# Argumentere, redegjøre og drøfte

Argumentasjon er det som driver teksten din framover. Hva er det du vil si? Hva er hovedpoenget, og hvordan vil du underbygge dette? Å argumentere i en tekst betyr å gjøre det klart hva det er du hevder i teksten og hva du bygger på. Du skal med andre ord begrunne dine påstander. Filmen «Saying what you mean» er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.

Video thumbnail

# Argumentasjon: enkelt sagt

En enkel, men brukbar definisjon av argumentasjon er påstand + begrunnelse. Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). Denne definisjonen av argumentasjon vil ofte være tilstrekkelig for å kunne argumentere i en oppgave. For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet. En mer avansert argumentasjonsmodell finnes nederst på siden.

# Redegjør og drøft

Mange oppgaver på lavere grad følger formelen «redegjør og drøft». I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å sammenligne, bruke og/eller vurdere ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for. Det kan for eksempel dreie seg å redegjøre for et teoretisk begrep som deretter skal drøftes i lys av et praktisk fenomen, eller det kan være to ulike teorier/begreper som drøftes mot hverandre.

Men hva betyr det å redegjøre, og hva er egentlig drøfting?

# Forklar med egne ord

Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver. ### Redegjørelse

I en redegjørelse skal du sammenfatte og gjengi et innhold uten å ta stilling til det. Når du redegjør for teori skal du presentere en annen tenkers ideer på en mest mulig redelig måte. Testen på en god redegjørelse er at den skal kunne godkjennes av opphavspersonen. En nøytral beskrivelse gir deg et mye bedre ståsted for (eventuell) kritikk enn en presentasjon som er negativt vinklet.

Teksten blir mest ryddig dersom du setter nytt avsnitt før du begynner å drøfte – eller diskutere – det du har redegjort for, men her kan du bruke skjønn.

Bruk ditt eget språk

Gjengi materialet med egne ord; gå deretter tilbake til kilden for å sjekke gjengivelsen. Da får du mye bedre flyt enn hvis du kopierer kildens språk for å bearbeide det.

I en studentoppgave er et viktig formål å vise at du har lært og forstått stoffet. Det kan du bare gjøre når du presenterer hovedpoengene med dine egne ord. Det er derfor mye viktigere at det du skriver er forståelig og klart enn at du bruker avanserte ord og uttrykk fra litteraturen.

Husk at når du redegjør for et stoff, skal framstillingen kunne aksepteres av andre lesere, også av de som ikke har samme syn som deg. Redegjørelsen skal med andre ord være balansert, dekkende og ikke være preget av dine egne synspunkter. Les mer om å lese og skrive sammendrag.

# Drøfting: se etter en forskjell

I drøftingen (eller diskusjonen) er det derimot ønskelig at du utvikler egne synspunkter, og at drøftingen drives fram gjennom argumentasjon. Materialet til drøftingen finner du i din egen redegjørelse. En interessant drøfting kan oppstå når du setter ulike påstander opp mot hverandre. Husk at påstandene bør være rimelige.

For å kunne drøfte, må du vite hva det er du drøfter. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i en forskjell eller spenning i stoffet du har redegjort for. Ofte er oppgaven lagt opp til at du skal drøfte ulike tilnærminger til samme fenomen, for eksempel to ulike teorier. Det er sjelden interessant å se etter likheter - det interessante oppstår når du utforsker en eller annen forskjell eller spenning. Eksempler kan være til god hjelp.

Tre tips til en god drøfting

  • Ikke still en masse spørsmål

Husk at dersom du stiller et spørsmål i en akademisk tekst, forventer leseren at du skal svare på det. Det å stille «undrende» spørsmål, er ikke det samme som å drøfte. Mange spørsmål etter hverandre er dessuten utmattende å lese.

  • Gå systematisk til verks

Skriv helst bare om ett tema per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre.

  • Relevant konklusjon

Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet. Ikke skriv en intetsigende konklusjon som kunne stått i enhver besvarelse.

I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. I andre fag er det ønskelig å drøfte underveis. Begge deler kan gi gode tekster – det viktige er at du vet hva du gjør, når du gjør det, og ikke «sklir» fra det ene til det andre, for eksempel ved å gjengi en idé fra litteraturen og samtidig si at du er uenig. Eksempel: «Teoretiker NN hevder at P, noe jeg syns er dumt».

Øvelse

Let etter argumentasjon og drøfting i pensumtekster. Se hvordan skriveren bygger opp resonnementer ved hjelp av påstander og begrunnelse, og ved å sette ting opp mot hverandre (ofte kalt ulike posisjoner).

# Argumentasjonens struktur: resonnement

Argumentasjon utgjør et resonnement som består av

  1. Et synspunkt, en påstand, noe du argumenterer for
  2. Et argument, noe du argumenterer med
  3. Et utsagn som knytter sammen synspunktet og argumentet

Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument gjør at leseren din kan forstå hvorfor argumentet fungerer. Stephen Toulmins modell deler argumentasjonen i seks:

# 1. Hovedpåstand

I en hovedpåstand setter du fram en foreløpig konklusjon på problemstillingen din, det du tror du vil komme fram til. Påstanden kan foregripes i formulering av problemstilling, i hypoteser, i innledningen eller i delkonklusjoner. Endelig hovedpåstand er det du konkluderer, og gjerne avslutter oppgaven din med.

Hva er hovedpåstanden din?

# 2. Argument(er)

Argument(er) kan være basert på empirisk dokumentasjon, henvisninger til faglige autoriteter eller andre kilder (som historiske kilder, forsøk, intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk, bilder, kart). Argumentene utgjør belegg for påstanden.

Hva er argumentene i teksten din? Hvordan underbygger du synspunktet ditt? Hva er det du argumenterer med?

# 3. Undersøkelsesmetode®

Undersøkelsesmetode® er analytiske metoder og grep som er hensiktsmessige å bruke på påstander og argumentene du setter fram. Pass på at det er sammenheng mellom valg av teori, metode og empiri.

Hvilken undersøkelsemetode vil du bruke for å prøve ut problemstillingen og påstanden din? Hvilket teoretisk perspektiv vil du bruke i din oppgave?

# 4. Innvending

En innvending er en kritisk vurdering av undersøkelsesmetoden du har valgt. Her peker du på undersøkelsesmetodens begrensninger, og eventuelle svakheter ved metoden. Pek på forbehold og usikkerhetsmomenter som knytter seg til metoden og praktisk bruk av den.

Hvilke svakheter ser du ved denne metoden? På hvilken måte kan den være problematisk å bruke?

# 5. Ryggdekning

Ryggdekning er det som støtter undersøkelsesmetoden du tar i bruk. Dette kan du finne i andre vitenskapelige undersøkelser som har brukt samme metode, i faglige autoriteters utsagn eller annet som legitimerer metoden.

Hva støtter undersøkelsesmetoden din? Hva gjør at du velger å bruke den, til tross for begrensningene du har pekt på?

# 6. Styrkemarkør

Styrkemarkør brukes til å uttrykke graden av sikkerhet du fremsetter en påstand med. Her kan du ta forbehold, og påpeke betingelser med betydning for påstandens styrke.

I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?

Oppgave: Analyser din egen tekst

Still spørsmål til teksten din:

  1. Hva er din hovedpåstand?
  2. Hva er argumentene dine, og hvordan vil du dokumentere påstanden?
  3. Hvilke undersøkelsemetoder vil du bruke?
  4. Hvilke innvendinger mot undersøkelsesmetoden ser du?
  5. Hvilken ryggdekning har metoden?
  6. I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?
Oppdatert: 19. august 2020