Søketeknikker
Når du søker i akademiske databaser, er det en fordel å kjenne til noen grunnleggende søketeknikker. Her forklarer vi de mest brukte.
Fritekstsøk
Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da matches søkeordene dine til referansens innhold, ofte på ord i tittel, sammendrag og emneord. Her er det viktig å finne rett nivå for søkeordene; ikke for spesifikt og ikke for generelt. Det er også viktig å være oppmerksom på relevante synonymer for søkeordene.
Eksempel
Om du gjør et fritekstsøk på ordet mellomtrinnet vil du få treff på dokumenter som har ordet mellomtrinnet i tittelen, sammendraget eller som emneord. Fordi ulike betegnelser kan bli brukt om det samme fenomenet, er det viktig å bruke flere søkeord. Ord som skole, barneskole, grunnskole osv. er alle synonymer som kan være brukt i en tekst om mellomtrinnet.
Som et alternativ eller tillegg til fritekstsøk kan du søke via kontrollert vokabular, såkalte emneordsøk.
Frasesøk
Dersom søkebegrepet ditt består av mer en ett ord, for eksempel tilpasset opplæring, må du markere det med anførselstegn når du søker: \“tilpasset opplæring\”. Du søker da på frasen tilpasset opplæring, og ikke tilpasset og opplæring som to separate ord.
Trunkering
Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med ulike varianter av ordet. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (*). Barn* gir treff på barnet, barna, barneskole, barneskule, barnehage osv.
Emneordssøk
Fagspesifikke databaser inneholder ofte emneordlister (også kalt tesaurus), med liste over standardiserte fagtermer som brukes for å beskrive innholdet i et dokument. Det er mulig å søke via disse emneordlistene. Når du søker på emneord via emneordlisten, får du treff på alle dokumenter som er merket med dette emneordet. For eksempel dokumenter i databasen som handler om skole, får emneordet skole selv om forfatteren har brukt andre termer (mellomtrinnet, skule, grunnskole osv.) Det kan lønne seg å finne de emneordene som dekker ditt temaområde. Innen helsefag er Medical Subject Headings (MeSH) den mest kjente emneordslisten, og den brukes i flere helsefaglige databaser. For et grundig søk bør emneordssøk gjøres i tillegg til fritekstsøk.
Kombiner søkeord
Når du har valgt alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med OG/AND, ELLER/OR, IKKE/NOT. Dette kalles å søke med boolske operatorer.
Kombinasjon med AND
Dersom du velger å kombinere to søkeord med AND, får du kun treff på litteratur som inneholder begge søkeordene. Kombinasjoner med AND spisser søket, og bidrar til å begrense antall treff.
Eksempel: Søk på Diabetes AND Livskvalitet gir bare treff på litteratur hvor begge søkeordene diabetes og livskvalitet forekommer.
Kombinasjon med OR
Dersom du velger å kombinere to søkeord med OR, får du treff som inneholder det ene, det andre eller begge søkeordene. Kombinasjoner med OR utvider søket og gir deg flere treff. OR brukes som regel ved synonyme søkeord.
Eksempel: Søk på Diabetes OR Sukkersyke gir treff på litteratur som inneholder søkeordene diabetes eller sukkersyke, eller begge.
Kombinasjon med NOT
Dersom du velger å kombinere to søkeord med NOT, får du treff på dokumenter som inneholder det første søkeordet mens dokumentene som inneholder det andre søkeordet (søkeordet etter etter NOT) utelates. Bruk NOT-operatoren med forsiktighet, da den potensielt kan ekskludere relevant litteratur.
Eksempel: Søk på Diabetes NOT Svangerskapsdiabetes gir treff på litteratur som inneholder søkeordet diabetes, men utelater samtidig all litteratur hvor søkeordet svangerskapsdiabetes forekommer i referansen.
Bruk av søketabell
Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre tematiske elementene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med ELLER, så kombineres resultatene for hver av de tre kolonnene med OG.
Denne framgangsmåten kan brukes for de aller fleste prosjekter.
Problemstilling: «Hvordan har globalisering påvirket sosiale ulikheter innenfor utdanningssystemet?»
Globalisering
OR
Globalisation
OR
Globalization
OR
"Global approach*"
AND
Ulikhet*
OR
Inequalit*
OR
Inequit*
OR
Disparit*
AND
Utdanning*
OR
Skole*
OR
Education*
OR
School*
Vil du prøve selv? Trykk her og fyll inn med dine egne søkeord.
Når du skal føre søketabellen over til søkeskjema i en database, overfører du innholdet hver av kolonnene til hver sitt søkefelt i søkeskjemaet, og kombinerer søkefeltene med AND, slik som vist under:
Kombinator | Søk |
---|---|
Globalisering OR Globalisation OR Globalization OR "Global approach*" | |
AND | Ulikhet* OR Ineqalit* OR Inequit* OR Disparit* |
AND | Utdanning* OR Skole* OR Education* OR School* |
Tips
Synes du det er vanskelig å komme i gang med søkestrategien? KI-drevne verktøy som Microsoft Copilot og ChatGPT kan være nyttig drahjelp. Be verktøyet om lage en søkestrategi for problemstillingen du jobber med. Men vær obs; for å kunne kritisk vurdere kvaliteten på søkestrategien, må du ha kunnskap om akademisk søking, og fagfeltet du jobber innen.
Siteringssøk
Noen databaser og søkeverktøy, f. eks. Web of Science og Google Scholar, gir informasjon om siteringer. Det vil si hvor mange og hvilke artikler som har sitert en gitt artikkel eller annen type dokument. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken Cited by på en referansen til en artikkel i Google Scholar, får du opp en liste med referanser til artikler o.l. som har sitert den artikkelen. En slik liste kan hjelpe deg til å finne andre dokumenter som kan være relevante for problemstillingen din.
Let i referanselister
Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til annen aktuell litteratur som du kan bruke.