Skriv ut

MLA

MLA står for Modern Language Association. Foreningen har utviklet en referansestil som er en typisk forfatter-sidetallstil og vanlig innenfor språkfagene. Framstillingen her er basert på: MLA Handbook for Writers of Research Papers. 7th edition. New York: MLA, 2009.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager en referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Referanselisten

  • Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatternes etternavn
  • Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren
  • Har en forfatter skrevet flere verk skal de ordnes alfabetisk etter tittel. Navnet gjentas ikke, men erstattes av tre bindestreker (—).
  • Navnet til førsteforfatteren skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skal skrives Fornavn Etternavn.
  • Dersom en referanse går over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første.

Referansetyper

Bok

I teksten I referanselisten
Forfatter (sidetall) Etternavn, Fornavn, og Fornavn Etternavn. Tittel. Sted: Utgiver, årstall.
Swales og Feak peker her på at definisjoner kan fungere godt som innledning til en akademisk tekst  (47). Swales, John M., og Christine B. Feak. Academic writing for graduate students. Essential tasks and skills. Michigan: The University of Michigan Press, 2004.

Bokkapittel

I teksten I referanselisten
(Forfatter sidetall). Etternavn, Fornavn. ”Kapitteltittel.” Boktittel. Red. Fornavn Etternavn. Sted: Utgiver, årstall. Sidetall.
Her innleder forfatteren med at IKT har fått et større innpass også i høyere utdanning (Ludvigsen 215). Ludvigsen, Sten R. “IKT i høyere utdanning. Forventinger og resultater”. Når læring er det viktigste, Undervisning i høyere utdanning. Red. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2006. 215-231.

Oversatt bok

I teksten I referanselisten
Forfatter Tittel. Etternavn, Fornavn.  Boktittel. Overs. Fornavn Etternavn. Sted: Utgiver, årstall. Overs. av Originaltittel, Sted: Forlag, årstall.
Vargas Llosas Kelterens drøm omhandlar iren Roger Casement og er ein historisk roman. Romanen føyer seg inn i Vargas Llosas forfattarskap der han avdekkar maktstrukturar i tidligare koloniar, og einskildindividas kamp mot desse. Vargas Llosa, Mario. Kelterens drøm. Overs. Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012. Overs. av El sueño del celta, Madrid: Alfaguara, 2010.

Avhandling – doktor/master

I teksten I referanselisten
Forfatter (sidetall) Etternavn, fornavn. Tittel. Akademisk avhandling. Institutt/fakultet, Universitet, årstall.
Kyrkjebø (39) viser i sin doktoravhandling forskjellen på … Kyrkjebø, Rune. Heimskringla I etter Jofraskinna: karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio. Akademisk avhandling.
Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, 2001.

Artikkel i tidsskrift

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst (sidetall) Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel.” Tidsskriftstittel årgang. Heftenummer (årstall): sidetall.
Syse vil i sin artikkel se om det er en sammenheng mellom kristen etikk og rettferdig krig (49). Syse, Henrik. «Religious ethics, Christianity, and war.» Etikk i praksis 3.årgang. Nr. 1 (2009): 49-58.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst (avsnitt) Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel.” Tidsskriftstittel årgang. Heftenummer (år): sidetall hvis tilgjengelig. Internett. Lesedato.
Rea påpeker at i yorubakulturen  ser man hekseri som forklaringer på manglende fruktbarhet (10). Rea, William. “A Prevalence of Witches: Witchcraft and Popular Culture in the Making of a Yoruba Town.” The Journal of Religion and popular culture Vol.18. Vår (2008). Internett. 21.oktober 2012.

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst «Artikkel» Etternavn, fornavn. «Tittel på artikkel». Tittel på nettavis  Dato. Internett. Lesedato.
Skålid skriver i «Barn lærer å lese i mange aldre» at barns forforståelse av tekst påvirker hvordan de forstår teksten de skal lese. Skålid, Jon Olav. «Barn lærer å lese i mange aldre.» forskning.no. 08.januar 2013. Internett.  <http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325176>10.januar 2013.

Artikkel i trykt avis

I teksten I referanselisten
Tekst forfatter (sidetall) Etternavn, fornavn. «Tittel på artikkel». Avistittel Dato.
I debatten om bruk av hijab
peker Gudbrandsen på at en må se hvem mennesket er som faktisk bærer hijab (3).
Gudbrandsen, Frøy. «Det er en kvinne inni». Bergens Tidende 9.januar 2013.

Nettside fra organisasjon

I teksten I referanselisten
«Artikkel» «Artikkeltittel». Tittel på nettstedet. Nettstedets navn/Organisasjon. År. Oppdatert dato.<URL> Lesedato.
I artikkelen «Nær 8000 raskere tilbake», viser NAV sine tall at arbeidsledigheten i Norge synker. «Nær 8000 raskere tilbake» NAV. 2007. 31. desember 2007.< http://www.nav.no/805371523.cms> 12.februar 2013.

Nettside med forfatter

I teksten I referanselisten
Forfatter (nettsted) Etternavn, Fornavn. «Tittel på artikkel». Tittel på nettstedet. Publiseringsdato. År. Red. hvis det oppgis. Organisasjon. Internett.<URL> Lesedato.
Thoring (Framtiden i våre hender) skriver at økologisk jordbruk er det mest bærekraftige alternativet både for i-land og u-land. Thoring, Liv. «Økologisk best i India». Framtiden.no. 07.01.2013. Framtiden i våre hender. Internett. <http://www.framtiden.no/201301075960/aktuelt/mat/okologisk-best-i-india.html>10. januar 2013.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

I teksten I referanselisten
Tittel på elektronisk leksikon «Oppslagsord». Tittel på oppslagsverk. Organisasjon, år. Internett. Lesedato.
Encyclopaedia Britannica definerer feminisme som «the belief in the social, economic, and political equality of the sexes». ”Feminism”. Encyclopædia Britannica Online. Encyclopædia Britannica Online Inc., 2013. Internett. 10. januar 2013.

Artikkel i trykt leksikon (med forfatter)

I teksten I referanselisten
Forfatter (sidetall) Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tittel på oppslagsverk. Red. Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn. Bind nr. Sted: Utgiver, årstall.
Tveite ser på historikeren Seips kritikk av Arbeiderpartiet der han hevder at etterkrigstidens Norge har blitt en ettpartistat (280). Tveite, Tonje. «‘Politikk er ikke idyll’: Jens Arup Seip som samtidsforfatter». Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra 1750 til 1995. Red. Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen. Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Lover

I teksten I referanselisten
 Lovtittel paragraf, årstall Lovens navn. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer. Utgiversted og departement brukes ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget og utgis i Oslo. Eventuelt <URL>  og lesedato.
Helsepersonellovens §6, 1999 skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64. <http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_2#%C2%A76>02.februar 2013.

Stortingsmeldinger og proposisjoner

I teksten I referanselisten
Departement Tittel på stortingsmelding Departement.Tittel på stortingsmelding. St.meld. nr (sesjon dvs. årstall). Utgiversted: Utgiver. Årstall. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
Arbeidsdepartementet redegjør for dette i Stortingsmeldingen Arbeidsinnvandring. Arbeidsdepartementet. Arbeidsinnvandring St.meld. nr 18 (2007-2008). Oslo: Arbeidsdepartementet, 2008.

Klassiske og hellige tekster

Klassiske skrifter og hellige tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel klassiske skuespill og dikt, Koranen, Bibelen, og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi tekststed i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i litteraturlisten til slutt.

I teksten I referanselisten
(Tekststed) Etternavn, Fornavn. Tittel på skuespill. Red. Fornavn Etternavn. Sted: Utgiver. Årstall.

 
Romeo viser her sin sanne og intense kjærlighet til sin elskede Julie (Akt 2, scene 5, vers 55). Shakespeare, William. Romeo and Juliet. Red. Roma Gill. Oxford: Oxford University Press. 1982.

Upublisert materiale

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst (Tittel) Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Upublisert manuskript. Institusjonstilhørighet, sted.
Utaker ser her på bruk av bilder i filosofi knyttet til menneskets forståelse og persepsjon av seg selv. (Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem). Utaker, Arild.  Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem. 2010. Upublisert manuskript. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen, Os.

Manuskript under publisering, antatt (in press)

I teksten I referanselisten
(Forfatter Tittel) Etternavn, fornavn. Tittel. Sted: Utgiver (manuskript, antatt, under publisering)
Staksruds forskningsarbeid i Children in the online world avdekker faktisk nettbruk blant europeiske barn og deres familier. Staksrud, Elisabeth. Children in the online world: Risk, Regulation and Rights. Ukjent sted: Ashgate (manuskript, antatt, under publisering)

Bilde

I teksten I referanselisten
  Navn på fotograf. Billedtittel. År. Navn på institusjon som eier bildet, sted. Inventarnummer.
Bildet Passepiken fra 1920 av Olai Schumann Olsen er et eksempel på hvordan gatelivet i Bergen var preget av barn… Olsen, Olai Schumann. St.Hans Strædet (Passepike). 1920. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen. UBB-SO-0434.

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

Forfatter og sidetall

Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv sidetall i en parentes der det kommer en naturlig pause, helst i slutten av setningen.

Barrow fant at […] (137-141).

Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens navn og sidetall, uten komma:

(Barrow 137-141).

Hvis du har flere arbeider av en forfatter i litteraturlista, legg til komma og tittelen (hvis den er kort) eller en forkortet tittel, før sidetallet.

(Faingold, Child language 95-97)

Hvis du refererer til hele boka, eller til et verk uten sidetall, er det ofte best å inkludere forfatternavn og evt. tittel i selve teksten, heller enn i parentes.

Fukuyamas Our Posthuman Future har mange eksempler på dette.

Flere forfattere samlet

Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle navnene hver gang
referansen forekommer i teksten

…(Dewdney og Ross 322).
Waugh, Greenberg og Olander fant […] (227)

For kilder med mer enn tre forfattere, bruk samme form som i referanselisten; enten første forfatters etternavn fulgt av et al., eller alle forfatternes etternavn. Deretter skriver du sidetallet.

…(Smith, Rubick, Jones, and Malcolm 42)
Smith et al. hevder at […] (42)
…(Smith et al. 42)

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives navnet vanligvis fullt ut i alle siteringene. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. I så fall må du ved første gangs sitering skrive hele navnet og forkortelsen.

(Norges rikskringkasting [NRK], Dagsnytt 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(NRK, Dagsnytt 1999)

Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. Du skal da vise til både verket som du har lest og den referansen som du leste om i verket. For eksempel har du lest om verket til Moldaschl og Brödner i boken til Tiller.

I følge Moldaschl og Brödner er idealene til aksjonsforskeren […] (sitert i Tiller 125)

Sitat

Et sitat fra en annen forsker/forfatter må være eksakt gjengitt og inneholde kildehenvisning. Hvis forfatternavnet brukes i teksten oppgis bare sidetallet i parentes. Sitater som er mindre enn fire linjer inkluderes i teksten og markeres med «anførselstegn»:

Myrvoll sier om lokalitet at «Forsamlingen er viktig for folk, og fungerer som sentrum for identifisering og bekreftelse av mange grunnleggender feller verdier, holdninger og atferd(1)».

Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med kolon etter løpende tekst og en centimeter innrykk. Her er det ikke nødvendig med anførselstegn.

I kjønnsforskning ser vi at språk og identitet må knyttes til kontekst. Swann hevder at:

Recent preoccupations in language and gender research have to do with diversity(differences amongst women and amongst men), context (seeing language/meaning as context-dependent, and gender as a contextualised social practice) and uncertainty/ ambiguity (in terms of the meanings of what speakers say and do).The respects in which this is a shift from a more fixed view of language and gender can be exemplified by considering research on classroom language (44).

Sist oppdatert: 3. februar 2017

Til toppen