# IMRaD-modellen

IMRaD står for Introduction – Method – Results – and – Discussion. På norsk kan vi si Introduksjon – Metode – Resultater – og – Diskusjon (IMRoD).

IMRaD-modellen er en mal for hvordan man bygger opp en vitenskapelig artikkel. Den brukes spesielt i helsefag og naturvitenskapene. Til forskjell fra en samfunnsvitenskapelig modell, har IMRaD ikke et eget teorikapittel.

Oppgaver bygget over IMRaD-modellen er gjerne knappe og konsise. Språket er nøkternt og mest mulig entydig. Det er ikke plass for personlige betraktninger eller språklige finesser i en slik oppgave.

# Introduksjon

Introduksjonen (eller innføringen) viser at du kjenner fagfeltet og tidligere forskning. Den inneholder gjerne:

  • Innføring i feltet, situasjonen eller rådende praksis
  • Oppsummering av tidligere forskning på temaet
  • Problemformulering, eventuelt hypotese eller forskningsspørsmål
  • Formål eller hensikt

Innføringen skal gjøre rede for hva vi vet, og hva vi lurer på. Den skal redegjøre og oppsummere, men også stille spørsmål, belyse, sammenligne osv. Alt du skriver her, skal bygge opp under din problemstilling.

# Metode (materials and methods)

Metodedelen skal vise hva du/dere har gjort (datainnsamling, forsøk, eventuelt intervensjon), og hvordan du/dere gjorde det. Målet er å vise at resultatene er framkommet på en troverdig og pålitelig måte (validitet og reliabilitet). Eksempler på innhold:

  • Redegjøre
  • Dokumentere
  • Også hva som ikke ble gjort

Metodekapitlet viser kort sagt hvordan resultatene er framkommet.

# Resultater

En relativt stor del av oppgaven brukes til å presentere resultater (funn, data, empiri). Her skal du:

  • Presentere og redegjøre,
    men også
  • Organisere, kategorisere, analysere og forklare
  • Vurdere (holdbarhet og lignende, utfra metoden)

Resultatene = essensen i oppgaven. Innføringen og metoden skal bygge opp mot denne, ved å vise hvordan resultatene har framkommet (Metode), og deres formål (Introduksjon).

# Diskusjon

I denne delen tolker og diskuterer du betydningen av resultatene som har kommet fram. Her samles alle de andre delene for å belyse forskningsspørsmålet. For eksempel:

  • Hva betyr resultatene i lys av teori og/eller andre studier?
  • Kan du generalisere?
  • Sammenligne med andre studier
  • Fins det alternative tolkninger?
  • Sterke og svake sider ved studien
  • Hva er implikasjonene for praksis?
  • Trengs det mer forskning?
  • Gi anbefalinger (for praksis)

Til konklusjonen: Hvordan besvares problemstillingen? Er hypotesen styrket, svekket eller falsifisert? Ikke trekk inn momenter som ikke har vært nevnt tidligere i teksten (under Introduksjon, Metode eller Resultat). Hvis studien ikke gir grunnlag for å konkludere, kan du avslutte med en oppsummering.

Eksempler på tekster bygd opp etter IMRaD-modellen finnes for eksempel i Helsebiblioteket.

Oppdatert: 2. juli 2020