Skriv ut

Harvard

Harvard-stiler er fellesbetegnelse for referanser hvor forfatter og årstall plasseres i parentes i teksten. Det finnes ingen offisiell manual for Harvard-stil, men ulike varianter er brukt innenfor mange fagområder.

Søk & Skriv sin norske versjon bygger på manualen til
Leeds Beckett University (2014): Quote, Unquote: a guide to Harvard referencing. 2. rev. utg. Leeds: Leeds Beckett University. Kortversjonen av manualen.

Enkelte fag, som for eksempel biologi, inkluderer sidetall kun ved direkte sitat og ikke etter parafrasering. Det er derfor viktig å undersøke refereringspraksis for ditt fag. For andre varianter av parentesreferanser se APA, Chicago, MLA.

Les mer om siteringer og henvisninger.

Referanselisten

    • Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatters etternavn.
    • Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren.
    • Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes etter publikasjonsår (eldste først).
    • Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
    • Du kan velge mellom å utheve eller skråstille tittel, vær konsekvent gjennom hele referanselisten.

Forkortelser

I eksempelsamlingen nedenfor har vi valgt å bruke norske forkortelser. Alternativt kan du velge latinske standardforkortelser, men vær konsekvent i ditt valg. Harvard støtter ikke bruk av ibid og op.cit.

Bok

I teksten I referanselisten
Bok med en eller to forfattere: (Etternavn og etternavn, årstall, sidetall)
Bok med tre eller flere forfattere: (Første forfatters etternavn mfl., årstall, sidetall)
Alle forfatterne tas med:
Etternavn, N.N, Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver.
Eriksen og Nielsen (2013, s. 14) hevder at … Eriksen, T.H. og Nielsen, F.S. (2013) A history of anthropology. 2. utg. London: Pluto Press.
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt mfl., 2012, s. 35) bestemmer hvilken … Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. og Reinar, L.M. (2012) Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok. 2. utg. Oslo: Akribe.

Kapittel i redigert bok

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. (Årstall) Kapitteltittel. I: Redaktør, N.N. og Redaktør, N.N. red. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver, sidetall for kapittelet.
Skolen kan sees på som et prisme (Engen, 2010, s. 122). Engen, T.O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene. I: Lund, A.C.B. og Moen, B.B. red. Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 121-139.

Avhandling – doktor/master (publisert)

Utgivelsessted tas med dersom det ikke er en del av universitetets eller høgskolens navn.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel [type akademisk avhandling]. Sted: Universitet/Høgskole.
Sætre (2009, s. 21) viser i sin avhandling … Sætre, A. (2009) Dysleksi og selvoppfatning: en kvalitativ intervjuundersøkelse [doktoravhandling]. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Det er mange ulike stoffer som påvirker synapsens funksjon (Hagenes, 2012, s. 8). Hagenes, M. (2012) Fysioterapi til MS-pasienter i palliativ fase: fra rehabilitering til dehabilitering [masteroppgave]. Universitetet i Tromsø.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Tidsskriftets tittel, årgang (hefte) måned eller årstid (hvis det er oppgitt), sidetall.
Rutinene er lagt om etter erfaringer fra ulykker (Dyregrov og Straume, 2003, s. 99). Dyregrov, A. og Straume, M. (2003) Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer: erfaringer fra ”Sleipnerulykken”. Tidsskrift for norsk psykologforening, 40 (2), s. 92-101.
Som Bennett og James (2007, s. 39) framhever … Bennett, M. og James, S. (2007) Through the glass ceiling: women’s experience of modern workplace practices. Journal of gender in business, 5 (3) June, s. 32-41.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

Dersom artikkelen har DOI-nummer brukes det, hvis ikke brukes nettadresse/URL. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres. Ved bruk av DOI-nummer kan [Lest dato] utelates.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall hvis det finnes) Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Tidsskrifttittel [Internett], Årgang (hefte), sider. Tilgjengelig fra: <… > [Lest dato].
Studier viser at … (Strømsø mfl., 2007, s. 275). Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication. Journal of computer assisted learning [Internett], 23 (3), s. 271-282. DOI:10.1111/j.1365-2729.2007.00221.x
Som Lycke hevder … (2011, s. 6). Lycke, K.H. (2011) Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: fortolkninger og mulige konsekvenser. Uniped [Internett], 34 (2), s. 5-17. Tilgjengelig fra: <http://www.idunn.no/> [Lest 11. august 2015].

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
(Forfatter/redaktør, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Avis [Internett], dato. Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006). Thuen, F. (2006) Utroskapens pris. Bergens Tidende [Internett], 12. oktober. Tilgjengelig fra: <http://www.bt.no/meninger/kronikk/Utroskapens-pris-1819069.html> [Lest 17. januar 2015].

Artikkel i trykt avis

I teksten I referanselisten
(Forfatter/redaktør, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Avis, dato, sidetall, eventuelt del.
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006). Thuen, F. (2006) Utroskapens pris. Bergens Tidende, 12. oktober, s. 12, del 2.

Nettside

Dersom nettadressen du henviser til er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Forfatter/Redaktør/Organisasjon, Årstall) Forfatter/redaktør/organisasjon (Årstall) Tittel [Internett]. Eventuelt oppdatert/versjon. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig). Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
Noack og Seierstad (2003) har undersøkt forekomsten av samboerskap … Noack, T. og Seierstad, A. (2003) Samboerskap ved tusenårsskiftet: dagligdags og uutforsket [Internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: <http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200301/05/art-2003-03-26-01.html> [Lest 29. februar 2015].
Røde Kors (u.å.) tilbyr undervisning … Røde Kors (u.å.) Opplevelsessenteret Den hvite bussen [Internett]. Oslo: Røde Kors. Tilgjengelig fra: <https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/> [Lest 29. september 2015].

Artikkel i elektronisk leksikon med forfatter

Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall / siste oppdatering) Oppslagets tittel, i: Oppslagsverk [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig). Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
(Heflin, 2015) Heflin, M.T. (29. juli 2015) Geriatric health maintenance, i: UpToDate [Internett]. Waltham, M.A.: UpToDate. Tilgjengelig fra: <http://www.uptodate.com/contens/search> [Lest 20. september 2015].

Artikkel i elektronisk leksikon uten forfatter

Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der oppslaget er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Artikkeltittel, Årstall) Artikkeltittel (Årstall / siste oppdatering), i: Oppslagsverk [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig). Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
I begrepet universell utforming ligger flere prinsipper (Universell utforming, 2015). Universell utforming (1. september 2015), i: Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://no.wikipedia.org/wiki/Universell_utforming> [Lest 3. september 2015].

Artikkel i trykt leksikon med forfatter

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel på artikkel, i: Tittel på leksikon. Volum/nummer/utgave. Utgivelsessted: Forlag. Sidetall.
… ble født i 1860 (Risa, 2003, s. 405). Risa, G. (2003) Munthe, Margrethe, i: Norsk biografisk leksikon. Bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget. S. 405.

Bilder/kunst/fotografi

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel på bilde [medium]. Finnes ved museum/galleri etc., inventarnummer.
Eldre fotografi av Børsen i Bergen (Knudsen, 1865). Knudsen, K. (1865) Børsen i Bergen [fotografi]. Finnes ved KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen, ubb-kk-1318-0012.

Digitale bilder/kunst/fotografi

Oppgi navn på fotograf/kunstner hvis informasjonen er gitt. Bruk tittel på bilde som referanse dersom fotograf/kunstner ikke er gitt. Hvis årstall for bildet mangler, skriv (u.å.) som forkortelse for uten år.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N. (Årstall) Tittel på bilde [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: <…> [Hentet dato].
(Huyn, u.å.) Huyn, T. (u.å.) Streetlife [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: <http://tommyimages.com/Stock_Photos/Caribbean/Cuba/Life_in_Havana/slides/Cuba_01_E_8_19-Street_Life.html> [Hentet 18. desember 2013].
(Etternavn, Årstall) Tittel på bilde (Årstall) [medium]. Tilgjengelig fra:<…> [Hentet dato].
(Northern lights (aurora borealis), over Tromso, Troms, Northern Norway, u.å.) … Northern lights (aurora borealis) over Tromso, Troms, Northern Norway (u.å.) [digitalisert fotografi].Tilgjengelig fra: < http://www.theodora.com/wfb/photos/norway/norway_photos_48.html> [Hentet 26. november 2009].
(Munch, 1883) Munch, E. (1883) Skrik [digitalisert maleri]. Tilgjengelig fra: <http://www.munch.museum.no/work.aspx?id=17&wid=1> [Hentet 30. januar 2012].

Musikk / auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Harvard-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, Verktittel, navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato, eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen, vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL. Hvis opptaket har DOI-nummer, brukes dette, og da kan dato utelates. Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I referanselisten
(Komponist/artist, Årstall) Komponist, N.N. / Artist, N.N. (Årstall) Tittel på komposisjon, utøver(e). Utgiver/plateselskap [medium: format].
I sangen Stella vil Gud gi Stella hele verden, om hun bare blir hos ham (Sivertsen, 2008). Sivertsen, I.M. (2008) Fortress ’round my heart, Ida Maria. Waterfall records [lydopptak: CD].

Lover

I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.

I teksten I referanselisten
(Lovens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf) Lovens kortnavn. Lovens fullstendige navn.
I helsepersonelloven (1999, § 6) blir det slått fast at … Helsepersonelloven. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Forskrifter

I teksten I referanselisten
(Forskriftens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf) Forskriftens kortnavn. Forskriftens fulle navn.
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse (Forskrift om plan for
grunnskolelærerutdanning, 2010, § 1).
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning. Forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. og 5.10. trinn. 

Meldinger og proposisjoner til stortinget

Eksemplene nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i «Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger«. Blant annet anbefaler de å utelate et dokuments nettadresse ettersom den over tid kan bli endret.

F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå «Melding til Stortinget» (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter «Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)», forkortet (Prop. nr. L). Les mer her.

I teksten I referanselisten
(St.meld. nr. x (Sesjon), sidetall)

(Meld. St. x (Sesjon), sidetall)

St.meld. nr. x (Sesjon). Tittel på stortingsmelding.

Meld. St. x (Sesjon). Tittel på stortingsmelding.

Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008-2009), s. 90). St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012-2013), s. 14). Meld. St. 13 (2012-2013). Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.
Loven skal fremme bærekraftig utvikling (Ot.prp. nr. 32 (2007-2008), s. 6). Ot.prp. nr. 32 (2007-2008). Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen).

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I referanselisten
(NOU årstall: nr., sidetall) NOU årstall: nr. Tittel.
Nytte og relevans ivaretas best (NOU 1999: 13, s. 45) … NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge.

Rapport/serie/retningslinje

De forskjellige dokumentene kan ha ulik tegnsetting for angivelse av nummer. Velg samme betegnelse som er brukt på den publikasjonen du skal henvise til. Ved henvisning til et elektronisk dokument, tas nettadressen med. Dersom nettadressen  er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Forfatter, Årstall, Sidetall) Forfatter (Årstall) Tittel. Rapport nr. /serie nr. / retningslinje nr. Sted: Utgiver.
(Folkehelseinstituttet, 2006, s. 8) Folkehelseinstituttet (2006) Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. Smittevern 15. Oslo: Folkehelseinstituttet.
(Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening, 2009, s. 8) Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening (2009) Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende kvinner: forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte [Internett]. Nasjonale faglige retningslinjer, IS-1677. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: <https://helsedirektoratet.no/> [Lest 26. september 2015].

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Noen tekster deles inn i nummererte kapitler, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ofte ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. Informasjon om oversettelse/gjendikting bør oppgis i referansen, helst med samme ordlyd som i boken. I siteringen bør det synliggjøres dersom du henviser til en nyere oversettelse. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta med i referanselisten. En del tekster blir referert til med standardforkortelser. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger.

I teksten I referanselisten
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
 I Shakespeares skuespill Hamlet (overs. 2002, 4. akt, 2. scene) … Shakespeare, W. (2002) Hamlet: prins av Danmark. Gjendiktet av Øyvind Berg. Oslo: Kolon forlag.
I Platons dialog (overs. 1928, avsnitt 6) kommer det fram at … Platon (1928) Faidon. Umsett frå gresk ved S. Dalan. Oslo: Det norske samlaget.
I Homers diktverk Iliaden (overs. 1994, annen sang, 140-77) sier Atene at … Homer (1994) Iliaden. Oversatt av P. Østbye. 3. utg. Oslo: Aschehoug.

Upublisert materiale

I teksten I referanselisten
(Forfatter, Årstall) Forfatter, N.N. (Årstall) Tittel [upublisert manuskript]. Institusjon: Utgivelsessted (hvis tilgjengelig).
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010). Utaker, A. (2010) Det perseptuelles antropologi: persepsjon og bilder som filosofisk problem [upublisert manuskript]. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.

Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel [manuskript innsendt for publisering].
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting mfl., 2008). Ting, J.Y., Florsheim, P. og Huang, W. (2008) Mental health help-seeking in ethnic minority populations [manuskript innsendt for publisering].

Manuskript under publisering, antatt (in press)

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (under publisering) Tittel. Tidsskriftets tittel.
Ifølge Briscoe (under publisering), så er det slik at … Briscoe, R. (under publisering) Egocentric spatial representation in action and perception. Philosophy and phenomenological research.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post, en telefonsamtale m.m. Du må alltid innhente tillatelse fra samtalepartneren før du refererer til noe som er kommet fram via personlig kommunikasjon. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten, men den skal ikke inkluderes i referanselisten fordi informasjonen ikke kan hentes fram igjen. Henvisningen bør inneholde navn og tittel/rolle til samtalepartneren. I tillegg bør det komme fram i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted, samt eksakt dato.

I teksten I referanselisten
Fullt navn, tittel/rolle (type kommunikasjon/kontekst, dato)
Ifølge Ole Olsen, professor i semantikk ved Universitetet i Bergen (personlig diskusjon på hans kontor, 22. mars 2015) …

Henvisninger i teksten

Sidetall

Bruk sidetall i henvisningen etter årstall når du referer til en bok eller lengre artikkel. Dette er viktig for å sette leseren i stand til å gjenfinne kilden og etterprøve påstanden.

Forfatternavn

Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv årstall i parentes etter forfatteren:

Barrow (1974, s. 19) fant …

Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens navn og årstall:

… (Barrow, 1974, s. 19).

Hvis en kilde har en eller to forfattere, skrives begge navnene hver gang referansen forekommer i teksten:

… (Mekki og Tollefsen, 2000, s. 45).
Mekki og Tollefsen (2000, s. 45) viser at… 

For kilder med tre eller flere forfattere, skriv første forfatter og mfl. etterfulgt av årstallet:

Kvale mfl. (2009, s. 100) peker på at …
… (Kvale mfl., 2009, s. 100).

Dersom man henviser til flere forfattere med samme etternavn og som har publisert i samme år skal initialer brukes:

R.D. Luce (1986, s. 14) og P.A. Luce (1986, s. 22) fant …

Når man henviser til flere forfattere samtidig i egen tekst skal forfatterne nevnes i kronologisk rekkefølge. I parentesen skal forfatterne skilles med semikolon:

Hansen (1965, s. 4), Olsen (1978, s. 99) og Jacobsen (2001, s. 33) demonstrerer alle at …
Som vist i forskningen kan man (Hansen, 1965, s. 4; Olsen, 1978, s. 99; Jacobsen, 2001, s. 33) … 

Årstall

Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c og så videre etter årstallet:

… (Faingold, 1996c, s. 53).

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes om den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes:

(Norges rikskringkasting [NRK], 1999)

Deretter:

(NRK, 1999)

Sekundærkilder

Dette er et verk som det henvises til i et annet verk som du har lest. I siteringen skal du vise både til det verket du har lest og det verket det er henvist til:

Miller (1985, referert i Nortvedt, 2008, s. 40) viser at …

I referanselisten tar du med publikasjonen som det er henvist til etterfulgt av «Referert i / Sitert i:» og referansen til publikasjonen du faktisk har lest:

Miller, T.S. (1985) The birth of the hospital in the Bysantine empire. Baltimore: Hopkins University Press. Referert i: Nortvedt, P. (2008) Sykepleiens grunnlag: historie, fag og etikk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 

Direkte sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, år og sidetall. I henhold til norsk praksis i akademisk skriving skal sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med hermetegn. Sitater som går over tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. Hvis du utelater deler av sitatet skal det erstattes av … [tre prikker] for å vise at ikke hele teksten er tatt med:

The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions (Faingold, 2003, s. 53).

Eller:

Faingold hevdet at «… due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (2003, s. 53) blir …

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kloster (2003, s. 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Eller:

… konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren (Kloster, 2003, s. 10).

Nettsider/elektroniske dokumenter

      • Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
      • Ved nettsider uten forfatter, hvor artikkelen er en del av et større nettsted, oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
      • Dersom nettsiden ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal referansen i teksten oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan gjenfinnes i referanselisten.
      • Dersom nettadressen til et dokument er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
      • Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikka ta med denne i referanselisten:

Arbeidstilsynet er en nettside som inneholder denne type informasjon (http://www.arbeidstilsynet.no/).

Sist oppdatert: 26. august 2016

Til toppen