Lesemåter

Det finnes ulike måter å lese på. Hvordan vi leser avhenger av hva vi leser, men også av formålet med lesingen. Hvis vi leser til en skoleeksamen, så er formålet å huske og forstå det viktigste i det vi leser. Hvis vi leser for å finne stoff til en hjemmeoppgave, er formålet å finne stoff som er relevant for problemstillingen i oppgaven. I begge tilfeller er det nyttig å ha et reflektert forhold til argumentasjonen i tekstene. Hva er hovedpåstanden? Hva er argumentene for og imot denne påstanden?

Når du leser en roman som underholdning, lever du deg inn i fortellingen, blir kjent med personene, og er spent på hvordan det vil gå dem. Da blir slike spørsmål gjerne distraherende og ødeleggende for leseropplevelsen. Når du leser vitenskapelige tekster, er derimot slike spørsmål helt avgjørende. I det følgende vil du få presentert noen lesetips som hjelper deg å bli en mer distansert og profesjonell akademisk leser.

Hva er målet for lesingen?

Orientering/research

Hvis målet ditt er å skaffe deg generell kunnskap om et nytt fag eller tema, så leser du i bredden mer enn i dybden. Du begynner kanskje med å google, studere Wikipedia, orientere deg i referanselister eller siteringer og gå på biblioteket.

I en slik selvstendig og bred orientering (ofte sier vi «research») er det viktig å vurdere påliteligheten til kildene du bruker. For å vurdere kilder på nett, kan det være nyttig å tverrlese. Tverrlesing er en lesemåte inspirert av profesjonelle faktasjekkere, se for eksempel faktisk.no. Relevante spørsmål du kan stille for akademisk tverrlesing finner du under kjeldevurdering.

Husk: Teksten er et hjelpemiddel

En god leser er en aktiv leser. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten!

Fordypning

Hvis målet er å bruke det du leser for å skrive en oppgave, må du etter hvert også lese mer fokusert. Du ser etter stoff som har relevans for oppgavens tema og problemstilling, og leser i dybden med en bevisst hensikt. Neste skritt er å gå i dialog med det du leser, for eksempel ved å analysere argumentasjonen, metoden eller andre viktige trekk ved teksten. (Mer om argumentasjon finner du under skriving.

Les for å skrive godt

Når du leser andres akademiske tekster, lærer du mye av å se på struktur, setningsoppbygging, ordvalg og argumentasjon. Det er nærmest umulig å skrive en god, akademisk tekst om du aldri har lest en.

Å lese en tekst i flere omganger

Før du bruker mye tid på en tekst, er det viktig å vurdere om teksten er pålitelig, f.eks. ved å tverrlese (se ovenfor). Det kan også være nyttig å danne seg et inntrykk av teksten som helhet før du går i dybden med den. Her er noen steg du kan følge:

1. Orienter deg i teksten. Få et første overblikk, finn ut hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer innholdsfortegnelse, overskrifter, mellomtitler, sammendrag og referanseliste. Les gjerne også innledning og konklusjon. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.

2. Neste skritt er en hurtig gjennomlesing. Les gjennom hele teksten uten å ta notater, bortsett fra eventuelle små merker. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både én og to ganger.

3. Les teksten grundig. Denne gangen leser du for å forstå mest mulig. Fordyp deg i teksten. Bruk penn og papir eller elektronisk notatverktøy, og ta notater mens du leser (mer om notater under Lesing og skriving). I løpet av semesteret kan du bygge deg opp et «notat-» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen eller skrive oppgaver.

4. Les for repetisjon. Når du har orientert deg i teksten, lest raskt gjennom og deretter jobbet grundig med å lese og notere, kan du legge teksten til side. Når du så vender tilbake til teksten, for eksempel uka etter, kan du lese gjennom den raskt. Antakelig vil du oppfatte teksten litt annerledes nå.

Spør teksten

Still spørsmål til teksten, og forsøk å «tvinge» den til å svare. Når du leser en tekst med tanke på å få den til å kaste lys over noe du lurer på eller ikke forstår, vil lesingen bli både lettere og mer interessant. Spørsmålene kan variere med lesingens formål: alt fra spørsmål om tekstens agenda og hovedbudskap, hvordan argumentasjonen fungerer, til spesifikke spørsmål om ord og begreper.

Pensum

Når du leser pensum, kan du stort sett stole på at andre har gjort en grundig kildevurdering for deg. Det er likevel nyttig å stille kritiske spørsmål utover innholdet i pensumtekstene, som for eksempel: Hvorfor har vi denne teksten på pensum? Hvordan passer denne teksten med emnebeskrivelsen og forventet læringsutbytte i kurset?

Oppgave

Ta for deg en tekst du har på pensum, og spør først (for å orientere deg):

• Hva er temaet?
• Hvorfor har vi denne teksten på pensum?

Deretter kan du gå mer i dybden og finne svar på spørsmål som:

• Hva er problemstillingen?
• Hva mener forfatteren er det beste svaret på denne problemstillingen?
• Hvordan kommer hen fram til dette svaret?