Forslag til kurs

Vi presenterer her skisser til kursopplegg med utgangspunkt i nettstedet Søk & Skriv. Kursene er tenkt som moduler som enten kan holdes enkeltvis i 45 minutters økter eller kombineres til lengre kursopplegg. De fleste oppleggene kan tilpasses alle studenter. I de tilfeller vi mener kurset egner seg spesielt godt for studenter på bestemte nivåer, har vi indikert det i forslaget.

Kursets innhold må tilpasses studentenes nivå og behov, lærestedenes krav og egne preferanser. Vår erfaring er at skreddersydde kurs blir svært positivt mottatt. Studentene opplever stor nytteverdi om en tar utgangspunkt i det de selv jobber med og fagspesifikke problemstillinger knyttet til oppgaveskriving og informasjonssøk.

Vi har oppgitt læringsmål for kursforslagene som de står her - disse kan selvsagt også tilpasses av kursholder.

Søk & Skriv-redaksjonen tar gjerne imot tilbakemeldinger og forslag til forbedringer.

Informasjonssøk ved oppgaveskriving / Søkeverksted

Etter gjennomført kurs skal studentene kunne

• identifisere informasjonsbehov på grunnlag av egen problemstilling
• bruke informasjonssøk for å klargjøre problemstillingen sin
• utarbeide en relevant søkestrategi i henhold til problemstillingen
• velge sentrale databaser og anvende søketeknikker

Søkesporet i Søk & Skriv har to formål: Å bevisstgjøre studenter om at informasjonssøket må tilpasses problemstillingen for oppgaven, og å bevisstgjøre studenter om at søking må planlegges.

Databaser er ulike med tanke på fag, innhold og grensesnitt. Søkesporet fokuserer derfor på søkets funksjon i oppgaveprosessen forøvrig. I tillegg gis det tips om vanlige funksjoner i databaser som studentene bør kjenne til og bruke for å få mest mulig relevante og effektive treff.

Ikke alle studenter er like bevisste at et akademisk informasjonssøk er noe annet enn et raskt oppslag på Internett. Søket står i nær relasjon til problemstillingen og kan påvirke den, for eksempel ved at man i løpet av søkeprosessen får behov for å spesifisere problemstillingen, skifte fokusområde eller lage en helt ny problemstilling.

Når man underviser i informasjonssøking, er det viktig å bevisstgjøre studentene om dette. Undervisning i søk bør ikke fokusere ensidig på praktisk og teknisk gjennomføring og databasenes ulike funksjoner, men også på planleggingen og prosessen. Det kan derfor være lurt å sette av tid til å snakke om dette, for eksempel i en innledning før man kommer til selve søkingen.

Det kan også være en god idé å gjennomføre et søkeverksted der studentene selv kan diskutere og komme med tilbakemeldinger på hverandres opplegg. Studentene kan her hjelpe hverandre ved å gi tilbakemelding på søkestrategier. Dette kan gjøres med utgangspunkt i skjemaet under. Studentene kan gjennomføre trinn 1–4 i grupper, der de gir innspill på hverandres problemstillinger og søkeord. Etter å ha gjennomført selve søket, kan de sammen vurdere trefflister, og gi innspill på hvordan man eventuelt kan endre problemstillingen og søkestrategien.

1. Hva er temaet for oppgaven?
2. Hva er problemstillingen for oppgaven?
3. Hvilke søkeord vil du bruke, og har disse synonymer?
   • Norske søkeord
   • Synonymer
   • Søkeord på andre språk
   • Synonymer på andre språk
4. Hvordan vil du kombinere søkeordene?
5. Søk i databasen(e) ved å kombinere søkeordene.
6. Vurder trefflisten. Kan denne informasjonen brukes til å svare på din problemstilling? Bør du avgrense eller forandre søket ditt? Søke på mer spesifikke, eller mer generelle søkeord?

Lesestrategier og hurtiglesing

Etter å ha gjennomgått lesekurset skal studentene

• kjenne til ulike lesestrategier, og være bevisst på nytten av hurtiglesing
• ha praktisk ferdighet i hurtiglesing
• kunne identifisere sentrale elementer i en akademisk tekst og deres funksjon i teksten

Mange studenter sliter med å skille mellom oversikts- og dybdelesning. De bruker unødvendig mye tid på hver enkelt tekst, også de mindre relevante, med den konsekvens at de ikke får tid til å lese hele pensum eller alt de trenger for å skrive en oppgave. Et lesekurs kan bevisstgjøre studenter om nytten av å lage en lesestrategi, og hjelpe dem å lære, gjennom praktiske øvelser, teknikker som hurtiglesing.

Kurset kan ta utgangspunkt i lesesporet. Man kan starte med å gi en kort introduksjon om lesing – for eksempel om formålet med lesingen, forskjellige måter å lese på og viktige spørsmål å stille til teksten. Hent gjerne inspirasjon på siden Lesemåter.

Deretter bør studentene gjøre en praktisk øvelse. Finn fram til en eller flere egnede tekster – det kan være lettere sagt enn gjort. Det bør helst være artikler, kapitler eller tekstutdrag som utgjør et hele og kan stå på egne bein. Teksten(e) bør være hentet fra studentenes pensum eller i det minste fagområde – erfaringsmessig styrker det studentenes motivasjon og gir størst læringsutbytte.

La studentene lese hurtig gjennom teksten, i for eksempel ti minutter. Be dem identifisere så mye som mulig av: tema, problemstilling, hovedpåstand, andre synspunkter, argumenter i teksten. Deretter kan de presentere det de har funnet enkeltvis, parvis eller i grupper alt etter hvor mange de er. Snakk om: Hvor mye har de fått tak i ved hurtiglesing? Har de misforstått noe? Hvordan opplevde de denne arbeidsformen? Hva kan de bruke det til?

Hvis det er praktisk mulig (for eksempel på et kurs som går over flere ganger) kan det være interessant å dele studentene i to eller flere grupper, og la hver gruppe lese hver sin tekst grundig før kurset. På kursdagen bytter de, så kan de som «bare» har hurtiglest hver av tekstene presentere sine funn for dem som har lest dem grundig, og de kan kommentere og korrigere hverandre.

Her har man, enten man gjør det på den ene eller den andre måten, et godt utgangspunkt for å diskutere både tekstens innhold, måten teksten fungerer på, og utbyttet av de ulike lesemåtene.

Sjangrer og sjangerbevissthet

Etter å ha deltatt på dette kurset skal studentene

• kjenne til ulike sjangrer, spesielt de akademiske sjangrene, og hva som skiller dem
• kunne se hvilke trekk ved en tekst som kan knyttes til tekstens sjanger
• være bevisst på sjanger og målgruppe også når de selv skal skrive akademisk

Både sjanger og retorikk («språkbruksanalyse») er kjent stoff fra skolens norskundervisning. De fleste studenter har dessuten et ganske velutviklet blikk for sjangrer i kraft av at de er språkbrukere, både muntlig og skriftlig. Et kurs i sjangerbevissthet for universitets- og høyskolestudenter kan derfor langt på vei bygge på en allerede eksisterende kunnskap, med sikte på å skjerpe studentenes bevissthet om hva som spesielt utmerker de akademiske sjangrene.

Kursleder finner frem et antall tekster i ulike akademiske sjangrer, for eksempel vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, kapitler fra lærebøker, leksikonartikler. Sjangerbevissthet handler blant annet om å se at etablerte sjangerkategorier ikke alltid fanger opp alle sjangertrekk ved en tekst, men at det finnes overganger og gråsoner mellom sjangrene. Derfor kan det også være en idé å ta med noen tekster som en i utgangspunktet ikke regner som «akademiske», for eksempel journalistiske tekster eller innlegg på blogger.

Studentene kan enten ha lest og forberedt presentasjoner av tekstene på forhånd, eller en kan lese tekstene på kurset, alt etter kursets varighet, antall deltakere osv. Et alternativ til at kursleder velger ut tekster, er å la studentene selv finne tekster og komme med begrunnede forslag til hva slags sjanger (eller sjangrer) de tilhører.

Målet er å få i gang en diskusjon av tekstene og hvordan forskjellige trekk ved dem kan knyttes til «sjanger». Hva kjennetegner en vitenskapelig tekst? Hva kjennetegner en artikkel? Hva kjennetegner en artikkel innenfor ett fag sammenlignet med en artikkel innenfor et annet fag? Hva har for øvrig helt forskjellige artikler, enten innenfor samme fag eller innenfor ulike fag, allikevel felles? Hva skiller vitenskapelige tekster fra populærvitenskapelige, journalistiske og andre slags tekster?

Aktuelle spørsmål vi kan stille når vi skal diskutere sjanger:

• I hvilken grad argumenter teksten, og i hvilken grad gjengir, forteller eller redegjør den? Drøftes påstander eller bare presenteres de?
• Hvordan og i hvilken grad gis det belegg for de påstandene som fremføres?
• Henvises det til andre tekster og forfattere (forskning, autoriteter?)
• Finnes det en referanseliste eller andre henvisninger til kilder?
• Hvordan er teksten oppbygd? (struktur, disposisjon)
• Hva slags språkbruk kjennetegner teksten? Er det mange fremmedord, mye fagterminologi, hverdagsspråk, slående eller maleriske uttrykk, metaforer?
• I hvilken grad og på hvilken måte er forfatteren til stede i teksten?
• Hvordan henvender forfatteren seg til leseren? Hva gjør forfatteren for å fange og holde på leserens interesse?

En diskusjon om sjanger vil også være et spørsmål om retorikk: Hva gjør forfatteren eller teksten for å overbevise leseren? Hvilke «retoriske grep» tas i teksten?

Kildevurdering

Etter å ha gjennomgått kurset skal studentene

• kjenne til kriterier for å vurdere en kildes kvalitet og relevans
• kunne vurdere kilder de skal bruke i eget arbeid
• kunne reflektere kritisk over det de leser

Det å kunne forholde seg selvstendig og kritisk til det man leser, er resultat av en modningsprosess. Ulike studenter vil befinne seg på ulike stadier i en slik prosess. Et kurs i kildevurdering basert på Søk & Skriv vil passe for nokså ferske studenter, som først og fremst trenger bevisstgjøring om, og innføring i det akademiske håndverket.

Kurset i kildevurdering kan for eksempel organiseres som et praktisk verksted der studentene under veiledning jobber seg gjennom sidene Kvalitative vurderinger og Vurdering av relevans.

Hold gjerne en introduksjon basert på eller inspirert av det som står på nettstedet om kildevurdering. Det kan også være en idé å reflektere, og invitere studentene til å gjøre det samme, rundt nytten av kildevurdering. Hvorfor skal vi drive med det?

La deretter studentene ta utgangspunkt i en tekst de har på pensum eller vil bruke i oppgaven sin – helst en de har lest eller i hvert fall kjenner sånn noenlunde til innholdet i. La dem, enkeltvis eller i små grupper, vurdere teksten og si noe om i hvilken grad den er nyttig og relevant for dem. Vil de bruke den? Hvorfor eller hvorfor ikke? Her er det også grunnlag for en fagkritisk diskusjon. Spør: Hvorfor står denne teksten på pensum, eller hvorfor er den anbefalt?

På siden Kvalitative vurderinger omtales en rekke elementer det kan være nyttig for studentene å ta i betraktning når de skal gjøre sin vurdering av teksten:

• Forfatter
• Tekstens kilder
• Målgruppe og sjanger (se også eget kursforslag om sjangerbevissthet)
• Utgiver
• Publiseringstidspunkt
• Fagfellevurdering
• Impact factor

Kurs i opphavsrett

Etter fullført kurs skal studentene kunne

• vise akademisk redelighet gjennom korrekt sitering av visuelt og litterært arbeid i egne tekster
• kjenne til åndsverkloven og hvorfor denne finnes
• sitere ulike kilder og skrive referanseliste etter en gitt referansestil

Poenget med å jobbe med opphavsrettslige problemstillinger er å gjøre studentene bevisste på at kildene de bruker og som de selv også produserer skal krediteres. Det er noen som har skapt et åndsverk, og god skikk er å vise hvor kildene er hentet fra og hvem som står bak. Derfor skal den eller de som har skapt verket alltid navngis.

Åndsverklovens § 2 sier at «Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver».

Åndsverk er originale, menneskeskapte verk som kan oppleves av andre. Litterære, kunstneriske og vitenskapelige verk - tekster, filmer, bilder, kart, musikk, nettsteder og annet som kan formidle noe til et publikum er verna av opphavsretten.

Ifølge åndsverkloven § 5 har «opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig».

Det er viktig å merke seg at opphavsretten gjelder fra åndsverket blir til, i det øyeblikket verket blir skapt. Det er ikke noe krav om registrering eller andre formaliteter, slik det er i andre deler av åndsretten. Det betyr at en i Norge ikke trenger å føye til noe opphavsrettstegn, såkalt «copyright notice», ©, eller lignende.

Om Creative Commons–materiale (CC)

Bruker studenter og andre CC materiale, pass på at en også her navngir opphavsperson. For å bruke et verk med en Creative Commons–lisens skal du, i samband med bruken, oppgi:

• navn (eller kjennetegn) på opphavsperson, eller (for verk med et stort antall forfattere, som for eksempel Wikipedia) kilde
• tittel på verket
• lenke tilbake til det originale verket
• lisensen som verket gjøres tilgjengelig under, med lenke til Commons Deed

Oppgave om bruk av bilder i oppgaver

Naturhistorisk museum. Foto: Sandra Jecmenica © UiB

• Hvordan krediterer du bildet over i en tekst? Vurder bildet til forskjellige formål (for eksempel akademisk oppgave, utstilling, katalog…)
• Hvordan fører du det opp i en referanseliste?
• Om du selv skulle ta bildet i bruk i en ny sammenheng; hvem må du i så fall kontakte?
  (Her kan underviser bruke eksempler på fotografiske bilder i bøker, aviser, nettdokument osv.)

Oppgave om kildebruk

Be studentene vurdere et gitt nettsted og se spesielt på kildebruken. Studentene skal vurdere bruken av ulike kilder og medier som tekst, rapporter, intervjuer, film, lyd, blogg og sosiale medier  på nettstedet. Spør for eksempel:

• Hvilke ulike typer kilder omfatter nettstedet? Er det muntlige kilder, film, bilder, intervju, artikler, blogger?
• Viser nettstedet til andre kilder? Ta stilling til hvilken funksjon disse kildene i så fall har.  Vurdér kildebruken og illustrer kildenes funksjon med å velge deg ut 2–3 ulike eksempler på eksplisitte kilder nettstedet viser til.
• Informerer nettstedet om opphavsrett på eget nettsted? Informerer nettstedet om hvem som har opphavsrett til materialet de selv bruker på siden?
• Velg ut et bilde eller annet visuelt materiale fra nettstedet. Om du selv skulle bruke det i en publisert tekst, vurder følgende:
  • Ville det være etisk og lovlig å bruke det? Hvordan ville du eventuelt avklart bruk av materialet?
  • Hvordan henviser du til denne visuelle kilden i teksten, og hvordan oppgir du den i en referanseliste? Bruk Harvard/APA/MLA osv. (den referansestilen som anbefales eller er mest vanlig på det aktuelle faget eller lærestedet.)

Sitering og etisk kildebruk

Etter fullført kurs skal studentene kunne

• vise akademisk redelighet gjennom korrekt sitering i oppgaven
• vurdere hvilke kilder som trenger referanser i en oppgave
• sitere ulike kilder og skrive referanseliste etter en gitt stil
• ha kjennskap til institusjonens regler og forskrifter innen kildehåndtering ved eksamensoppgaver

Følgende opplegg er rettet mot studenter som skal begynne å skrive oppgave på universitets- og høyskolenivå, og som ikke har vært vant til å følge standardiserte referansestiler. Opplegget kan gjennomføres både i store auditorier og i mindre grupper eller klasser.

Et kurs i sitering og etisk kildebruk bør inneholde noe teori, i form av forelesning, samt praktiske oppgaver. Forelesningen kan gjerne baseres på sporet Kildebruk og referanser i Søk & Skriv. Da kan man for det første bevisstgjøre studentene om viktigheten (etisk og praktisk) av å sitere og referere korrekt. For det andre kan man gjøre dem kjent med ulike typer henvisninger og vise dem hvilke hjelpemidler som finnes, for eksempel Søk & Skriv som oppslagsverk og de ulike referansestilmanualene i digital og trykt form. Hvis institusjonen tilbyr et lisensiert referansehåndterings-verktøy kan det være aktuelt å kombinere dette kurset med et kurs i bruk av verktøyet.

Demonstrer en eller to aktuelle referansestiler som studentene ved institusjonen anbefales å bruke, gjerne ved hjelp av nettsiden. Vis både hvordan man henviser i teksten og hvordan man setter opp referanseliste. Temaer som bør eller kan tas opp:

• Hvilke kilder skal oppgis, og hvilke trenger ingen henvisning
• Forskjellen på, og bruk av, direkte sitat og parafraser
• Referanser uten forfatter
• Lignende referanser (samme forfatter/samme tittel/serie)
• Hvor mange forfatternavn skal listes opp
• Bruk av ibid. og andre forkortelser
• Trykte og elektroniske kilder
• Kapitler og tekstutdrag
• Ulike typer oppslagsverk
• Regler og forskrifter knyttet til juks og plagiat ved institusjonen

Har du sett filmen Et plagieringseventyr? Den kan også brukes i undervisningssammenheng.

Det er lurt å aktivisere studentene underveis med praktiske oppgaver. Vi har her skissert opp forslag til tre ulike oppgaver som kan gjøres underveis i kurset, og som belyser viktige aspekter ved god kildebruk.

Sitering

Ta utgangspunkt i en tekst der du finner både direkte og indirekte sitat. Teksten kan gjerne være hentet fra studentenes pensumlitteratur. Fjern alle henvisninger fra teksten, la gjerne anførselstegn stå igjen for at de skal kunne oppfatte signalene om at dette sannsynligvis er et sitat. La studentene lese teksten nøye (del gjerne ut en papirkopi), og diskutere to og to hvor i teksten de mener det bør stå henvisninger. Diskuter 2–3 forslag i plenum. Vis til slutt den opprinnelige teksten som fasit, etter å ha gjennomgått forslag. (Ideen til oppgaven er hentet fra Carroll og Zetterling, 2009, s. 30). Oppsummer med hovedpunkter fra Hvorfor referere i Søk & Skriv.

Parafrasering

Finn et avsnitt fra en tekst studentene har på pensum. Skriv ned tre forslag til parafrasering av denne teksten, en god, en som ligner på ordlyden i originalteksten, og en helt ukorrekt uten kildehenvisning. Presenter originalteksten og parafrasene for studentene. Be dem diskutere to og to hvilke forslag som er gode og dårlige. Oppsummer i plenum sammen med studentene, og be dem om å begrunne svarene sine. Denne oppgaven bør helst gjøres før man gjennomgår stoffet teoretisk. Sett av god tid til spørsmål og diskusjon.

Referanselister

Lag en liste over relevant litteratur innen faget, gjerne fra pensumlisten. Listen må være korrekt satt opp i forhold til den referansestilen studentene skal benytte. Be studentene lese listen nøye, og bestemme hvilken type dokument hver enkelt referanse viser. Studentene kan gjerne diskutere to og to. Gå gjennom listen i plenum sammen med studentene. Be dem komme med forslag til de enkelte innførslene og i tillegg begrunne forslaget. Ta med spørsmål og kommentarer fra andre studenter i diskusjonen.

Studentene kan for eksempel benytte referansestilene i Søk & Skriv underveis i oppgaven, men dette er ikke nødvendig så lenge man viser stilen på nettstedet etter gjennomgangen. I tillegg kan man vise studentene tilsvarende oppgave i Søk & Skriv.

En annen måte å jobbe med referanselister på er å vise studentene en faktisk, eksisterende pensumliste som inneholder noen feil, og be dem finne feilene. Så kan man i fellesskap, og ved hjelp av Søk & Skriv, finne fram til hvordan det skulle vært gjort.

Skrivekurs for masterstudenter

Målet med et skrivekurs er gjerne at studentene skal bli tryggere på sin egen skriving, både når det gjelder arbeidsmåte og personlig skrivestil. De skal også kjenne til viktige trekk ved det akademiske håndverket. De aller fleste studenter har mer kunnskap om lesing og skriving enn de er klar over, og et mål for kursholderen kan være å hjelpe dem til å bli klar over dette. En måte å oppøve trygghet på er å arbeide med begreper (”metaspråk for skriving”). Gjennom å sette ord på hva som gjør en tekst god og hva som gjør den mindre god, vil studentene kunne utvikle et analytisk blikk for tekster, noe som også er til god hjelp for den egne skrivingen.

Skrivesporet består av fem underkategorier, hvor særlig Struktur og Språk og stil egner seg til bruk i undervisning. Også lesesporet vil være til god nytte, for eksempel undersporet Akademiske sjangrer. Det er fullt mulig å legge opp disse sporene som forelesninger, gjerne med bruk av PowerPoint. I tillegg må det lages relevante teksteksempler fra de aktuelle fagene. Korte forelesninger kan veksle med øvelser knyttet til de ulike temaene.

Skrivekurs for masterstudenter fungerer best dersom studentene kan arbeide med sine egne tekster, og aller helst utkast som er sendt inn på forhånd. Da er det viktig at studentene er trygge nok til å vise fram arbeider som ikke er ferdige. Dersom studenten anser teksten for å være ferdig, vil det ikke være rom for læring, verken for den som har skrevet eller den som skal kommentere teksten. Når det gjelder organiseringen av skrivegrupper, kommentering og den slags er det tips og råd å finne under Skriveprosessen.

Det å holde et skrivekurs krever en del erfaring med emner som tekstanalyse, veiledning og redigering. Kursholderens erfaring hjelper studentene til å bli trygge på at også de er kompetente lesere og skrivere. En viktig faktor er da å oppmuntre til dialog og innspill fra gruppa, samt å lage øvelser som kan åpne opp for kreative løsninger, snarere enn å lede inn mot en bestemt type svar.

Oversikt over oppgaver på nettstedet

• Finn søkeord og synonymer – øvelser i søketeknikk
• Spør teksten – identifisering av tema, problemstilling og resultater, vurdering av aktualitet og anvendelighet.
• Toulmins modell – argumentasjonsanalyse brukt på andres tekst og på egen tekst.
• Skriv flere åpninger til teksten – skriveteknisk øvelse
• Skriv om til aktiv – skriveteknisk øvelse
• Bruk av «jeg» – refleksjon rundt akademisk stil
• Gjenkjennelse av referansetyper – interaktiv øvelse i identifisering av ulike referansetyper
• Refleksjon rundt fordreining av meningsinnhold– refleksjon omkring opphavsrett