S&S » Søking » Skaff deg oversikt
Skriv ut

Skaff deg oversikt

I en tidlig fase av arbeidet med en oppgave kan det være nødvendig å orientere seg innenfor et felt for å avklare problemstilling, metode og tilnærming. Da kan det være nyttig å skumlese en del ulike kilder. Noen av kildene vil du ta med deg i det videre arbeidet, mens andre bare er nyttige i den innledende fasen.

Finn bakgrunnsinformasjon

  • Søk på Internett ved hjelp av for eksempel Wikipedia og Google. Finner du gode nettressurser innenfor ditt fagområde? Selv om du ikke kan bruke Wikipedia som kilde, gir artiklene ofte god oversikt over litteratur til videre lesning.
  • Finn norske avisartikler i nyhetsarkiv, for eksempel ATEKST
  • Finn offentlig informasjon, som utredninger, stortingsmeldinger eller statistikk om et tema for eksempel på www.regjeringen.no, Verdensbanken, eller OECD.

Finn faglitteratur

  • Oppslagsverk og referanseverk gir deg en grunnleggende oversikt. Forfatterne her er eksperter på sine felt, og har ofte kartlagt den sentrale litteraturen i oversiktsartikler.
  • Finn master- og hovedfagsoppgaver og doktoravhandlinger via BIBSYS og institusjonelle arkiv.
  • Søk i publiseringsarkiv som NORA og databasen Cristin (Current Research Information System in Norway), et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren.
  • Bruk Norart for å få oversikt over aktuelle norske tidsskriftsartikler
  • Søk i fagspesifikke og tverrfaglige tidsskriftdatabaser
  • Bruk nettsiden til biblioteket ditt for å finne relevante ressurser: UiO, UiB, HiB, NHH

Kildevalg

Tenk over hvilke typer kilder og litteratur som er mest relevant for oppgaven din.
Det forventes av deg som student at du finner fram til, og bruker relevante kilder innenfor faget. I noen fag er de viktigste kildene skriftlige tekster eller verker som bilder, musikk og film.  I andre fag brukes hovedsakelig empiriske data. Innenfor rammene av en bacheloroppgave kan det være praktisk vanskelig å samle inn egne data, men av masterstudenter forventes det et eget empirisk arbeid.

Innen humaniora og samfunnsvitenskap brukes termer som primær-, sekundær- og tertiærkilder eller -litteratur. Med primærkilder mener vi originalverk, innsamlet materiale, og data fra egne undersøkelser. Tekster som beskriver primærkilder kalles sekundærkilder, mens tekster som sammenfatter litteraturen innen et emne, som for eksempel et oppslagsverk, kalles tertiærkilder.

  • Primærkilder: Originalverk (litterære verk, film, musikk, fotografi, nettsider). Historiske kilder (brev, kart, dokument, manuskript). Empiriske data (intervjumateriale, observasjoner og statistikk).
  • Sekundærkilder: Verk som omhandler primærkildene, for eksempel vitenskapelige artikler og monografier, avhandlinger og masteroppgaver, lærebøker, populærvitenskapelige artikler og kronikker. (For eksempel er Iulie Aslaksens artikkel ”Carl von Linné: Botaniker med økonomiske visjoner” en sekundærkilde til kunnskap om Linnés egne arbeider, som ville være primærkilde.) Når en forfatters originalarbeid er skrevet på et språk du ikke mestrer, eller når du er på vei inn i et nytt fag, er det lurt å bruke sekundærkilder som lærebøker for å lettere tilegne seg hovedideene til sentrale forskere.
  • Tertiærkilder: Kilder som bygger på primær- og sekundærkilder. Som bibliografier, leksika og databaser.

Ofte er kildene ikke rene primær-, sekundær- eller tertiærkilder, men en blanding av disse. Avhengig av hvordan en tekst brukes kan den fungere som enten primær- eller sekundærkilde: Hvis en samfunnsforsker beskriver resultatene av en statistisk undersøkelse i en artikkel, vil artikkelen være en sekundærkilde til den aktuelle statistikken. For en lingvist som studerer språkbruken i faget som artikkelen tilhører, kan den imidlertid fungere som primærkilde.

Når det gjelder kilder innenfor naturvitenskap, medisin og lignende fag brukes en annen terminologi.  En tekst i seg selv er ikke en primærkilde slik en skjønnlitterær roman kan være det i en litteraturvitenskapelig studie. Det er alltid empiriske data som er kildematerialet till naturvitenskaplige og medisinske studier. I såkalte harde fag som disse snakker en om data, eller rådata, istedenfor primærkilder. Primærlitteratur anvendes derimot om vitenskapelige artikler og rapporter som først presenterer data fra et eksperiment eller en undersøkelse. Tekster som sammenfatter primærlitteraturen, som oversiktsartikler eller lærebøker, kalles her sekundærlitteratur.

Hold oversikt over kildene dine

Du har nå funnet informasjon som gir deg oversikt over emnet ditt. Hold orden på kildene du har funnet, og tenk over hvilken funksjon de kan ha for oppgaven din. Ta stilling til kildene du vil bruke. Skriv litt om kildene dine og hvordan de skal brukes i oppgaven din i forhold til problemstillingen du skal ta for deg.

Tips! Ta med sidetall når du noterer fra en kilde, så slipper du å gå tilbake og finne dette senere.

Sist oppdatert: 29. august 2014

Til toppen