer eller mindre ferdig tekst? Eller trenger du å skrive for å komme i gang, selv om du ikke vet hvor det fører hen, og deretter bruke tiden til å strukturere, skrive om og bygge ut utkastet ditt? Prøv gjerne ulike metoder, så blir du trygg på arbeidsmåten din!
Oppstartsteknikker
Nedenfor er noen ulike teknikker som kan brukes for å nærme seg en problemstilling og disposisjon for oppgaven.
Idémyldring
Idémyldring er et godt redskap for å få oversikt over hva du vet om et tema og hva du trenger å finne ut mer om. Det kan også brukes til å avgrense et tema og lage utkast til disposisjon. Skriv ned alle assosiasjoner du har til temaet uten å sensurere deg selv. I løpet av idémyldringen vil det komme frem stikkord og setninger som du kan arbeide videre med.
- skriv ord og setninger
- tegn figurer
- notér interessante boktitler, rapporter og ulike typer data
Ideer kan dukke opp når som helst – ha alltid penn og papir tilgjengelig!
Idémyldring er en privat tekst, som skal gi skrivelyst.
Tips:
Mangler du penn og papir, har du kanskje en mobil for hånden. Skriv ideen du fikk som tekstmelding eller notat, eller les den inn på taleopptak.
Tankekart
- Skriv hovedideen din midt på arket
- Tegn linjer eller grener fra hovedideen og skriv nøkkelord på hver linje
- Legg til mindre linjer og grener med detaljer
- Skriv ned ideene slik de faller deg inn – vær spontan!
- Se etter forbindelser og sammenhenger som kan markeres på kartet
Tips:
- Bruk farger for å markere temaer og relasjoner, og for å framheve tanker
- Bruk bilder eller symboler
- Bruk små bokstaver (minuskler). Små bokstaver leses og huskes bedre enn store
Tenketekst
En tenketekst er en privat og kreativ tekst som kan hjelpe deg i gang med skriveprosessen. Tenkeskriving er skriving for å lære, for å få ideer og for å engasjere. Ved å skrive uten tanke på produktet, kan du oppdage nye muligheter i det du fokuserer på.
- Skriv ned alt du vet, og alt du lurer på om temaet i en mer eller mindre sammenhengende tekst
- Fokuser på ideer og innhold
- Skriv uten å ta stilling til tekstens form. Målet er å få fram ideer og tanker uten kritiske blikk
Hurtigskriving
Hurtigskriving er en metode for å skrive en tenketekst som kan utvikles videre.
- Sett temaet du vil undersøke som overskrift
- Skriv uten stans i 10–30 minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet eller pennen fra papiret
- Etterpå leser du igjennom teksten din, streker under nøkkelmomenter og begynner å strukturere ideer
- Del gjerne teksten inn i mindre biter med mellomoverskrifter
Fra tema til problemformulering
Noen er så heldige at de vet akkurat hva de vil undersøke før de begynner. Andre må gjerne tenke, notere, gjøre litteratursøk og lese en del før de formulerer en problemstilling eller et forskningsspørsmål. Ofte må man justere underveis. Det er flere måter å starte en skriveprosess på, men det kan være lurt å utarbeide en foreløpig problemstilling tidlig.
Arbeidet med å forme et problem eller spørsmål kan gjerne starte med idémyldring. Skriv ned alle de spørsmålene og ideene du kommer på – det å være kritisk og luke ut kommer etter hvert. Når du orienterer deg i emnet, blir du gradvis i stand til å stille mer presise spørsmål. Kanskje dukker det opp nye spørsmål og vinkler du ikke hadde tenkt på. Tenk og kjenn etter: Hva interesserer deg? Hva engasjerer deg mest? Formuler dette i fulle setninger som senere kan danne utgangspunkt for en innledning.
Øvelse
- Skriv ned minst fem varianter av problemstillingen som opptar deg.
- Velg ut de to beste.
- Start på et nytt ark, og skriv fem nye varianter basert på disse to.
- Plukk ut de to beste.
- Ta et nytt ark og skriv igjen fem nye varianter.
- Velg de to beste.
Fortsett øvelsen til du har en problemformulering som virkelig sitter, og som lar seg besvare.
Se mer om problemformulering under Oppbygning av en oppgave
Hold skriveprosessen i gang
For å holde oversikt over skrivearbeidet ditt kan det være en god ide å føre en logg, eller en skrivedagbok, om hva du har gjort og hva du skal gjøre. Du kan også opprette en blogg for å få innspill underveis i skriveprosessen.
Noen blogger har en personlig stil som grenser mot dagbokform, andre er ment som faglige diskusjonsfora. Finn ut hva som fungerer for deg.
Skrivesnakk
Snakk gjerne om oppgaven med medstudenter og andre som vil høre på. Det kan være veldig klargjørende å sette ord på ideene dine. Hvorfor synes du at dette temaet er interessant? Hva ønsker du å oppnå? Hvilke problemstillinger ser du for deg? Hvordan kan de(n) besvares? Å presentere utkast for medstudenter er en utmerket måte å komme i gang på.
Lykke til!
