S&S » Lesing » Akademiske sjangrer
Skriv ut

Akademiske sjangrer

Når du studerer, leser du ulike typer tekster: lærebøker, oppslagsverk, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og essays, konferanseinnlegg, rapporter og avhandlinger.

Sjangerbevissthet

Du leser med andre ord tekster i ulike sjangrer. Å være bevisst om hva slags sjanger du har å gjøre med når du leser en tekst, er en del av tekstforståelsen. Sjanger er også nyttig å tenke på når du skal skrive akademiske tekster selv, og lar deg inspirere av tekster du leser. Skal du for eksempel skrive en semesteroppgave (bacheloroppgave) eller en hjemmeeksamen, skal teksten du skriver ligne mer på en artikkel enn på et kapittel i en lærebok. Det betyr at du skal argumentere og problematisere – drøfte – ikke bare presentere kunnskap.

I skolen lærer man om både skjønnlitterære sjangrer (dikt, noveller, romaner, skuespill) og om sakprosasjangrer. Innenfor sakprosasjangrene finner vi både akademiske og ikke-akademiske sjangrer. Eksempler på det siste er journalistiske sjangrer som lederartikkel og nyhetsreportasje. Her skal vi kort omtale noen akademiske sjangrer og hva som kjennetegner dem.

Noen akademiske sjangrer  

Lærebok. Formålet med en lærebok er å formidle etablert kunnskap. Målgruppen er studenter i faget. En lærebok gir en innføring i hva faget dreier seg om, hva man vet i faget og hvilke problemstillinger, begreper og teorier faget består av. En lærebok presenterer kunnskap, og den forklarer hva kunnskapen har vært brukt til og kan brukes til. Den informerer og instruerer. Selv om en lærebok også kan inneholde drøfting og argumentasjon, er ikke dens viktigste oppgave å argumentere for bestemte oppfatninger, men å redegjøre for de oppfatninger som allerede finnes i faget.

Vitenskapelig artikkel. Formålet med en vitenskapelig artikkel er å presentere ny kunnskap eller gi nye perspektiver på et faglig problem eller en faglig gjenstand. Målgruppen er andre fagpersoner. En vitenskapelig artikkel er først og fremst argumenterende: Den hevder at noe er tilfelle eller sannsynligvis tilfelle, og underbygger påstanden med argumenter. En vitenskapelig artikkel må derfor ha grundig og sammenhengende argumentasjon. Den må også ha grundig dokumentasjon, ved å vise til empiri eller til annen forskning. Dessuten må forfatteren av en vitenskapelig artikkel anvende anerkjente metoder og gjøre rede for disse i artikkelen.

Avhandling. En avhandling er et større vitenskapelig arbeid. I noen fag (spesielt medisin og realfag) er det vanlig å sette sammen en avhandling av (allerede publiserte) artikler, med en innledning som forklarer hvordan artiklene inngår i avhandlingens overordnede sammenheng. I andre fag (spesielt humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag) er det vanligere å skrive en monografi, altså ett sammenhengende arbeid som er inndelt i kapitler. Også i det siste tilfellet har avhandlingen fellestrekk med artikkelen: Den presenterer ny kunnskap overfor fagfolk, den argumenterer, den har grundig dokumentasjon og den gjør rede for metoden som er brukt. Når du skal skrive masteroppgave, er det en avhandling du skal skrive.

Populærvitenskapelig framstilling. Formålet med populærvitenskapelige framstillinger, i enten bøker eller artikler, er å formidle etablert kunnskap til «den alminnelige leser». Ettersom formålet normalt ikke er å etablere ny kunnskap eller utfordre etablerte sannheter, vil som regel innslaget av argumentasjon være mindre enn i de vitenskapelige sjangrene. Isteden legges det vekt på å levendegjøre stoffet, ved hjelp av fortellinger, anekdoter, illustrasjoner og lignende. Av og til vil teksten i sin helhet være bygget opp som en fortelling, for eksempel en biografi om en betydningsfull vitenskapsmann eller -kvinne, eller en framstilling av et historisk forløp.

Leksikonartikkel. Formålet med en leksikonartikkel er å presentere etablert kunnskap på en nøytral, kortfattet og oversiktlig måte. Målgruppen er gjerne den alminnelige leser så vel som fagfolk. Det finnes imidlertid også vitenskapelige leksika og andre oppslagsverker som forutsetter fagkunnskaper hos leseren. Leksikonartikkelen tar uansett normalt ikke sikte på å overbevise noen om noe ved å argumentere for det. Den forklarer og instruerer heller ikke slik som en lærebok gjør det. Leksikonartikkelen er først og fremst informativ og deskriptiv. Den gir opplysninger, definerer ord og begreper og beskriver saksforhold.

Se også målgruppe og sjanger.

Mer om sjanger – og noe om språkhandlinger

Etter denne korte omtalen av noen akademiske sjangrer, er det verdt å merke seg følgende:

  • En sjangerinndeling er en grovsortering ut fra tekstegenskaper og kommunikasjonssituasjoner, men en sjangerinndeling er også selv en sjanger: en måte å inndele (klassifisere) tekster på. En slik inndeling kan være mer eller mindre hensiktsmessig alt etter hva vi skal bruke den til. 
  • Det er ikke vanntette skott mellom sjangrene. Ofte vil vi finne sjangerblanding eller sjangerbrudd i de tekstene vi leser. En biografi kan befinne seg på grensen mellom populærvitenskapelig og vitenskapelig, og av og til vil det være mest dekkende å snakke om en vitenskapelig biografi. En faglig artikkel kan være mer spørrende og problematiserende, mer personlig og språklig original, enn en standard vitenskapelig artikkel. Da vil vi kanskje heller omtale artikkelen som et essay. Her er det variasjoner både i terminologi og mellom ulike faglige tradisjoner.
  • I omtalen ovenfor deler vi inn sjangrene etter formål og målgruppe. I tillegg bruker vi en del ord (verb) for å si noe om hva som skjer i de ulike sjangrene, eller hva tekster i de ulike sjangrene vanligvis gjør, som formidle, forklare, presentere, argumentere, informere, beskrive, fortelle. Vi kan si at en sjanger blant annet er kjennetegnet av at en eller noen slike språkhandlinger er dominerende i forhold til andre språkhandlinger. En leksikonartikkel er først og fremst informerende. En artikkel er først og fremst argumenterende. Det betyr ikke at ikke en artikkel også er informerende, men informasjonen som gis er underordnet argumentasjonen.

Når vi leser akademiske tekster, kan vi prøve å legge merke til hvilke språkhandlinger vi finner i teksten. Språkforskere (lingvister) snakker av og til om ulike «teksttyper». En vanlig firedeling (som går tilbake til amerikansk skoleundervisning i retorikk og skriveøvelser fra 1800-tallet), er denne: Exposition, Description, Narration, Argumentation, forkortet EDNA. På norsk: Presentasjon (forklaring, redegjørelse), Beskrivelse, Fortelling, Argumentasjon.

I tillegg til å snakke om at akademiske tekster inngår i ulike akademiske sjangrer, kan vi dermed si at akademiske tekster:

  • forklarer
  • beskriver
  • forteller
  • argumenterer (drøfter, problematiserer)

Ett av de spørsmålene du kan stille til en tekst, er: Hva gjør denne teksten nå? Forklarer den? Beskriver den? Forteller den? Argumenterer den? Ved å spørre slik kan du skjerpe din forståelse av hva det er som foregår i de tekstene du leser. Da vil også tekstlesingen fungere som en mer aktiv forberedelse av din egen skriving av tilsvarende tekster. Hvordan kan du bruke teksten i din oppgave? Hva kan du hente ut av teksten i forhold til problemstillingen du skal i gang med?

Sist oppdatert: 27. august 2013

Til toppen