S&S » Lesing » Lesing og skriving
Skriv ut

Lesing og skriving

Oppgaveskriving i høyere utdanning går ut på å bruke det du har lest og lært til å skrive noe selv, på en selvstendig måte. Du former din egen tekst blant annet gjennom å omforme andres tekster. Når du leser for å skrive en oppgave, er det gjerne for å utvikle dine egne analyser og din egen argumentasjon. Gjennom lesingen plukker du opp og samler inn det du kan bruke i skrivingen.

Husk at du da endrer på den opprinnelige sammenhengen for det materialet du bruker. Når du viser til eller siterer fra en annen tekst, gjør du det du bruker til ditt. Alt som skjer i din tekst er det du som gjør. Samtidig kan du ikke bare overta det andre har tenkt og skrevet som om det var deg selv som hadde tenkt og skrevet det. Du må skille klart mellom egne resonnementer, fortolkninger, parafraseringer (indirekte sitater), og direkte sitater. Du må altså beherske grunnleggende sitat- og referanseteknikk.

Les egne og andres tekster

  • Når du skriver en oppgave, er det viktig å lese gjennom den mange ganger. Vær kritisk, og still de samme spørsmålene til din egen tekst som du stiller til andres: Hva vil jeg fram til her? Gjør jeg klart rede for problemstilingen? Besvarer jeg den i løpet av oppgaven?
  • Akkurat som med andre tekster, er det lurt å legge den fra seg en stund for så å komme tilbake og se på den med friske øyne. Er noe uklart? Kommer det tydelig fram hva jeg vil undersøke, hva jeg vil demonstrere og/eller argumentere for, hva som er mine poenger og hva som er andres?
  • Les teksten din høyt for deg selv. Dette er en god måte å oppdage eventuelle problemer som dine lesere vil kunne støte på. Er setningene for lange? Er det mange gjentakelser? Det er lett å se seg blind på sin egen tekst, men du kan ofte høre at noe kan bli bedre.
  • La også andre lese og kommentere teksten din, gjerne både medstudenter og noen som ikke er så inne i tematikk og terminologi. De kan se ting ikke du ser. Når dere leser hverandres tekster, kan dere bli inspirert, men dere kan også bli oppmerksomme på svakheter og feil dere selv vil unngå. Det kan altså være nyttig både for den som leser og kommenterer og for den som får teksten sin kommentert.

Ta vare på det du har lest

Mens man leser en tekst, hender det at man tenker: «Det var interessant, det visste jeg ikke, det må jeg huske på». Hvordan kan du ta med deg disse glimtene av innsikt videre i studiet? Her skal vi si litt mer om å ta notater og om andre måter du kan kombinere lesing og skriving i arbeidet ditt.

Notater

  • Skriv notater til det du leser i et eget hefte, programvare eller dokument på pc-en. Dette vil automatisk få deg til å skrive bedre og mer informative notater enn hvis du bare noterer i selve teksten. Lag gjerne små sammendrag av det du leser.
  • Å skrive stikkord, notere og lage understrekninger i teksten er også en teknikk du kan bruke for å bli en mer aktiv leser. Vær klar over at en tekst full av understrekninger kan gi et falsk inntrykk av at du har jobbet grundigere med teksten enn du faktisk har. Å streke under er lett; å trekke ut viktig informasjon og viktige poenger og ordne stoffet i egne notater er vanskeligere – men til gjengjeld gir det større utbytte.
  • Få tak i tekstens hovedbudskap, argumentasjon og sammenhengen teksten står i. Markering og notering i en tekst avgrenses og tilpasses formålet med lesingen: Skal du tilegne deg tekstens innhold og argumentasjon i sin helhet, skal du bruke deler av teksten i forbindelse med noe du selv skriver, eller leser du til eksamen?
  • Vent gjerne med understrekning og notering til du har lest gjennom teksten, eller til du har lest nok av teksten til at du skjønner hvilken retning teksten tar og hva den dreier seg om. (Mer om dette under Lesemåter). Hvis du fester deg for mye ved detaljer, kan du oppleve at det blir vanskeligere å gripe helheten i teksten. Marker og strek under på steder i teksten der forfatteren samler sine argumenter eller der hvor hovedpoengene kommer tydeligst til uttrykk.
  • Bli enig med deg selv om hvilke tegn du bruker til å markere hva med, for eksempel hvor viktig noe er. Streker, dobbeltstreker, ringer rundt bestemte begreper, utropstegn eller kryss er eksempler på tegn man kan bruke til å markere i teksten. Når du tar frem teksten igjen, går det raskere å få øye på det viktigste i teksten.

Husk! Hva du oppfatter som det viktigste, kan forandre seg. Første gang du jobber med en vanskelig tekst om et nytt emne, kan det hende at du gjetter ganske mye hva som er viktig i teksten. Det er ikke sikkert at du gjetter riktig i første omgang. Vær åpen for at du kan ha oversett noe viktig, kanskje til og med det viktigste?

Repetisjonslesing

Repetisjon kan brukes for å huske et stoff bedre, og som en grundigere innlæring av stoffet. Hvis du repeterer for å tilegne deg stoffet, bør det skje så snart som mulig etter første gangs gjennomlesning. Her gjelder det å forstå en tekst i sin helhet, men denne helheten – linjene i argumentasjonen – kan bare erkjennes gjennom å ta et tilbakeblikk på teksten og ordne delene i forhold til hverandre på ny. Mens man leser en tekst, ser man bare delene. Repetisjon handler om å etablere en forståelse av hvordan disse delene henger sammen.

Når du er i en skriveprosess, kan det også hende du får bruk for å gå tilbake til og lese en tekst på nytt, fordi din oppfatning av den kan ha endret seg. Kanskje forstår du argumentasjonen bedre etter å ha lest noe annet? Kanskje prosessen med drøfting har fått deg til å stille andre spørsmål? Kanskje kan du ha nytte av teksten på en annen måte enn du først trodde fordi du har endret problemstillingen din?

Å skrive sammendrag

Sammendrag er et veldig godt verktøy for å sette seg inn i og forstå et stoff. Når du skriver sammendrag, bør du konsentrere deg om å få fram hovedtrekk ved tekstens formål, argumentasjon og struktur. Sammendraget skal være lojalt overfor originalteksten. Det gjelder å fremstille problematikken og argumentasjonen i en tekst på dens egne premisser. Poenget med å skrive sammendrag er ikke å kritisere synspunktene eller å belyse egne problemstillinger. Skriv sammendraget med sikte på å gjengi andres påstander og argumenter – med dine egne ord – på en slik måte at de ville kunne si: «Ja, det var det jeg mente».

Sist oppdatert: 8. juli 2018

Til toppen