I en tidlig fase av arbeidet med en oppgave kan det være nødvendig å orientere seg innenfor et felt for å avklare problemstilling, metode og tilnærming. Da kan det være nyttig å skumlese en del ulike kilder. Noen av kildene vil du ta med deg i det videre arbeidet, mens andre bare er nyttige i den innledende fasen.
Finn bakgrunnsinformasjon
- Søk på Internett ved hjelp av for eksempel Wikipedia og Google. Finner du gode nettressurser innenfor ditt fagområde? Selv om du ikke kan bruke Wikipedia som kilde, gir artiklene ofte god oversikt over litteratur til videre lesning.
- Finn norske avisartikler i nyhetsarkiv, for eksempel ATEKST
- Finn offentlig informasjon, som utredninger, stortingsmeldinger eller statistikk om et tema for eksempel på www.regjeringen.no, Verdensbanken, eller OECD.
Finn faglitteratur
- Oppslagsverk og referanseverk gir deg en grunnleggende oversikt. Forfatterne her er eksperter på sine felt, og har ofte kartlagt den sentrale litteraturen i oversiktsartikler.
- Finn master- og hovedfagsoppgaver og doktoravhandlinger via BIBSYS og institusjonelle arkiv.
- Søk i publiseringsarkiv som NORA og databasen Cristin (Current Research Information System in Norway), et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren.
- Bruk Norart for å få oversikt over aktuelle norske tidsskriftsartikler
- Søk i fagspesifikke og tverrfaglige tidsskriftdatabaser
- Bruk nettsiden til biblioteket ditt for å finne relevante ressurser: UiO, UiB, HiB, NHH
Kildevalg
Tenk over hvilke kilder som er aktuelle for deg å bruke. Vi skiller mellom primær-, sekundær- og tertiærkilder. Empiriske data som du skal hente inn selv krever god tid, og er mest aktuelt på masternivå, mens du på bachelornivå hovedsakelig kan holde deg til sekundær- og tertiærkilder.
- Primærkilder er originale kilder som forskeren selv analyserer. Dette kan være eldre tekster som runer, manuskripter og brev. Andre, nyere primærkilder kan være intervju, feltobservasjoner, statistikk, alle typer bilder, tv-programmer, avisartikler og litterære tekster.
- Sekundærkilder bygger på primærkilder ved at de presenterer og refererer til primærkildene. Sekundærkilder kan være lærebøker om et emne, billedanalyser, leksikonartikler, populærvitenskaplige artikler og kronikker.
Bruk av sekundærkilder vil si at en ikke har lest den opprinnelige kilden, men bruker en forfatter som henviser til kilden. Et eksempel på dette er om du bruker Karianne Westrheims artikkel om pedagogen Paulo Freire istedenfor å lese originalverkene til Freire. - Tertiærkilder er kilder som bygger på primær- og sekundærkilder. Eksempler er bibliografier, leksika og databaser (blant annet bibliotekkataloger).
Ofte er kildene ikke rene primær-, sekundær- eller tertiærkilder, men en blanding av disse.
Hold oversikt over kildene dine
Du har nå funnet informasjon som gir deg oversikt over emnet ditt. Hold orden på kildene du har funnet, og tenk over hvilken funksjon de kan ha for oppgaven din. Ta stilling til kildene du vil bruke. Skriv litt om kildene dine og hvordan de skal brukes i oppgaven din i forhold til problemstillingen du skal ta for deg.
Tips! Ta med sidetall når du noterer fra en kilde, så slipper du å gå tilbake og finne dette senere.
Sist oppdatert: 29. april 2013