# Studiegrupper

Å diskutere tekster med andre er en god måte få et aktivt forhold til innholdet på. Du leser mer oppmerksomt, og husker bedre, hvis du etterpå skal diskutere det du har lest. Gjennom å diskutere øver du deg i å bruke begreper og i å argumentere. Ved universitetet brukes gjerne uttrykket kollokviegrupper, fra det latinske ordet for samtale, colloquium.

For at gruppearbeidet skal være effektivt er det viktig å planlegge: Bli enige om hva dere skal diskutere og fordel ansvar på forhånd. Når deltakerne i en gruppe bytter på å legge fram tekster, får alle trening i å forklare og kommentere fagstoff muntlig. Selv om det også går an å diskutere «på sparket», vil en kollokviegruppe uten planlegging og forberedelse ofte henfalle til retningsløst «prat». Det går fint en gang eller to, men på sikt er det lite tilfredsstillende.

Jo tidligere i studiet dere lager en kollokviegruppe, jo bedre. Begynn som en lese- og diskusjonsgruppe. Når dere etterhvert skal i gang med å skrive oppgaver, kan dere bruke hverandre som lesere. Få ting er nyttigere enn å få kommentarer av medstudenter.

# Skrivegrupper

Lengre tekster, som masteroppgaver, krever at du skriver jevnt og trutt. For å holde prosessen i gang, er det klokt å la andre lese utkast underveis. Slik vil du også finne ut hvordan oppgaven din kommuniserer med en leser. Som medlem av en skrivegruppe kan du legge fram utkast, gi og få respons og finne støtte i et fellesskap av medstudenter. Skrivegruppen erstatter ikke veilederen, men er et supplement. En ideell skrivegruppe er en gruppe studenter i samme fag som er på ulike stadier i oppgaven. Er du allerede med i en kollokvie eller lesegruppe som fungerer godt, bruk den!

Stipendiatene Kajsa Parding og Sandhya Tiwari ved UiB har hatt mye glede av sin skrivegruppe i sluttfasen av doktorgradsarbeidet:

Video thumbnail

# Responsgrupper: Hvordan gi og ta imot tilbakemelding?

Å dele respons er en effektiv måte å utvikle seg som skriver. Noen ganger kan det være vel så lærerikt å kommentere andres arbeid som å få respons på sitt eget. Grunnen er at du lærer mye om å skrive ved å analysere andres tekster, og sette ord på det du ser.

Tekstene som deles kan være mer eller mindre ferdige.

Før du leverer en tekst til skrivegruppa:

  • Informer leserne om hvilken type tekst det er, og hvor den skal inn i oppgaven.
  • Tenk over hva du ønsker tilbakemelding på på dette stadiet, og bestill ønsket respons.

Når du leser og gir tilbakemelding, tenk på:

  • Les teksten på forhånd.
  • Forbered og formuler kommentarene dine skriftlig.
  • Begynn med det du oppfatter som tekstens hovedbudskap.
  • Begynn med det positive. Det fins alltid noe godt i en tekst som forfatteren kan videreutvikle. Fortell hva du synes forfatteren har lykkes med, og hvorfor det fungerer. Uspesifisert ros er ikke til noen nytte.
  • Hvis noe oppleves som uklart, spør om det kunne vært formulert på en annen måte i stedet for å bare kritisere.
  • Husk at det å levere fra seg en tekst til andre kan være et stort steg å ta for medstudenten din, så les godt og grundig, og gi konstruktive kommentarer.

God tilbakemelding er konkret, konstruktiv og vennlig.

Når du mottar tilbakemelding:

  • Be om tilbakemeldinger som passer for det stadiet du er på (idéfase, argumentasjon eller finpuss).
  • Vær åpen for kommentarene de andre medlemmene av skrivegruppa gir. Husk at de har lagt arbeid i å forstå teksten din.
  • Lytt, og skriv ned kommentarene i stedet for å argumentere eller forsvare deg. Selv om du ikke er enig i kommentarene, gjenspeiler de en leseropplevelse som du kan ta hensyn til i det videre arbeidet. Det nye utkastet blir ditt svar.
  • En tekst kan alltid bli bedre. Når teksten din blir lest av andre, får du et større perspektiv på muligheter i teksten din.
  • Det er du som bestemmer over din tekst. Ta hensyn til kommentarene du mener er relevante, og overse resten.

Avtal å møtes jevnlig, og møt alltid forberedt. Som medlem av en skrivegruppe får du en uvurderlig drahjelp i oppgavearbeidet. Og når innlevering står for døra, vet du hvor du kan henvende deg for å få en siste gjennomlesning.

Studenter diskuterer tekstene sine
Foto: Simen Kjellin/UiO
Oppdatert: 2. juli 2020