S&S » Lesing » Lesemåter
Skriv ut

Lesemåter

Det finnes ulike måter å lese på. Hvordan vi leser avhenger av hva vi leser, men også av formålet med lesingen. Vi leser en roman på en annen måte enn en innføring i statistikk, men vi leser også en roman på en annen måte dersom vi skal lage en litterær analyse av den, enn hvis vi bare leser den.

Når du leser en roman som underholdning lever du deg inn i fortellingen, blir kjent med personene, og er spent på hvordan det vil gå dem. Hvis du skal analysere en roman leser du målrettet ut fra bestemte spørsmål til teksten: Hvordan er fortellingen bygget opp? Hvordan blir personene introdusert og beskrevet? Hva slags språklige virkemidler tas i bruk? Hva slags roman er det?

Mål for lesingen

  • Hvis målet ditt er å skaffe deg generelle kunnskaper om et nytt fag eller tema, så leser du i bredden mer enn i dybden. Du studerer pensumlisten, orienterer deg i faglitteratur (bøker, artikler, kompendier), går på biblioteket og oppsøker relevante nettsider.
  • Du kan også ha glede av å lese i bredden i den innledende fasen av arbeidet med en oppgave, enten du har en oppgitt problemstilling eller skal formulere din egen.
  • Hvis målet er å bruke det du leser i skrivingen av en oppgave, må du lese fokusert. Du ser etter stoff som har  direkte relevans for oppgavens tema og problemstilling. Du spør: Kan jeg bruke det jeg leser nå, til å skrive denne oppgaven? Du leser i dybden og går i aktiv dialog med det du leser.
  • Det er uansett viktig å forholde seg aktivt til tekstene du leser. Å studere dreier seg både om å tilegne seg kunnskap og å anvende den.
  • Ikke alle tekster er like gode, og ikke alle tekster er relevante for deg. Mer om dette finner du under kildevurdering. En viktig del av studiene dreier seg om å øve seg i å forholde seg kritisk og selvstendig, ikke bare til det teksten handler om, men også til teksten selv. Når du leser pensum, kan det være nyttig å spørre seg: Hvorfor har jeg denne teksten på pensum? Hva er det som er viktig med denne teksten, siden den er havnet på pensumlisten? Hva er forbindelsen mellom denne teksten, emnebeskrivelsen og resten av pensumlitteraturen?

Å lese en tekst på flere måter

Det fins ingen fasit for hvordan en får best mulig utbytte av en tekst. Lesere er forskjellige. Men generelle råd fins: Øv deg i å bli en aktiv leser. Forsøk å variere måten du leser på. En anbefalt fremgangsmåte er å lese samme tekst i tre omganger, på tre ulike måter.

Å lese en tekst i tre omganger

  • Å orientere seg i teksten. Få et første overblikk over teksten, finn ut hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer overskrifter, mellomtitler, sammendrag og referanseliste. Hvis det er en bok: studer innholdsfortegnelse, forord, emneregister, personregister, baksidetekst og annet som beskriver teksten. Les eventuelt noen avsnitt her og der, for eksempel første og siste avsnitt i en artikkel, eller åpningene på de ulike kapitlene i en bok. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.
  • Å lese hurtig gjennom teksten. Neste skritt er å lese gjennom teksten. Begynn med å lese gjennom hele teksten – uten å ta notater eller skrive i margen, bortsett  fra eventuelt noen små merker (streker, prikker, utropstegn) her og der, hvis det er noe du biter deg spesielt merke i. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både en og to ganger.
  • Å lese teksten grundig. Fordyp deg i teksten. Nå leser du for å forstå mest mulig av teksten. Finn fram penn og papir eller elektronisk notatverktøy, og ta notater mens du leser. I løpet av semesteret kan du bygge deg opp et «notatarkiv» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen, når du skal skrive oppgaver, eller når du får bruk for å minne deg selv om hva du var gjennom i et tidligere semester. Dessuten får du et svært konkret formål med lesingen her og nå: Å utvide arkivet. Det kan i seg selv være motiverende for lesingen: Du får enda en tekst «på plass».

Når du har orientert deg i teksten, lest den gjennom en gang, og jobbet grundig med den ved å lese nøye og ta notater, kan du ta en pause fra den. Vend tilbake til teksten ganske snart, for eksempel dagen (eller uken) etter, og les den raskt igjennom. Antakelig vil du oppdage at du oppfatter teksten litt annerledes nå. Å diskutere tekstene du leser med andre studenter, er også nyttig.

Spør teksten

Still spørsmål til teksten, og forsøk å «tvinge» den til å svare. Når du leser en tekst med tanke på å få den til å kaste lys over noe du lurer på eller ikke forstår, vil gjøre lesingen både lettere og mer interessant. Spørsmålene kan variere med lesingens formål; alt fra overordnede spørsmål om tekstens agenda og hovedbudskap, hvordan argumentasjonen fungerer, til spesifikke spørsmål om ord og begreper. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten.

 

OPPGAVE

Ta for deg en tekst du har på pensum, og spør: Hva er temaet? Hva er problemstillingen? Hva undersøker forfatteren, hva kommer hun fram til, og hvordan kommer hun fram til det? Kan du bruke noe av det i din oppgave, og i så fall, hvordan vil du selv bruke det?

Å se etter konteksten

Å se etter sammenhengen teksten inngår i, kan hjelpe deg til å få et bedre grep om teksten, og det fører deg videre inn i faget. Kontekstualiserende lesing kan sammenlignes med orienterende lesing; forskjellen er at du nå ikke bare orienterer deg i teksten og dens nærmeste omgivelser, men også i tekstens «omland». Du ser etter slike ting som:

  • Forfatteren av teksten. Hvem er det? Et søk på forfatternavn vil i de fleste tilfeller gi napp. Du finner hjemmesider, leksikonartikler eller andre publikasjoner. Tilhører forfatteren[e] en bestemt teoretisk retning? Kan du i så fall finne ut noe mer om hva som kjennetegner den?
  • Forfattere viser til andre forskere. Hva kan du finne ut om dem?
  • Hva er sentrale begreper i teksten?
  • Er teksten omtalt eller referert til andre steder, for eksempel i andre bøker og artikler? Kanskje det finnes anmeldelser?

EKSEMPEL
Du leser et avsnitt der det står:

«Syden kan altså klart sies å være et inversjonsritual i Gluckmanns forstand og en heterotop i Foucaults forstand … » (Runar Døving, «Stedet Syden», Norsk Antropologisk Tidsskrift 1/2011, s. 25).

Ordet «altså» tyder på at det forut for dette avsnittet er sagt noe om både «inversjonsritual i Gluckmanns forstand» og «heterotop i Foucaults forstand» – og kanskje det som er sagt er nok for å forstå hva det snakkes om i dette avsnittet. Likevel: Hvem er Gluckmann og hvem er Foucault? Det er ikke sikkert det er sagt så mye om dem. Kanskje de er berømte forskere, som det hører med til fagkompetansen å kjenne til? Og hva betyr «inversjonsritual» og «heterotop»? Kanskje forfatteren forklarer det greit, men sannsynligheten er stor for at det ikke er bortkastet å søke hjelp også andre steder.

 

 

Sist oppdatert: 29. mars 2019

Til toppen