Harvard
Harvard-stil er en fellesbetegnelse for referanser hvor forfatter og årstall plasseres i parentes i teksten. Det finnes ingen offisiell manual for Harvard-stil, men ulike varianter er brukt innenfor mange fagområder. Søk & Skrivs norske versjon fra 2019 bygger på manualen
Pears, R. og Shields, G. (2019) Cite them right. 11. utg. London: Red Globe Press.
Enkelte fag, som for eksempel biologi, inkluderer sidetall kun ved direkte sitat og ikke etter parafrasering. Det er derfor viktig å undersøke refereringspraksis for ditt fag. For andre varianter av parentesreferanser se APA, Chicago og MLA.
Les mer om sitering og kildehenvisninger og/eller se eksemplene nedenfor.
Referanselisten
- Referansene ordnes alfabetisk etter førsteforfatters etternavn.
- Har en forfatter skrevet flere verk, ordnes de etter publikasjonsår (eldste først).
- Har en forfatter skrevet flere verk fra samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
- Tittel for enkeltstående verk kursiveres, mens titler for tekster som inngår i et større hele (kapitler i bøker, artikler i tidsskrift) står i vanlig skrift.
Forkortelser
I eksempelsamlingen nedenfor brukes norske forkortelser. Alternativt kan du velge latinske standardforkortelser, men vær konsekvent i ditt valg. Harvard støtter ikke bruk av ibid og op.cit.
Bøker
Bok
Kilden i teksten
Bok med en til tre forfattere:
(Etternavn og Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Bok med fire eller flere forfattere:
(Første forfatters etternavn mfl., årstall, eventuelt sidetall)
Eksempel
Eriksen og Nielsen (2013, s. 14) hevder at …
Et alternativ til «s.» for å henvise til side er å bruke kolon: Eriksen og Nielsen (2013:14) hevder at …
Kilden i referanselisten
Bok med en til tre forfattere:
Etternavn, N.N, Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver.
Bok med fire eller flere forfattere:
Etternavn, N.N. mfl. (årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver.
Eksempel
Eriksen, T.H. og Nielsen, F.S. (2013) A history of anthropology. 2. utg. London: Pluto Press.
I EndNote
Bok: Legges inn som «book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher.
Flere eksempler
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt mfl., 2012, s. 35) bestemmer hvilken …
Nortvedt, M.W. mfl. (2012) Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. 2. utg. Oslo: Akribe.
E-bok
E-bøker som er elektroniske kopier av trykte bøker, kan føres opp på samme måte som trykt bok.
Kilden i teksten
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N., (årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver. URL/DOI/plattform (lesedato).
Allen, J. (2019) The Productive Graduate Student Writer: How to Manage Your Time, Process, and Energy to Write Your Research Proposal, Thesis, and Dissertation and Get Published. Sterling, Virginia: Stylus Publishing. Hentet fra: http://search.ebscohost.com.ezproxy.uio.no/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=2182551&site=ehost-live (Lest 21 June 2020).
I EndNote
Bok: Legges inn som «book».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher.
Kapittel i redigert bok
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Skolen kan sees på som et prisme (Engen, 2010, s. 122).
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. (årstall) Kapitteltittel, i Redaktør, N.N. og Redaktør, N.N. (red.) Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver, sidetall for kapittelet.
Engen, T.O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene, i Lund, A.C.B. og Moen, B.B. (red.) Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 121–139.
I EndNote
Legges inn som «Book Section».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages.
Avhandling - doktor/master (publisert)
Utgivelsessted tas med dersom det ikke er en del av universitetets eller høgskolens navn.
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
Sætre (2009, s. 21) viser i sin avhandling …
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel. Type akademisk avhandling. Sted: Universitet/Høgskole.
For elektronisk utgave legges til: Tilgjengelig fra: https://URL (Hentet: dato).
Sætre, A. (2009) Dysleksi og selvoppfatning: en kvalitativ intervjuundersøkelse. Doktoravhandling. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
I EndNote
Legges inn som «Thesis».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Thesis Type.
Flere eksempler
Det er mange ulike stoffer som påvirker synapsens funksjon (Hagenes, 2012, s. 8).
Hagenes, M. (2012) Fysioterapi til MS-pasienter i palliativ fase: fra rehabilitering til dehabilitering. Masteroppgave. Universitetet i Tromsø. Tilgjengelig fra: https://munin.uit.no/handle/10037/4530 (Hentet: 8. mai 2019).
Artikler
Tidsskriftartikkel
DOI oppgis om artikkelen har det. Nettadresse/URL oppgis bare for artikler som kun er tilgjengelig på nett, og om DOI ikke finnes. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres. Ved bruk av DOI utelates hentet-dato.
Kilden i teksten
(Etternavn, Årstall, eventuelt sidetall)
Rutinene er lagt om etter erfaringer fra ulykker (Dyregrov og Straume, 2003, s. 99).
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (årstall) Artikkeltittel, Tidsskriftets tittel, årgang(hefte, måned eller årstid) (hvis det er oppgitt), sidetall.
Dyregrov, A. og Straume, M. (2003) Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer: erfaringer fra «Sleipnerulykken». Tidsskrift for norsk psykologforening, 40(2), s. 92–101.
I EndNote
Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som «Journal article».
Artikkel hentet fra internett: Legges inn som «Electronic article».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, Doi (eller ev. URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).
Flere eksempler
Studier viser at … (Strømsø mfl., 2007, s. 275).
Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication, Journal of computer assisted learning, 23(3), s. 271–282. doi: 10.1111/j.1365-2729.2007.00221.x
Avisartikkel
Kilden i teksten
(Forfatter/redaktør, årstall)
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006).
Kilden i referanselisten
Elektronisk avis:
Etternavn, N.N. (årstall) Artikkeltittel, Avis, dato. Tilgjengelig fra: https://url (Hentet: dato).
Papiravis:
Etternavn, N.N. (årstall) Artikkeltittel, Avis, dato, eventuelt del, sidetall.
Thuen, F. (2006) Utroskapens pris, Bergens Tidende, 12. oktober. Tilgjengelig fra: https://www.bt.no/meninger/kronikk/Utroskapens-pris-1819069.html (Hentet: 17. januar 2015).
I EndNote
Legges inn som «Newspaper article».
Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date.
Flere eksempler
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006).
Thuen, F. (2006) Utroskapens pris, Bergens Tidende, 12. oktober, del 2, s. 12.
Nettsider / elektroniske dokumenter
- Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
- Ved nettsider uten forfatter, hvor artikkelen er en del av et større nettsted, oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
- Dersom nettsiden ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal teksthenvisningen oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan gjenfinnes i referanselisten.
- Dersom nettadressen til et dokument er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
- Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikka ta med denne i referanselisten:
Kilden i teksten
(Forfatter/Redaktør/Organisasjon, årstall)
… (Espeland og Tuv, 2019).
Kilden i referanselisten
Forfatter/redaktør/organisasjon (årstall) Tittel. Tilgjengelig fra: https://url (Hentet: dato).
Espeland, J. og Tuv, N. (2019) Slik måler SSB ulikhet. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/slik-maler-ssb-ulikhet (Hentet: 10. mai 2019).
I EndNote
Legges inn som: «Web page»
Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Access Date, Access Year, URL.
Merknad
Om ingen forfatter kan identifiseres, flyttes tittelen til forfatterfeltet i både teksthenvisning og referanse.
Flere eksempler
Røde Kors (u.å.) tilbyr undervisning …
Røde Kors (u.å.) Opplevelsessenteret Den hvite bussen. Tilgjengelig fra: https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/ (Hentet: 29. september 2015).
Artikkel i elektronisk leksikon med forfatter
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall)
(Heflin, 2015)
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. (årstall for siste oppdatering) Oppslagets tittel, i Oppslagsverk. Tilgjengelig fra: https://url (Hentet: dato).
Heflin, M.T. (2015) Geriatric health maintenance, i UpToDate. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/ (Hentet: 20. september 2015).
I EndNote
Legges inn som: «Electronic Book Section»
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Book Title, URL og Access Date.
Artikkel i elektronisk leksikon uten forfatter
Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der oppslaget er publisert kan identifiseres.
Kilden i teksten
(Artikkeltittel, årstall)
I begrepet universell utforming ligger flere prinsipper (Universell utforming, 2015).
Kilden i referanselisten
Artikkeltittel (Årstall for siste oppdatering) i Oppslagsverk. Tilgjengelig fra: https://url (Hentet: dato).
Universell utforming (2015) i Wikipedia. Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Universell_utforming (Hentet: 3. september 2015).
I EndNote
Legges inn som: «Web Page»
Fyll ut feltene: Author (artikkeltittel), Year, Title (navn på oppslagsverket), URL.
Artikkel i trykt leksikon med forfatter
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall, eventuelt sidetall)
… ble født i 1860 (Risa, 2003, s. 405).
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i Tittel på leksikon: Volumtittel. Utgave. Utgivelsessted: Forlag, sidetall.
Alternativt:
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel på artikkel, i Tittel på leksikon (volumnummer). Utgave. Utgivelsessted: Forlag.
Risa, G. (2003) Munthe, Margrethe, i_ Norsk biografisk leksikon: Bind 6 Lassen–Nitter_. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 405.
I EndNote
Legges inn som: «Encyclopedia»
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Editor, Encyclopedia Title, City, Publisher.
Offentlige kilder
Læreplaner
Utdanningsdirektoratet (2021) har gitt føringer for hvordan læreplaner skal siteres: Hvordan referere til læreplanene?. Eksemplene under følger retningslinjene fra direktoratet og tegnsetting for Harvard.
Kilden i teksten
(Organisasjon, årstall, evt. sidetall)
… (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).
Kilden i referanselisten
Organisasjon (årstall) Tittel (evt. kode). Informasjon om forskrift. Hentet fra https://…
For overordnet del skriver du: Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
For læreplan i fag skriver du: Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del –verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-forgrunnopplaringen/id2570003/
Flere eksempler
Et kompetansemål i 2. klasse er å «kunne sette ord på egne følelser og meninger» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 6)
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplanen i norsk (NOR1-05). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning.
xxx (2017) Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver.
Lover
I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.
Kilden i teksten
(Lovens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
I helsepersonelloven (1999, § 6) blir det slått fast at …
Kilden i referanselisten
Lovens kortnavn. Lovens fullstendige navn_._
Helsepersonelloven. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
I EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som «Gouvernment document».
Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven).
Fra internett: Legges inn som: «Web page»
Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven), Access Date og Access Year, URL.
Forskrifter
Kilden i teksten
(Forskriftens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf)
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse (Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, 2010, § 1).
Kilden i referanselisten
Forskriftens kortnavn. Forskriftens fulle navn.
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning. Forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. og 5.-10. trinn.
I EndNote
Fra trykte kilder: Legges inn som «Gouvernment document».
Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven).
Fra internett: Legges inn som: «Web page»
Fyll ut feltene: Author (korttittelen til loven), Year, Title (full tittel på loven), Access Date og Access Year, URL.
Meldinger og proposisjoner til stortinget
Eksemplene nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i «Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger». Blant annet anbefaler de å utelate et dokuments nettadresse ettersom den over tid kan bli endret.
F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå «Melding til Stortinget» (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter «Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)», forkortet (Prop. nr. L). Les mer her.
Kilden i teksten
(St.meld. nr. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
(Meld. St. x (Sesjon), eventuelt sidetall)
Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90).
Kilden i referanselisten
St.meld. nr. x (Sesjon). Tittel på stortingsmelding.
Meld. St. x (Sesjon). Tittel på stortingsmelding.
St.meld. nr. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid. :::
Flere eksempler
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14).
Meld. St. 13 (2012–2013). Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.
Loven skal fremme bærekraftig utvikling (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), s. 6).
Ot.prp. nr. 32 (2007–2008). Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen).
I EndNote
Legges inn som «Government document».
Fyll ut feltene: Author (St. meld nr. med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.
Norges offentlige utredninger (NOU)
Kilden i teksten
(NOU årstall: nr., eventuelt sidetall)
Nytte og relevans ivaretas best (NOU 1999: 13, s. 45) …
Kilden i referanselisten
NOU årstall: nr. Tittel.
NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge.
I EndNote
Legges inn som «Government document».
Fyll ut feltene: Author (NOU-nummerering med komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Place Published, Publisher.
Rapport/serie/retningslinje
De forskjellige dokumentene kan ha ulik tegnsetting for angivelse av nummer. Velg samme betegnelse som er brukt på den publikasjonen du skal henvise til. Ved henvisning til et elektronisk dokument, tas nettadressen med. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.
Kilden i teksten
(Forfatter, årstall, eventuelt sidetall)
(Folkehelseinstituttet, 2006, s. 8)
Kilden i referanselisten
Forfatter (årstall) Tittel. Rapport nr. /serie nr. / retningslinje nr. Sted: Utgiver.
Folkehelseinstituttet (2006) Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. Smittevern 15. Oslo: Folkehelseinstituttet.
I EndNote
Fylles ut som «Report»
Fyll ut feltene: Author, Year, Title, Series Title, Report Number, Place Published, Institution, Access Date, URL.
Flere eksempler
(Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening, 2009, s. 8)
Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening (2009) Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende kvinner: forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte. IS-1677. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/ (Hentet 26. september 2015).
Annet
Hellige skrifter og klassiske tekster
Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Noen tekster deles inn i nummererte kapitler, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ofte ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. Informasjon om oversettelse/gjendikting bør oppgis i referansen, helst med samme ordlyd som i boken. I siteringen bør det synliggjøres dersom du henviser til en nyere oversettelse. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta med i referanselisten. En del tekster blir referert til med standardforkortelser. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger.
Kilden i teksten
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
I Shakespeares skuespill Hamlet (2002, 4. akt, 2. scene) …
Kilden i referanselisten
Shakespeare, W. (2002) Hamlet: prins av Danmark. Gjendiktet av Øyvind Berg. Oslo: Kolon forlag.
I EndNote
Legges inn som «Classical Work».
Fyll ut feltene: Attribution, Year, Title,Translator, Place Published, og Publisher.
Flere eksempler
I Platons dialog (1928, avsnitt 6) kommer det fram at …
Platon (1928) Faidon. Umsett frå gresk ved S. Dalan. Oslo: Det norske samlaget.
I Homers diktverk Iliaden (1994, annen sang, 140-77) sier Atene at …
Homer (1994) Iliaden. Oversatt av P. Østbye. 3. utg. Oslo: Aschehoug.
Upublisert materiale
Kilden i teksten
(Forfatter, årstall)
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010).
Kilden i referanselisten
Forfatter, N.N. (årstall) Tittel. Institusjon, Sted (hvis tilgjengelig). Upublisert.
Utaker, A. (2010) Det perseptuelles antropologi: persepsjon og bilder som filosofisk problem. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen. Upublisert.
I EndNote
Legges inn som «Unpublished Work».
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Series Title, Place Published, Publisher, Institution, Type of Work
Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall)
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting, Florsheim og Huang, 2008).
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel [manuskript innsendt for publisering].
Ting, J.Y., Florsheim, P. og Huang, W. (2008) Mental health help-seeking in ethnic minority populations [manuskript innsendt for publisering].
I EndNote
Legges inn som: Electronic Article
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Ikke antatt)
Manuskript under publisering, antatt (in press)
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall)
Ifølge Briscoe (2009), så er det slik at …
Kilden i referanselisten
Etternavn, N.N. (årstall) Tittel. Antatt for publisering i Tidsskriftets tittel.
Briscoe, R. (2009) Egocentric spatial representation in action and perception. Antatt for publisering i Philosophy and phenomenological research.
I EndNote
Legges inn som: Electronic Article
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Periodical Title, Type of Work (Antatt)
Personlig kommunikasjon
Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post, en telefonsamtale m.m. Du må alltid innhente tillatelse fra samtalepartneren før du refererer til noe som er kommet fram via personlig kommunikasjon. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten, men den skal ikke inkluderes i referanselisten fordi informasjonen ikke kan hentes fram igjen. Henvisningen bør inneholde navn og tittel/rolle til samtalepartneren. I tillegg bør det komme fram i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted, samt eksakt dato.
Kilden i teksten
Fullt navn, tittel/rolle (type kommunikasjon/kontekst, dato)
Ifølge Ole Olsen, professor i semantikk ved Universitetet i Bergen (personlig diskusjon på hans kontor, 22. mars 2015) …
Podcast
Kilden i teksten
(Etternavn, årstall)
Furuseth og Kjøs, og Rashidi (2020) snakker om at unge sliter med …
Kilden i referanselisten
Etternavn,N.N. (årstall). Tittel. [podcast] Tittel podcastserie. Tilgjengelig fra: http://url (Hentet: dato).
Furuseth,C.K, Kjøs, P. og Rashidi, K. (2020). Hva er lykke? [podcast] God bedring. Tilgjengelig fra: https://radio.nrk.no/podkast/god_bedring/ (Hentet: 15. juni 2020).
I EndNote
Legges inn som: Podcast
Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title of Podcast, Title of show, Type, URL, Access Date,
Kompendier
Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.
Forkortelser
Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes om den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes:
(Norges rikskringkasting [NRK], 1999)
Deretter:
(NRK, 1999)
Sekundærkilder
Begrepet sekundærkilder brukes om en kilde man har lest, men som viser til et annet verk. Det man har lest er en forfatters sitering eller gjenfortelling av et faglig innhold som kommer fra en annen. Det beste er å bruke originalkilden i størst mulig grad. Om du likevel bruker sekundærkilden, så vær oppmerksom på at det bare er denne som skal oppgis i referanselisten på slutten av oppgaven. Originalkilden skal oppgis i henvisningen på følgende måter:
… ifølge Miller referert i Nortvedt (2008, s. 40).
Det blir det samme om du setter hele henvisningen inne i parentesen:
… ifølge ham (Miller, referert i Nortvedt, 2008, s. 40).
