S&S » Kildebruk og referanser » Referansestiler » Chicago fotnoter
Skriv ut

Chicago fotnoter

Chicago-stilen finnes i to varianter, fotnotestil, som vi presenterer her, og forfatter-årstallstil. Fotnotestilen kalles også Chicago A. Denne stilen er mest brukt innen humaniora, for at teksten ikke skal bli «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene tar en heller inn som fotnoter eller sluttnoter.

Denne framstillingen er basert på: The Chicago Manual of Style, 17th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2017.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager noter og referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Henvisninger i notene

  • Fotnoter settes inn nederst på siden, og nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre.
  • Ved bruk av sluttnoter plasserer du alle noter helt til slutt i teksten foran referanselisten.
  • I notene skriver du den fulle referansen første gang du bruker den. Etter det gir du referansen i kortform, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du  har en full referanseliste i tillegg til notene, kan du bruke kortformen også første gang.
  • Hvis du siterer fra eller refererer til ett eller flere bestemte steder i en tekst, skal du også ha med sidetall.
  • Når du henviser til den samme referansen to eller flere ganger direkte etter hverandre, benyttes kortform av referansen fulgt av sidetall (bruk av ibid. (ibidem = lat. på samme sted) frarådes i Chicago 17. utgave).
  • Titler på hovedverk skrives i kursiv og kapitler og artikkeltitler i «anførselstegn,» se de ulike referansetypene under.
  • Ved referanser til e-bøker kan det elektroniske formatet listes, for eksempel    «Kindle» eller «iBooks».

Referanselisten

  • I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, utgave (hvis ikke første), og publikasjonsdata (utgiversted, forlag).
  • Listen ordnes alfabetisk etter forfatters etternavn. Verk med flere forfattere alfabetiseres etter førsteforfatter.
  • Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de alfabetisk på verkets tittel eller kronologisk på år. På norsk erstattes ikke forfatterens navn med den lange tankestreken (3-em dash) som brukes på engelsk. Se Chicago-manualen for ytterlig informasjon.
  • Referanser uten forfatter alfabetiseres etter tittel.
  • For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (DOI eller URL) og publikasjonsdato eller sist oppdatert-dato der disse finnes. Hvis ingen av disse finnes, bruk lesedato og sett u.å. i stedet for publikasjonsår.
  • DOI (Digital Object Identifier) er en identifisering av et elektronisk dokument på nettet. DOI blir ofte brukt på tidsskriftartikler, både elektroniske og trykte utgaver av artikkelen. DOI er permanent, og følger med dokumentet, selv om nettadressen blir endret. Derfor foretrekkes DOI fremfor URL som nedlastingsinformasjon i referanselisten.
  • Bruk hengende innrykk i litteraturlisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn.

Bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel (Utgiversted: Forlag, år), sidetall.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall.

Morton Klass definerer myte som «…»1 1 Klass, Ordered Universes (Boulder: Westview Press, 1995), 125.

Klass, Morton. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press, 1995.

E-bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel (Utgiversted: Forlag, år).

Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall, URL/DOI/format.

Peter Childs definerer modernisme som «…»1 1 Childs, Modernism (London: Taylor and Francis, 2016), ProQuest Ebook Central.

Childs, Peter. Modernism. London: Taylor and Francis, 2016. ProQuest Ebook Central.

Oversatt bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, overs. Etternavn (Utgivelsessted: Forlag, år), sidetall.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.

… skildret i romanen Kelterens drøm.2 2 Vargas Llosa, Kelterens drøm, overs. Risvik og Risvik  (Oslo: Gyldendal, 2012), 53.

Vargas Llosa, Mario. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012.

Kapittel i redigert bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Kapitteltittel», sidetall.

Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidetall for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall.

… ifølge interpretasjonen om kjønnsrollen i hennes levetid.3 3 Åsebø, «Griselda Pollock», 273–274.

Åsebø, Sigrun. «Griselda Pollock». I Kjønnsteori, redigert av Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson, 272–278. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008.

Bok med flere forfattere (eller redaktører)

Ved 1-3 forfattere listes alle forfatterne, i den rekkefølgen de er satt opp på tittelbladet til boken, både i note og i referanseliste. Ved flere enn 3 forfattere nevnes kun første forfatter, etterfulgt av et al. (et aali = lat. og andre) i noten. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første 7, etterfulgt av et al.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Etternavn og Etternavn, Tittel, sidetall.ellerx Etternavn et al., Tittel, sidetall.

Etternavn, Fornavn, Fornavn Etternavn (, Fornavn Etternavn, Fornavn Etternavn etc.) og Fornavn Etternavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, Årstall.

I boken Åtskilja och förena: etnologisk forskning om betydelser av kön diskuteres det hvordan kjønnsperspektiver kan anvendes på ulike områder av etnologien.6 6 Lundgren, Lövkrona og Martinsson, Åtskilja och förena.

Lundgren, Britta, Inger Lövkrona og Lena Martinsson. Åtskilja och förena: etnologisk forskning om betydelser av kön. Umeå: Universitetet, 1996.

I forordet til boken Kjønnsteori7, hevdes det at… 7 Mortensen et al., Kjønnsteori, 11.

Mortensen, Ellen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson (red.). Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008.

Bok i flerbindsverk

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, bindnummer, Serietittel, sidetall.

Etternavn, Fornavn, Tittel, bindnummer, red. Fornavn Etternavn, Serietittel. Utgiversted: Forlag, årstall.

… dokumentert på grunnlag av kildevalget ….8 8 Imsen og Sandnes, Avfolking og union, bind 4, Norges historie, 247–296.

Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. Avfolkning og union: 1319–1448, bind 4, red. Knut Mykland, Norges historie. Oslo: Cappelen, 1995.

Avhandling (publisert)

Doktoravhandlinger behandles ofte som bøker. Den eneste forskjellen er at avhandlingstype og universitet erstatter utgivelsessted og forlag.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall.

”Landskaper har i kunsthistorisk sammenheng vært lite eksponert for feministisk lesning.”9 9 Åsebø, Femininitetens rom, 327.

Åsebø, Sigrun. Femininitetens rom og kvinnekroppens grenser – Å lese kunstens historie med A K Dolven og Mari Slaattelid. Ph.D.-avhandling. Universitetet i Bergen. 2011.

Upublisert materiale

Upubliserte avhandlinger (det gjelder mange ikke-norske), masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som ”upublisert”. Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel”, sidetall.

Etternavn, Fornavn. ”Tittel”. Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall.

I sin hovedoppgave diskuterer kunsthistorikeren Espen Stange bruken av begrepet «brutalisme».10Stange argumenterer for at begrepet ofte blir tillagt en annen betydning enn det opprinnelig hadde hos Alison og Peter Smithson.11 10 Stange, «Inspirert av The New Brutalism?».11 23.

Stange, Espen. «Inspirert av The New Brutalism?: arkitektureksempler fra Bergen sett i lys av Alison og Peter Smithsons teorier». Upublisert hovedoppgave. Universitetet i Bergen. 2001.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Korttittel», sidetall.

Etternavn, Fornavn. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (årstall): sidetall.

… viser forandringer.12 12 Melve, «Komparativ historie», 66.

Melve, Leidulf. «Komparativ historie: Ei utfordring for historiefaget?». Historisk tidsskrift 88, nr. 1 (2009): 61–77.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Korttittel», sidetall.

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (Årstall): sidetall. Dato. URL/DOI

Sentralt i Sjöstrands argument er at benposisjonen viser til ulik grad av bevegelse, og at dette igjen har symbolsk betydning.13 Forfatteren har delt inn helleristningene av elg i fire ulike benstillingskategorier.14 13 Sjöstrand, «Raka eller böjda ben?».14 s. 10–11.

Sjöstrand, Ylva. «Raka eller böjda ben? Om variation bland älgarna på Nämforsens hällristningar». Fornvännen 105, (2010): 9–19. 26.05.2014. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2010_009

Artikkel i nettavis

Ofte er det nok å referere til avisartikler i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i referanselisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Artikkeltittel.»

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato. URL/DOI

Målgruppen for Hansaspillet er både fastboende og turister.15 15 Røyrane, «Hanseatene kommer tilbake».

Røyrane, Eva. «Hanseatene kommer tilbake.» Bergens Tidende. 11.05.2003. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hanseatene-kommer-tilbake-2419472.html

Artikkel i trykt avis

Ofte er det nok å referere til avisartikler i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i litteraturlisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Artikkeltittel.»

Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato.

Forfatteren, komponisten og musikeren foreslo flere samarbeidsprosjekter for å løfte frem Munchs ukjente tekstarv.16 16 Nærø, «Ketil Bjørnstad.»

Nærø, Sturle Scholz. «Ingen tok Ketil Bjørnstad på alvor.» Aftenposten. 25.01.2013.

Nettside uten forfatter

Ofte er det nok å referere til nettsider i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i litteraturlisten. Hvis det likevel ønskes gjort, står nettstedets navn i stedet for forfatternavn i litteraturlisten.

I teksten I noten og referanseliste
x x Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»

Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI

…, jfr data fra Statistisk sentralbyrå.17 17 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.»

17 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. http://www.ssb.no/trosamf/

Nettside med forfatter / Blogg

Ofte er det nok å referere til nettsider eller blogger i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i litteraturlisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Artikkeltittel.”

Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel,” Navn på nettsted/blogg. Dato (publisert/sist oppdatert eller lest). URL/DOI

…ifølge Kristian Tetens omtale av en utstilling om søppel på the Wellcome Collection, London…18 18 Tetens, «Dishing the Victorian Dirt».

Tetens, Kristian. «Dishing the Victorian Dirt,» The Victorian Peeper. Nineteenth-century Britain through the looking glass (blogg). 25.04.2011. http://www.victorianpeeper.blogspot.com/

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet).

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord.» Dato. URL/DOI
Håvamål betyr «den høyes tale»19 19 Wikipedia, s.v. «Håvamål». 06.01.2020. http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l 

Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter)

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/nettsted, s.v. «oppslagsord,» av Fornavn Etternavn, dato. URL/DOI
Mye tyder på at samtalene mellom nordmennene og hanseatene foregikk på norsk og nedertysk (nordtysk) samtidig.29 29 Store norske leksikon, s.v. «Dialekter i Bergen,» av Martin Skjekkeland. 06.01.2020.  https://snl.no/dialekter_i_Bergen

Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er første og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel under.

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/oppslagsverk, utg., s.v. «oppslagsord».

Etternavn, Fornavn, red. Tittel på oppslagsverk. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.

Alderdom er definert som ”…”20 20 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «alderdom.»

Hødnebø, Finn, red. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal, 1956.

Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter)

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel artikkel.”

Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel”, i Leksikontittel. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.

…ifølge Dag Sveen21 21 Sveen, ”Kritisk realisme”.

Sveen, Dag. ”Kritisk realisme.” I Pax Leksikon. Oslo: Pax forlag, 1979.

Visuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For kilder som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Informasjon om kunstverk presenteres snarere i teksten enn i note eller referanseliste. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner, tittel i kursiv,  dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk),og plassering, størrelse. Hvis bibliografi er påkrevd, gjentas samme informasjon her.

I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.

Fotografi

I teksten I noten og referanseliste
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Medium. Inventarnummer. Eieren av bildet. URL
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden (utsnitt). Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet i Bergen. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen. http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-so-0434 

Reproduksjon av kunstverk

I teksten I noten og referanseliste
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Medium. Størrelse. Plassering (eier). Sted (der dette ikke kommer frem av institusjonsnavn). Fotografert av Fornavn Etternavn. URL
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munch, Skrik, 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch, Edvard. Skrik. 1893. Tempera og fettstift på papplate. 91 x 73,5 cm.. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Oslo. Fotografert av Børre Høstland. http://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939

Digitale bilder/film

I teksten I noten og referanseliste
x x Opphavsperson, TittelOpphavsperson Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium, ev. andre opplysninger. Dato. URL/DOI
… som poengtert i språkvideoen til Moss22 22  Bodil Moss, Language as a tool in academic writing

Moss, Bodil. Language as a tool in academic writing. Video, 6:14. Mai 2018. https://vimeo.com/269854439

Se Chicago-manualen for flere eksempler på henvisning til multimediale kilder og apper.

Musikk/ Auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, Verktittel/”Verktittel”, navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.

Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn komponist, «Tittelspor» fra Platetittel, Etternavn på utøver(e), årstall.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.

… slik satsen ble tolket i framføringen under festspillene i Bergen, våren 201823 23 Berlioz, «Rex tremendæ» fra Grande messe des morts, Gardner, Tødenes, Bergen philharmonic orchestra and choirs, 2018.

Berlioz, Hector. «Rex tremendæ» fra Grande messe des morts, op.5, h75. Bror Magnus Tødenes, tenor, Choir of Collegiûm Mûsicûm, Edvard Grieg kor, Royal Northern College of Music Chorus, Bergen Philharmonic Choir, Håkon Matti Skrede, chorus master, Eikanger-Bjørsvik musikklag, musicians from Bergen philharmonic youth orchestra and Crescendo, Bergen philharmonic orchestra, David Stewart, leader, Edward Gardner, conductor. 2018. Chandos. CD.

Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Jusstudenter bør se nærmere på anbefalinger fra de juridiske bibliotek i f.eks. Bergen eller Oslo. Chicago anbefaler The Blue Book: A Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Review Association.
Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende. Merk at Chicago 17 i all hovedsak setter lovtekster og tilsvarende i fotnoten. Slike dokumenter føres unntaksvis inn i en referanseliste.

I teksten I noten
x x Lovens sanksjonsdato, nummer og fullstendig tittel, evt. paragraf, (korttittel) og URL
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.24 24 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64

Loven føres vanligvis ikke inn i litteraturlisten. 

For mange lover er det vedtatt korttittel som del av den fullstendige tittelen. Slike korttitler kan brukes i stedet for fullstendig tittel etter at fullstendig informasjon om loven er presentert første gang. For eksempel: 24 Helsepersonelloven, § 6
Korttittelen kan brukes i den målformen den er vedtatt, selv om oppgaven er på en annen målform.

Forskrifter

I teksten I noten
x x Forskrift dato nr. formelt navn evt. (korttittel) og URL
Det skal alltid settes en maksimalpris på reseptpliktige legemidler før disse omsettes i apotekene.25 25 Forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) https://lovdata.no/forskrift/2009-12-18-1839

Forskrifter føres vanligvis ikke inn i litteraturlisten.

Stortingsmeldinger

I teksten I noten og referanseliste
x x Dokumenttype nr. (sesjon), evt. sidetall.

St.meld. nr. (sesjon dvs. årstall). Tittel. Utgiversted: Departement. Evt. URL

En stortingsmelding fra 200827 tar for seg temaet arbeidsinnvandring. 27 St.meld. nr. 18 (2007-2008), 15.

St.meld. nr. 18 (2007-2008). Arbeidsinnvandring. Oslo: Arbeidsdepartementet. http://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-18-2007-2008-/id507744/

Pagineringen kan være ulik mellom trykt og elektronisk versjon av offentlige dokumenter. Det er derfor viktig å henvise til rett versjon.

Proposisjoner

I teksten I noten og referanseliste
x x Prop. nr. (sesjon), evt. sidetall.

Prop. nr. (sesjon dvs. årstall). Tittel. Utgiversted: Departement. Evt. URL

Regjeringen27 foreslo i forbindelse med revidert statsbudsjett å fjerne avgift på forbrenning av avfall. 27 Prop. 126 LS (2009-2010)

Prop. 125 LS (2009-2010). Endringer i skatte- og avgiftsreglane mv. Oslo: Finansdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Prop-126-LS-2009-2010/id604532/sec1

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I noten og referanseliste
x NOU årstall: nr, evt. sidetall.

NOU årstall: nr Tittel. Utgiversted: Utgiver. Evt. URL

I NOU Struktur for likestilling28 hevdes det at… 28 NOU 2011: 18, 25.

NOU 2011: 18 Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-18/id663064/

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.

I teksten I noten
I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26 

Eller

I Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.

26 Luk. 1:34

Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

For manuskripter som er under vurdering skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel”, sidetall.

Etternavn, Fornavn. ”Tittel”. Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.

Nyere forskning29 peker i retning av (…) 29 Trille, ”Stort og smått”.

Trille, Lille. ”Stort og smått i eggbransjen”. Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler, innsendt for publisering.

Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publikasjonstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2020) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare ”under publisering.” For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall hvis tilgjengelig.

Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.

Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.30 30 Nordmann, Håp og tro.

Nordmann, Ola. Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2020.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende (noe som ikke var mulig i det fiktive eksempelet). Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i notene, ikke i referanselisten.

I teksten I noten
”For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.” 31 31 Personlig kommunikasjon i e-post fra Cato den eldre, 01.02.20.

Arkivmateriale og ikke trykte dokumenter

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

 

I teksten I noten og referanseliste
x x Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, ev. andre opplysninger, sideanvisning.

Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.

… slik som dokumentert i panteboken.32 32 BPB, 1, nr.1, 1680–1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.

Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680–1684.

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Sosiale medier

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn/gruppe/institusjon, ”Sitat (inntil 160 tegn).”

Fornavn Etternavn/gruppe/institusjon, ”Sitat, (inntil 160 tegn)” Navn på sosialt medium, publiseringsdato, URL

…som mottok fattighjelp, ble forhindret fra å stemme ved kommunevalget i 1916.18 18 Stortinget, «Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp.»

Stortinget. «Ved kommunevalget i Kristiania 4. desember 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp,» Facebook, 3.12.2019, https://www.facebook.com/stortinget/posts/2555777227987301

Se også Chicago-manualen for andre eksempler på sosiale medier.

Finner du ikke kilden?

Det er dessverre umulig å lage en uttømmende liste med eksempler på alle type kilder. For flere eksempler anbefaler vi se i Chicago manual of style (din institusjon må ha abonnement). Manualen finnes også i trykt versjon.

Eksempler på henvisninger

Sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

Willy Guneriussen understreker at: «De klassiske forestillingene om det moderne er selv en del av den moderne kulturen. De kan leses som «kilder» – som manifestasjoner av kulturelle tendenser eller tradisjoner.»1

Note:
1 Guneriussen, Å forstå det moderne, 14.

Innførsel i referanselisten:
Guneriussen, Willy. Å forstå det moderne. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med kolon etter løpende tekst og innrykk. Her er det ikke nødvendig med anførselstegn.

USAs historie er preget av innvandring. Når det gjelder religion og etnisk tilhørighet blant minoriteter i USA skriver Valerie Martinez-Ebers og Manochehr Dorraj at vi finner store variasjoner tross felles språk som blant latinamerikanske minoriteter:

Aside from these commonalities associated with subordinate status, minority groups are usually quite different from one another. Within a particular group, there is also like to be variations. For example, Latinos are members of an ethnic minority group with national origins from 22 countries. Aside from their common language of Spanish and the high number who are catholics – both characteristics are the result of their origin countries’ shared experience of Spanish conquest – the Hispanic national origin groups have different social, political, and migratory histories and different levels of human capital or resources (i.e education, income, social networks, and citizenship status).2

Note:
2 Martinez-Ebers og Dorraj, Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion, 5.

Innførsel i referanselisten:
Martinez-Ebers, Valerie og Manochehr Dorraj. Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion: Identity Politics in America. New York: Oxford University Press, 2010.

Når du oversetter sitat kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Sett i begge tilfeller inn en merknad i noten om at det er din oversettelse.

Enten:

Victor Turner hevder at «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].»3

Note:
3 «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]» (Min oversettelse). Turner, The Anthropology of Performance, 41.

Eller:

Victor Turner hevder at «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]»4

Note:
4 (Min oversettelse) «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].» Turner, The Anthropology of Performance, 41.

Innførsel i referanselisten:
Turner, Victor. The Anthropology of Performance. New York: PAJ, 1988.

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kari-Marie Kloster snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.5

Note:
5 Kloster, ”Singelliv”, 10.

Innførsel i referanselisten:
Kloster, Kari-Marie. ”Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold.” Hovedfagsoppgave, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen, 2003.

Sist oppdatert: 9. mars 2020

Til toppen