# Struktur

Strukturen er «skjelettet» som holder de ulike oppgavedelene sammen i riktig forhold til hverandre. For å lage god sammenheng og flyt, er det viktig å forstå hvilken funksjon de ulike kapitlene har i forhold til hverandre. Alt du skriver i oppgaven, skal nemlig fylle en hensikt. Her får du råd om hva de ulike kapitlene i en oppgave bør inneholde, med vekt på deres funksjon.

Det er mange måter å strukturere en oppgave på. Tidlig i studiet er det vanlig med «redegjør og drøft»-oppgaver. I helsefag og naturvitenskapelige fag brukes modellen IMRaD (Introduction, Methods, Results and Discussion). I samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag står man mer fritt.

En god oppgave kjennetegnes av at

  • Alle spørsmål som reises, er besvart eller belyst
  • Leseren forstår hvor forfatteren vil til enhver tid
  • Alt som er redegjort for, har en funksjon
  • Teorien brukes til å analysere/tolke data (hvis relevant)
  • Metodekapitlet er konkret
  • Funnene kommer til sin rett
  • Drøftingen bringer sammen empiri, teori og metode
  • Konklusjonen følger av det som er sagt

# En ting om gangen

For å kunne skrive effektivt og strukturert er det viktig å skille mellom ulike typer skrivehandlinger som redegjørelse, tolkning, analyse og drøfting eller diskusjon. Ta for deg én ting om gangen, og unngå å blande sammen redegjørelse og drøfting i samme utsagn. På denne måten får du en mer ryddig tekst.

I en teoretisk oppgave er argumentasjon og drøfting sentralt. Du kan enten drøfte ideer og begreper underveis, eller skille ut drøftingen (diskusjonen) i et eget kapittel. Det siste er vanligst i empiriske oppgaver. Pass uansett på at du ikke redegjør og drøfter i én og samme vending.

Det er også viktig å signalisere hva som er gjengivelse av andres ideer og hva som er din egen tolkning og argumentasjon. Slik hjelper du leseren til å følge dine resonnementer, og viser at du kan ta forbehold der det er nødvendig. Dette hører til forskerrollens ideal om refleksivitet og objektivitet.

Reversdisponering

Hvis du lurer på om teksten din har en tydelig struktur, kan du «tagge» avsnittene, for eksempel med post-it-lapper. Notér poenget fra hvert avsnitt i form av stikkord. Dersom avsnittene har flere enn ett poeng, kan du vurdere å dele dem opp eller flytte innholdet. Det som hører sammen (logisk), bør også stå sammen.

Deretter kan du se på sammenhengen. Står poengene i riktig rekkefølge? Er det noe som må flyttes på? Bruk Post-it-lappene og prøv deg fram.

I en empirisk oppgave kommer drøfting normalt etter redegjørelse, og bringer sammen det som er sagt (bakgrunn, teori, metode og funn). Noen ganger kalles drøfting for diskusjon (fra det engelske ”discussion”). Se mer om diskusjon under IMRaD-modellen.

På bakgrunn av drøftingen kan du trekke slutninger (konklusjon er en type slutning). Slutninger må være gyldige, det vil si at de må følge logisk av det de bygger på. I empiriske, kvantitative oppgaver snakker vi da om validitet.

# Oppbygning av avsnitt: T-U-R-modellen

Nedenfor følger en enkel «oppskrift» på argumentasjon i et avsnitt. Formelen kan også brukes i ikke-argumenterende avsnitt. Husk likevel at det å skrive godt, ikke betyr å følge en bestemt oppskrift, men å bruke oppskrifter, forbilder osv. som inspirasjon til å forme ditt eget uttrykk.

Tema - hva handler dette om?

Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt bør derfor være en «temasetning» som viser hva avsnittet dreier seg om. Temasetningen kan være en påstand, eller den kan lede opp mot en påstand som du deretter skal utdype og begrunne.

Utdypning - hvordan og hvorfor

I en akademisk tekst forventes det at påstander underbygges og begrunnes. På engelsk brukes termen evidens. Evidens kan enten være empiri (forskningsdata, undersøkelser, fakta og utsagn som kan verifiseres) eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke er begrunnet, kan heller ikke drøftes, men faller under kategorien «synsing». I drøftingen er det nemlig som regel begrunnelsene som diskuteres - er de gode eller dårlige? Fins det andre mulige forklaringer? For å undersøke dette, kan det være veldig nyttig å vise til eksempler.

Relevans - hva er dette eksempel på?

Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring. En annen måte å vise relevans på, er ved å trekke slutninger.

# Tema - Utdypning - Relevans

Vi får da følgende formel: Tema, Utdypning og Relevans, T-U-R. Relevans-utsagnet i et avsnitt kan gjerne være et springbrett til neste avsnitt som igjen starter med et nytt tema. Dermed kan teksten bygges opp gjennom flere avsnitt som følger formelen T1-U-R, T2-U-R, osv.

Mange av avsnittene på denne siden er eksempler på T-U-R.

Øvelse

Les fem avsnitt i en innføringsbok fra pensum, og se hvor mange av disse som følger T-U-R-formelen.

# Hvordan få en god struktur?

Bak envher tekst som har en god struktur, ligger det mye arbeid. I denne filmen kan du se og høre professor Ingvild Sælid Gilhus fortelle om hvordan hun jobber med å revidere tekst.

Video thumbnail
Oppdatert: 2. juli 2020