Tidsstyring

Tidsstyring vil si å planlegge tiden slik at du får best mulig utbytte av den. Som student betyr dette å bruke studietimene effektivt slik at du får lest, skrevet og gjort det du skal. I dag er det mange studenter som har problemer med å konsentrere seg. Tidsstyring kan hjelpe deg med å øke konsentrasjonen slik at du kan stresse mindre og bli mer produktiv.

Bli kjent med egen studiestil

Det finnes ingen oppskrift som passer for alle. Ved å bli klar over hva som gjør at du jobber godt over tid, kan du effektivisere studiedagene dine.

• Start gjerne med å finne ut når på døgnet du arbeider best
• Lag en enkel rutine som setter deg i studiemodus. For noen kan det være å dra på lesesalen hver dag kl 09.00, for andre, å lage seg seg en kopp te. Det viktige her er det konkrete signalet til hjernen, om at nå starter studiedagen
• En god dagsrytme kan skapes ved å veksle mellom ulike aktiviteter som å lese, skrive notater eller sammendrag, ta pauser, bevege seg og diskutere fagstoff med medstudenter
• Finn gjerne en arbeidsrytme som kan brukes gjennom hele semesteret

TIPS: Ikke jobb deg helt tom

Avslutt arbeidet før du blir utslitt, mens det fortsatt er ting igjen å gjøre. Da blir det mye lettere å ta opp tråden neste dag!

Skrivelogg

En skrivelogg er en tekst som består av korte notater og refleksjoner omkring egen skriveprosess. Skriveloggen er personlig, og loggens form og formål tilpasses dine behov. Noen ønsker kanskje å utforske de følelsesmessige sidene ved skriveprosessen og finne en vei gjennom prosessens opp- og nedturer. Andre kan ha behov for å klargjøre dagens mål og dokumentere hvorvidt målene er nådd. Uansett er tanken at loggføring kan bidra til mer fokusert arbeid, samt til bevisstgjøring av egen studie- og skrivestil. Det er også inspirerende å se tilbake på de ulike fasene som etter hvert dokumenteres i loggen, og få et perspektiv på alt du faktisk har fått til og vært gjennom.

Her er et forslag som kan brukes som inspirasjon:

Sett av fem minutter før en arbeidsøkt. Skriv kort hva du tenker er målet for skriveøkten, hva du konkret må gjøre for å nå det målet og hva du tenker blir utfordrende. Tanken er at du skriver deg inn i en modus der du er fokusert på skriveoppgaven som nå ligger foran deg. Når du er ferdig, kan du skrive litt om hvordan økten var, hva du fikk gjort, hva som gjenstår og hvordan du løste de hindringene du støtte på. Her skriver du deg ut av skriveøkten, slik at du kan legge teksten til side og fokusere på dagens neste aktivitet.

Verktøy for å styre tiden

«Shut up & Write» er en sosial metode for å strukturere skrivetiden. Metoden går ut på å skrive i 45 minutter for så å ta 15 minutters pause der man kan strekke på beina og ta en kaffe, prate eller sjekke diverse medier. Så er det skriving i nye 45 minutter, 15 minutters pause og så videre. Ved å avtale faste intervaller for skrivearbeidet, slipper du å bruke selvdisiplin eller lure på om du kanskje heller burde gjøre noe annet – og du kan ta pause med god samvittighet. Erfaring viser også at det er lettere å konsentrere seg om skrivingen når dere er flere om det. Det blir arrangert Shut up & Write, «skrivepress» og lignende ved flere læresteder i Norge.

“Pomodoro” er en individuell teknikk for å styre tiden når du skal lese eller skrive. Den går ut på at du bestemmer deg for hva du skal jobbe med, for så å jobbe intensivt i kortere perioder avløst av pauser. Under arbeidsøkten skal du legge fra deg mobilen og ikke sjekke e-post, nyheter eller sosiale medier. Du kan for eksempel følge dette opplegget: Start med fire økter med 25 minutters jobbing og fem minutters pause mellom øktene. Deretter kan du ta en pause på 30 minutter. Så følger fire nye økter med 25 minutters jobbing og fem minutters pause.

Det finnes flere apper med stoppeklokke som kan styre tiden for deg. Du kan også bruke lavteknologiske hjelpemidler som kjøkkenklokke.

Blokkere distraksjoner

Å blokkere distraksjoner handler om ta aktive grep for ikke å bli avledet fra det man skal gjøre. Sosiale medier er designet for å fange vår oppmerksomhet. Derfor kan det lurt å legge mobilen ute av syne eller i et annet rom i arbeidsperiodene. Å jobbe med analoge, fysiske medier heller enn digitale – bok heller enn pc – er også en måte å hindre seg selv fra å sjekke nyheter og sosiale medier. Når du leser og skriver med penn og papir aktiverer du dessuten større deler av hjernen, noe som gjør at du både lærer og husker bedre.

Du kan også koble fra internett hvis du ikke trenger det for å jobbe, eller bruke apper for å begrense bruken av mobil og pc.

Ta pauser

Å ta pause er en viktig del av studiene. Det bidrar til å holde konsentrasjonen oppe slik at du får mer ut av hver enkelt arbeidsøkt. I tillegg hjelper pauser på motivasjon og inspirasjon. Strukturer tiden slik at du får tatt skikkelige pauser. Du bør legge inn korte pauser i løpet av studiedagen og lengre pauser på ettermiddager i helger og ferier. I pausene kan du gjerne gjøre ting som er lystbetont, som å ta en kaffepause med en venn, trene, lese en god bok eller se på TV.

Planlegging

Når man ser for seg alle sidene som skal leses i løpet av et semester eller alt som må gjøres i forbindelse med en stor oppgave, kan man fort bli overveldet. Dette kan motvirkes gjennom god planlegging. Du kan lage planer på flere nivåer, for eksempel en overordnet plan for hele semesteret, en plan for hver uke eller for hver enkelt leseøkt. Under finner du inspirasjon til hvordan slike planer kan se ut.

Framdriftsplan

En framdriftsplan er en oversikt over ulike aktiviteter du skal gjennomføre over en lengre periode, det være seg et helt semester eller en eksamensperiode. Her kan du gi deg selv oversikt over hvilke tekster som skal leses til hvilke forelesninger, delmål for oppgaver, innleveringsfrister og eksamensdatoer. Hva framdriftsplanen inneholder, avhenger av hva du skal planlegge, det vil si om du forbereder deg til en skoleeksamen, skal levere en semesteroppgave eller jobber med en større selvstendig oppgave. Lærestedets emnesider er en god ressurs for å lage en framdriftsplan. Her finner du timeplan for forelesning og seminarer, pensumliste og læringsmål for emnet, samt informasjon om oppgaver og frister.

Leseplan

I løpet av studietiden skal du lese mye, da er det lurt å lage strukturere leseøkter. Mange synes det er nyttig med en personlig og systematisk plan for lesingen. Leseplanen kan inneholde lengden på leseøkter, tid til å skrive og bearbeide det du har lest og pauser innimellom øktene.

Her er et eksempel på hvordan du kan strukturere en leseøkt:

Bestem deg for hva du skal lese. Les i økter på 25 minutter med fem minutters pause mellom øktene. Etter tre slike økter legger du inn ti minutter hvor du skal skrive om det du har lest. Det kan være et sammendrag av artikkelen eller kapitlet du har jobbet med, eller spørsmål til ting du ikke forsto mens du leste. Etter skriveøkten tar du en 15 minutters pause. Deretter gjennomfører du tre nye økter med lesing etterfulgt av en kort skriveøkt som beskrevet over. Nå har det gått litt over tre og en halv time der du fått inn seks fokuserte leseøkter og bearbeidet det du har lest skriftlig.

Justering av planer og realistiske mål
Det er viktig å huske på at planene du lager ikke er hugget i stein, men ofte må justeres underveis. Gjennom semesteret vil du få ny informasjon om størrelsen på oppgaver, delmål og frister. Etter hvert vil du også bli bedre kjent med hvordan du liker å jobbe, og kan justere planene deretter. Når du lager planer og justerer dem er det viktig å sette mål som er realistiske. Kanskje hadde du planlagt å lese hele pensum to ganger, men ser etter hvert at du ikke vil rekke det fordi tiden ikke strekker til. Da kan du justere planen slik at du sørger for at du kommer gjennom pensum og heller tar gode notater underveis som kan brukes når du forbereder deg til eksamen. Du kan lese mer om lesemåter og notatteknikker her.

Vær realistisk

Ikke sett deg mål som er så ambisiøse at du ikke klarer å oppfylle dem. Da er risikoen stor for å skuffe seg selv. Et moderat, men realistisk mål kan alltid oppjusteres når du får mer trening!

Lykke til!