# Chicago forfatter-år

Chicago-stilen finnes i to varianter, forfatter-årstallsstil, som vi presenterer her (også kalt Chicago B), og fotnotestil.
Denne framstillingen er basert på The Chicago Manual of Style. 17. utg.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

# Referanselisten

  • I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form.
  • Referanselisten skal skrives med forfatterne alfabetisk ordnet.
  • Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter. Navnet til førsteforfatter skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skrives Fornavn Etternavn.
  • Når du har flere verk av samme forfatter etter hverandre, erstattes forfatterens navn med en lang tankestrek —.
  • Når du har flere verk av samme forfatter skal de ordnes etter publikasjonsår, i stigende rekkefølge (det eldste først).
  • Har en forfatter utgitt flere arbeider i samme år ordnes de alfabetisk, og merkes med a, b, c etc. etter årstall både i teksten og i referanselisten.
  • Ved flere enn tre forfattere nevnes kun førsteforfatter, etterfulgt av et al. (et alia = lat. og andre) i løpende tekst. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første sju, etterfulgt av et al.
  • Bruk hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn (se eksempler under).

# Bøker

# Bok

Kilden i teksten

(Forfatter årstall, evt. sidetall) eller Forfatter (årstall, sidetall)

«Å skrive med stil er å drive med noe i retning av høytskriving», ifølge Johansen (2003, 43).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.

Johansen, Anders. 2003. Samtalens tynne tråd: Skriveerfaringer. Oslo: Spartacus.

I EndNote

Legges inn som «Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher

# E-bok

Dersom boken har DOI-nummer, brukes dette fremfor URL. Chicago-stilen krever ikke at «Hentet fra» skal oppgis for e-bøker med mindre publiseringsår mangler.

Kilden i teksten

(Forfatter årstall, evt. sidetall)

God, vitenskapelig skriving følger vanlige prinsipper for historiefortelling (Schimel 2012)

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag. DOI, URL eller plattform.

Schimel, Joshua. 2012. Writing science: How to write papers that get cited and proposals that get funded, Oxford: Oxford University Press. EBSCOhost e-books.

I EndNote

Legges inn som «Electronic Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, URL.

# Bok med flere forfattere

Kilden i teksten

(Forfattere årstall, eventuelt sidetall)

Se også retningslinjer for flere forfattere øverst på denne siden under Referanselisten

Studenter vegrer seg ofte for å omarbeide tekstutkast utover å rette opp spesifikke feil (Øyen og Solheim 2013, 9).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.

Øyen, Simen A. og Birger Solheim. 2013. Akademisk skriving: En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm.

I EndNote

Legges inn som «Book».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn), Year, Title, Place Published, Publisher

# Oversatt bok

Kilden i teksten

(Forfatter årstall)

… skildret i romanen Kelterens drøm (Vargas Llosa 2012).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.

Vargas Llosa, Mario. 2012. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal.

I EndNote

Legges inn som «Book». Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher, Translator

# Kapittel/artikkel i redigert bok

Kilden i teksten

(Forfatter årstall, evt. sidetall)

«Det er derfor gode forfattere også er gode lesere» (Moi 2019, 19).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Kapitteltittel.» I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidespenn for kapittel. Utgiversted: Forlag.

Moi, Toril. 2019. «Å skrive er å tenke». I Min Metode: Om Sakprosaskriving, redigert av Kristine Isaksen og Hans Petter Blad, 15–23. Oslo: Cappelen Damm.

I EndNote

Legges inn som «Book Section».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Editor (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Book title, Place published, Publisher, Pages.

# Bok i flerbindsverk

Kilden i teksten

(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)

… dokumentert på grunnlag av kildevalget … (Imsen og Sandnes 1995, 249).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. Tittel. Bind nummer av Hovedtittel, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.

Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. 1995. Avfolkning og union: 1319–448. Bind 4 av Norges historie, redigert av Knut Mykland. Oslo: Cappelen.

I EndNote

Legges inn som «Book». Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, Publisher Volume, Editor / Series Editor, Series Title

# Avhandling – doktor/master (publisert)

Kilden i teksten

Forfatter (årstall)

Langeland (2007) analyserer maskulinitetsframstillinger i sport og populærkultur.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel.» Type avhandling, Institusjon.

Langeland, Fredrik. 2007. «Harde kropper: en kulturvitenskapelig analyse av maskulinitetskonstruksjoner i Dagbladets Sportsmagasinet.» Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

I EndNote

Legges inn som «Thesis».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Place Published, University, Degree (her legges også institusjonen inn).

# Artikler

# Artikler i tidsskrift (trykt og elektronisk)

Kilden i teksten

(Forfatter årstall, eventuelt sidetall)

… som Hagen påpeker (2011, 38).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel.» Tidsskrifttittel Årgang (Nummer): Sidespenn for kapitlet. Eventuelt URL/DOI.

Hagen, Erik Bjerck. 2011. «Litteraturvitenskap som litteraturkritikk.» Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 14 (1): 34–41. https://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03.

I EndNote

Artikkel fra trykt tidsskrift: Legges inn som «Journal article».

Artikkel hentet fra internett: Legges inn som «Electronic article».

Fyll ut feltene: Author (trykk «enter» mellom hvert navn hvis flere), Year, Title, Journal, Volume, Issue, Pages, DOI (eller evt URL hvis hentet fra internett, men DOI er å foretrekke).

Flere eksempler

Turgåing ble viktig i nasjonalromatiske bevegelser (Ween og Abram, 156).

Ween, Gro og Simone Abram. 2012. «The Norwegian Trekking Association: Trekking as Constituting the Nation.» Landscape Research 37 (2): 155–171. https://doi.org/10.1080/01426397.2011.651112.

# Avisartikler

Fra aviser kan vi sitere nyhetsartikler, ledere, kronikker, annonser m.m. Hvis du siterer fra den trykte papiravisen, erstatter du URL med sidetall som eksemplene under viser.

Hvis du har hentet artikkelen elektronisk fra et nyhetsarkiv som krever abonnement, kan du vurdere å sette databasens navn fremfor URL til slutt.

Noen artikler oppgir ikke forfatter/journalist. Da setter du i stedet avisens navn i forfatterfeltet, og bruker dette som forfatter i forbindelse med sitatet.

Kilden i teksten

(Forfatter årstall, eventuelt eventuelt sidetall)

… seks gonger så mange som i 2000 (Todal 2019).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel.» Avistittel, dato. URL.

Todal, Per Anders. 2019. «Lokkemenn i norske hamner.» Dag og Tid, 21. juni, 2019. https://www.dagogtid.no/samfunn/lokkemenn-i-norske-hamner-6.3.11560.aa1e742add.

Todal, Per Anders. 2019. «Lokkemenn i norske hamner.» Dag og Tid, 21. juni, 2019. Atekst.

I EndNote

Legges inn som «Newspaper article».

Trykt artikkel: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, og Issue date.

Artikkel på nett: Fyll ut feltene: Reporter, Year, Title, Newspaper, Pages, Issue date og URL.

# Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Generelle leksika og oppslagsverk som ordbøker blir ofte nevnt i en parentes i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) og oppgi publiseringsdato, evt dato for nedlasting. Hvis du ønsker å gi full referanse, se eksempel under.

Kilden i teksten

(Tittel på oppslagsverk, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato)

… og det er påvist at Locke arbeidet med toleranseproblemet i en årrekke (The Internet Encyclopedia of Philosophy, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august, 2019).

Kilden i referanselisten

Tittel på oppslagsverk, s.v. «Artikkeltittel,» lest dato, URL/DOI.

The Internet Encyclopedia of Philosophy, s.v. «John Locke (1632–1749),» lest 19. august 2019, https://www.iep.utm.edu/locke/.

# Artikkel i trykt leksikon

Generelle oppslagsverk blir ofte bare nevnt i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Hvis du har konsultert en utgave som ikke er den første, bør du oppgi hvilken. For oppslagsverker som i mindre grad er allment kjent eller utbredt (og ved tvil) bør du oppgi fullstendig referanse med publiseringsdata. For artikler uten oppgitt forfatter, henvis til oppslagsordet markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For artikkel med oppgitt forfatter, se eksempel under.

Kilden i teksten

Forfatter («Artikkeltittel»)

Som Pentikäinen viser («Finnish Religions»).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tittel på oppslagsverk, utg., bd., utgiversted, årstall.

Pentikäinen, Juha. «Finnish Religions.» Encyclopedia of Religion, 2. utg., bd. 5, Detroit, 2005.

# Nettsider

# Nettside uten forfatter

Kilden i teksten

(Nettsted årstall).

De politiske partiene i Norge mottok i 2017 nærmere en halv milliard kroner i offentlig støtte (Statistisk sentralbyrå 2018)

Kilden i referanselisten

Tittel på nettsted. Årstall. «Artikkeltittel.» Oppdatert dato. URL/DOI.

Statistisk sentralbyrå. 2018. «Finansiering av politiske partier.» Oppdatert 13. september, 2018. https://www.ssb.no/valg/statistikker/partifin.

I EndNote

Legges inn som: «Web page»

Fyll ut feltene: Author (institusjonsnavnet med komma etter for å hindre invertering), Year, Title, Access Date, Access Year, URL.

# Nettside med forfatter

Kilden i teksten

(Forfatter årstall)

I gjennomsnitt har utdanningsnivået over tid blitt langt høyere for kvinner enn for menn (Grindheim 2019).

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel.» Nettsted. URL/DOI.

Grindheim, Jan Erik. 2019. «Hvorfor stemmer menn blått og kvinner rødt?.» Civita. https://www.civita.no/2019/07/25/hvorfor-stemmer-menn-blatt-og-kvinner-rodt.

I EndNote

Legges inn som: «Web page»

Fyll ut feltene: Author (trykk enter mellom hvert navn hvis flere, hvis institusjonsnavn skriv komma til slutt for å unngå invertering), Year, Title, Last Update Date, Access year, URL.

Chicago-stilen krever ikke lesedato for nettsider når publiseringstidpunkt er oppgitt. Hvis du likevel vil legge til denne opplysningen, plasseres den rett før URL.

# Visuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nettet holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra.

Denne kildeinformasjonen kan vanligvis gis i selve teksten fremfor i referanselisten. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, dato eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto, olje på lerret, silketrykk), (for kunstverker:) størrelse, inventarnummer, eier,  eventuell nedlastingsinformasjon.

# Foto

Kilden i teksten

Oppgi en billedtekst under verket med henvisning til kunstner og rettighetshaver.

Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden: St. Hans Strædet, ca. 1920. Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL.

Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet. Ca. 1920. Foto. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434.

# Reproduksjon av kunstverk

Kilden i teksten

Kildehenvisningen er i billedteksten.

Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Medium. Størrelse. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Evt. fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. dato for nedlasting og URL.

Munch, Edvard. Skrik. 1893.Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2. februar 2013. https://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939.

# Digitale bilder/film

Kilden i teksten

(Opphavsperson, årstall)

Som visualisert av ArkikonAS (2011).

Kilden i referanselisten

Opphavsperson Etternavn, Fornavn (evt. navn på produksjonsselskap e.l.). «Tittel.» Medium. Evt. andre opplysninger. Dato. URL eller DOI.

ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver.1.» Video. Work in progress. 6:04. 31. august 2011. https://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8&feature=related.

# Musikk/Auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, verktittel (i kursiv eller anførselstegn), navn på plateselskap/utgiver, nummer som skal identifisere innspillingen, medium, opphavsrettsdato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten de opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato for nedlasting samt URL eller DOI.

Har du mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

Kilden i teksten

(Komponist, evt. utøver årstall for utgivelse)

…i en moderne jazzversjon av «Seterjentens Søndag» (Bull, spilt av Dag Arnesen trio 2007).

Kilden i referanselisten

Komponistens Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel på komposisjon». Fornavn Etternavn på utøver(e), instrument. Tittel på album. Plateselskap. Lydformat.

Bull, Ole. 2007. ”Sæterjentens søndag”. Dag Arnesen trio: Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, slagverk, perkusjon. Norwegian song. Resonant Music. CD.

# Offentlige kilder

# Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler The Blue Book: a Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.

Kilden i teksten

(Lov korttittel, paragraf, årstall)

… slik det formuleres i lovteksten (Introduksjonsloven, § 3, 2003).

Kilden i referanselisten

Lovens korttittel. Lovens fulle tittel av dato nr. Evt. nettadresse.

Introduksjonsloven. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 nr.80. https://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html.

# Forskrifter

Kilden i teksten

(Forskrift korttittel, paragraf, årstall)

… slik det også er fastslått i gjeldende forskrifter (Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 10, 2011).

Kilden i referanselisten

Forskriftens kortittel. Forskriftens fulle tittel. Fastsatt ved kgl. res. dato. Evt. nettadresse.

Forskrift om habilitering og rehabilitering. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Fastsatt ved kgl. res. 16.desember 2011. https://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html.

# Stortingsmeldinger og proposisjoner

Kilden i teksten

(Departement årstall, eventuelt eventuelt sidetall)

… slik det også nevnes i Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008, 31).

Kilden i referanselisten

Departement. «Tittel på stortingsmelding.» St. meld. nr. (sesjon dvs. årstall) Utgiversted: Utgiver, årstall. URL/DOI.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Arbeidsinnvandring.» St. meld. nr. 18 (2007–2008). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008. https://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744.

# Norges offentlige utredninger (NOU)

Kilden i teksten

(NOU årstall: nr, eventuelt sidetall)

Som påpekt i utredningen (NOU 2011: 18, 25)…

Kilden i referanselisten

NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastningsinformasjon.

NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064.

# Annet

# Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi sted i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.

Kilden i teksten

I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.

# Upublisert manuskript

Henvisningen til et upublisert manuskript inneholder forfatternavn, kommentaren upublisert manuskript og årstall. I referanselisten skal manuskriptets tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Føy også til datoen for den versjonen du har konsultert og hva slags format manuskriptet da forelå i. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

Kilden i teksten

(Etternavn, upublisert manuskript, årstall)

(Trille, upublisert manuskript, 2012)

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert manuskript, dato år. Filtype.

Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Upublisert manuskript, sist endret 10. november 2012. Microsoft Word-fil.

# Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Hvis en bok eller en artikkel er antatt, kan kommentaren «under publisering» erstatte årstallet i henvisningen. Oppgi sidetall hvis tilgjengelig og relevant. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes i referanselisten, markert med «forventet publisering» (for eksempel våren 2016). For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta for eksempel med årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

Kilden i teksten

(Etternavn, under publisering)

(Trille, under publisering)

Kilden i referanselisten

Etternavn, Fornavn. Under publisering. «Tittel.» Utgiversted: Tidsskrift.

Trille, Lille. Under publisering. «Stort og smått i eggebransjen.» Andeby: Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler.

# Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende. Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i en parentes i den løpende teksten, ikke i referanselisten.

Kilden i teksten

… månen er en gul ost (Ola Nordmann, personlig kommunikasjon i e-post, 17. april 2000).

# Arkivmateriale

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten og inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

Kilden i teksten

(Forkortelse for kilde, evt. nr. evt. årstall, evt. sidetall e.l.)

Ifølge opptegnelsene i panteboken (BPB, 1, nr. 1, 1680–84, pag.222)

Kilden i referanselisten

Institusjon. Kilde, opphavsperson, kildetype, evt. sideanvisning / andre opplysninger. Årstall.

Statsarkivet i Bergen. Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen, Pantebok 1. 1680–1684).

# Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

# Flere eksempler

For flere eksempler kan du gå til den elektroniske utgaven av Chicago manual of style online (forutsetter at din institusjon har abonnement)

# Henvisninger i teksten

  • Hvis forfatterens navn ikke nevnes i setningen, setter du forfatterens etternavn og årstall i parantes.
  • Bruker du forfatternavnet i setningen, er det tilstrekkelig å bare sette årstall i parentesen.
  • Har du hentet informasjon fra en bestemt side, viser du dette med sidetall etter årstallet.
  • Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.
  • Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle etternavnene hver gang du henviser til den i teksten.
  • For kilder med mer enn tre forfattere skrives kun førsteforfatterens etternavn og «et al.».
  • Hvis det er flere forfattere med samme etternavn skal du oppgi initialer.
  • Hvis du henviser til eller siterer fra samme side i samme verk flere ganger etter hverandre, kan parentesen plasseres etter siste henvisning, eller på slutten av avsnittet, før siste punktum.
  • Når du henviser til eller siterer fra ulike sider i samme verk er det ikke nødvendig å gjenta forfatternavn og årstall i flere påfølgende henvisninger. Oppgi forfatter, årstall, og side i første parentes, deretter bare sidetall.

# Sitat

Et direkte sitat hentet fra en annen forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, årstall og sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn. Lengre sitater markeres med innrykk, men ikke anførselstegn.

Når du selv oversetter et sitat skal dette markeres i parentes etter sidehenvisningen. Hvis du ønsker å inkludere originalsitatet, bør det plasseres i en note, eller eventuelt til sist i parentesen.

# Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt fram i kilden.

# Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. I teksten skal du da vise til både verket som du har lest og den referansen du leste om i verket. For eksempel har du lest om Winnicott i boken til Solomon: «Winnicott referert i Solomon (2001) viser til …». I referanselisten setter du bare opp det verket du har lest, i dette tilfellet Solomon.

# Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle henvisninger. Forkorting kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Da skrives hele navnet første gang, med forkortelsen i hakeparentes:

(Norsk rikskringkasting [NRK] 1999)

Ved annen gangs og senere henvisninger: (NRK 1999)

Oppdatert: 1. juli 2020