S&S » Søking » Gå i dybden
Skriv ut

Gå i dybden

Ditt informasjonsbehov er knyttet til påstander i problemstillingen din. Du har allerede litteratur som du har arbeidet med tidligere. Kanskje det er nødvendig å finne flere artikler om samme emne eller av samme forfatter?

Fra bredde til dybde

En måte å søke på, er å først søke generelt, for siden å innsnevre søket med ulike avgrensninger som finnes i databasene. De fleste databaser har ulike muligheter for å avgrense på publiseringstidspunkt, språk, dokumenttype og mer spesifikt emner. Bruk gjerne fagspesifikke termer som du finner i databasens emneordshierarki (tesaurus). Noen baser har også mulighet for avgrensning på forskningsmetode, kontekst og fagområde, og hvem publikasjonene primært er skrevet for. Databasene er ulike, og du bør undersøke mulighetene når du planlegger søket ditt.

EKSEMPEL
Dersom du skal skrive en oppgave om politiske og religiøse forhold før og under reformasjonen i Norge, kan dette gjøres på følgende måte:Søk på reformasjonen. Velg deretter å avgrense søket ditt til artikler innen historie og religion. På denne måten velger du bort andre fag som er mindre relevant for ditt tema. Velg deretter å avgrense på land: Norge. I tillegg kan du velge å avgrense på språk, for eksempel engelsk og norsk. Du vil da få treff på langt færre artikler, og du får en håndterlig mengde informasjon å forholde deg til.

Siteringssøk

Sjekk referansene i litteraturen du har funnet, og se om det er noen du vil se nærmere på. Er litteraturen du har brukt blitt sitert av andre? Bruk funksjonen «sitert av» i databaser som ISI Web of Knowledge og Google Scholar for å finne ut hvem som har referert til den. Kan disse også være relevante for deg?

Siteringssøk kan vise i hvor stor grad litteraturen du har funnet har påvirket andre tekster, og også hvilke kilder forfatteren din er påvirket av. Et eksempel på siteringssøk er om du søker på boken Små steder, store spørsmål av Thomas Hylland Eriksen i Google Scholar. Du vil se at den er sitert i 103 andre publikasjoner, altså har boken hatt gjennomslagskraft i faget.

Systematiske søk

I en del fag forventes det at du lærer deg å gjøre systematiske søk etter forskningsresultater. Dette gjelder fag som er opptatt av kunnskapsbasert praksis, som sykepleie, medisin, psykologi og til dels pedagogikk. Når du foretar et systematisk søk, skal søket være planmessig gjennomført, godt dokumentert, og det skal være etterprøvbart (Haraldstad & Christophersen, 2008, s. 149).

Problemstilling

Før du kan foreta et systematisk søk, må du arbeide grundig med problemstillingen. Det er viktig at informasjonsbehovet ditt blir uttrykt så presist som mulig. Ofte kan det være nyttig å formulere problemstillingen som et spørsmål. I denne fasen kan PICO-skjemaet være et hjelpemiddel til å strukturere spørsmålet og å skille ut de viktigste begrepene i problemstillingen slik at overgangen til søk blir enklere.

PICO står for bestemte elementer som ofte er med i en helsefaglig problemstilling:

P: (problem/patient): pasient/pasientgruppe/diagnose
I: (intervention): tiltak /eksponering
C: (comparison): eventuell sammenligning med et annet tiltak/eksponering
O: (outcome): utfall (det du vil ha ny kunnskap om)

Foreløpig er PICO-skjemaet mest brukt innen helsefag. PICO klargjør hvem/hva problemstillingen din handler om, hvilke tiltak som skal undersøkes og hvilke utfall du er interessert i.

EKSEMPEL: Anvendelse av PICO på to helsefaglige spørsmål

Spørsmål 1: Vil barn med diabetes mestre sin sykdom bedre dersom de blir behandlet av spesialister i sitt eget hjem enn om behandlingen foregår på sykehus?PICO-skjema

I dette eksempelet er vi interessert i effekten av tiltaket «hjemmebasert behandling» (I) sett i forhold til effekten av «behandling på sykehus» (C). Det vil si at vi ønsker å finne studier som sammenligner disse to tiltakene. Det vi ønsker å måle (O), er pasientgruppens mestring av sin sykdom.

Det er ikke alltid hensiktsmessig å fylle ut alle fire elementene i PICO-skjemaet. Noen ganger har man ingen klar I (intervensjon), andre ganger mangler C (sammenligning) og andre ganger finnes ingen tydelig formulert O (utfall). Spørsmål 2 nedenfor er et eksempel på at vi kun har definert P og O.

Spørsmål 2: Hvordan oppleves livskvaliteten til barn og unge som bruker insulinpumpe?PICO-skjema

I dette eksempelet har vi tatt utgangspunkt i den samme pasientgruppen som i spørsmål 1, men pasientgruppen er spisset til kun å gjelde de barna med diabetes som allerede bruker insulinpumpe. Det er ikke definert spesielle tiltak som vi er interessert i å se effekten av, derfor har vi ikke notert noe under hverken I eller C. Det vi ønsker å få mer kunnskap om (O), er pasientenes egne opplevelser av sin situasjon.

Søkeord

Når du har skilt ut de viktigste elementene i problemstillingen via for eksempel PICO-skjemaet, må du jobbe videre med å finne presise fagtermer og synonymer som du kan bruke i litteratursøket.

I de fleste basene kreves det at du bruker engelske søketermer. Hjelp til dette finner du i:

  • Wikipedia
  • Ordbøker
  • Emneordslister i databasene.

Innen helsefag er Medical Subject Headings (MeSH) den mest kjente emneordslisten. Den brukes i flere helsefaglige databaser.

For å være sikker på å finne alle relevante artikler, bør man søke på synonyme termer. Velger du å søke via emneordslisten i en av databasene (for eksempel MeSH), vil den automatisk inkludere en del synonymer i søket. Likevel er det nyttig å supplere med søk på tekstord som hentes fra forfatters emneord og sammendraget av artikkelen.

EKSEMPEL: PICO-skjema med forslag til synonymer

Nedenfor vises et utfylt PICO-skjema med forslag til synonymer til spørsmål 2: Hvordan oppleves livskvaliteten til barn og unge som bruker insulinpumpe?

PICO-skjema med søkeord

Kombinasjon av søkeord

Alle store artikkeldatabaser gir deg tilgang til en søkehistorikk. Søkehistorikken viser hvilke emneord og tekstord du har søkt på, hvordan de er kombinert og hvor mange treff hvert søk har gitt. Søkeprosessen blir fleksibel og tydelig dersom du velger å søke på ett og ett ord av gangen for så å kombinere søkene med AND, OR eller NOT i søkehistorikken.

EKSEMPEL: Systematisk søk presentert via søkehistorikken.

Her presenteres søkehistorikken til et søk på spørsmål 2: Hvordan oppleves livskvaliteten til barn og unge som bruker insulinpumpe?

Søket er tatt i databasen Medline-Ovid 1996 og opp til i dag. Dato for søket: 04.04.14

  Searches Results
1 exp Diabetes Mellitus, Type 1/ 35330
2 (insulin adj dependent).tw. 10687
3 1 or 2 41759
4 (youth or teenager* or adolescent* or child*).tw. 591106
5 exp Adolescent/ 821820
6 exp Child/ 721155
7 4 or 5 or 6 1307311
8 exp «Quality of Life»/ 98652
9 (quality adj2 life).tw. 118348
10 (life adj quality).tw. 2843
11 (well adj being).tw. 28740
12 Wellness.tw. 3183
13 8 or 9 or 10 or 11 or 12 174420
14 exp Insulin Infusion Systems/ 1794
15 (infusion adj pump*).tw. 1266
16 exp Infusion Pumps/ 6397
17 14 or 15 or 16 7034
18 3 and 7 and 13 and 17 100

Forklaringer til søkehistorikken:

  • / : skråstreken viser at søketermen er hentet fra emneordslisten Medical Subject Headings (MeSH)
  • exp: explode viser at underordnede termer er tatt med
  • tw : viser at dette er et søk på tekstord (text word) som hentes fra tittel eller sammendrag av artikkelen (ikke fra MeSH)
  • adj: søketermene skal opptre som en frase, det vil si rett etter hverandre og i gitt rekkefølge

Gjennomgang av søkeresultatet

En gjennomgang av trefflisten kan av og til gi ny innsikt som igjen fører til at du ønsker å endre den opprinnelige problemstillingen. På samme måte kan en svært lang treffliste synliggjøre at problemstillingen er for vid og at den bør spisses/gjøres mer presis. I slike tilfelle må søkestrategien settes opp på nytt, og søket justeres i henhold til den nye problemstillingen. I eksempelet over, viste gjennomgangen av trefflisten at det er stor forskjell på hvordan barn og ungdom opplever det å leve med insulinpumpe. Muligens ville det være lurt å snevre inn problemstillingen slik at den kun omhandler enten barn eller ungdom. Eventuelt kunne gjennomgangen føre til at du ønsket å dreie problemstillingen mot hvorfor bruk av insulinpumpe oppleves så forskjellig for de to aldersgruppene.

De enkelte databasene tilbyr også muligheter for å avgrense/snevre inn en treffliste. Du kan for eksempel avgrense på:

  • årstall
  • publikasjonstype (forskningsartikler eller forskningstidsskrifter)
  • språk
  • forskningsmetode
  • tilgjengelighet (for eksempel fulltekst)

Husk at enhver avgrensing kan føre til at du går glipp av sentral informasjon.

Til slutt må du vurdere den enkelte artikkels kvalitet og relevans i forhold til problemstillingen din.

Dokumenter søket

I enkelte fag må du, etter å ha avsluttet det systematiske søket, beskrive selve søkeprosessen grundig slik at leseren er i stand til å evaluere kvaliteten på søket du har gjort, og eventuelt kunne gjenta det samme søket senere. Du bør si noe om:

  • hvilke databaser du har valgt å søke i
  • hvilke søketermer du har brukt i de forskjellige databasene og hvordan de er kombinert (AND/OR/NOT)
  • har du utnyttet databasens emneordsliste?
  • har du utnyttet andre søkefasiliteter i databasen?
  • dato for når søket ble tatt

TIPS: når du er ferdig med et søk i en database, er det lurt å lagre søkehistorikken slik at du kan hente den fram igjen seinere. Søkehistorikken er den beste dokumentasjonen på søket ditt. Husk å notere ned hvilken database du har søkt i.

Referanser:

Haraldstad, A.-M. B. & Christophersen, E. (2008) Litteratursøk og personlige referansedatabaser. I: Laake, P., Olsen, B. R. & Benestad, H. B. red. Forskning i medisin og biofag. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk, s.147-186.

Sist oppdatert: 1. desember 2014

Til toppen