S&S » Søking » Søketeknikker
Skriv ut

Søketeknikker

Finn gode søkeord

Bruk problemstillingen som utgangspunkt når du skal finne søkeord. Identifiser sentrale begreper, og bruk disse til å finne relevante søkeord.

Tenk på følgende:

  • Bruk fagterminologi. Mange databaser har innebygde emnerodslister (tesauruser) over anerkjente fagtermer med tilhørende synonymer (emneord).
  • Vær oppmerksom på at søkeord som er gode å bruke i én database, kan være mindre gode i en annen.
  • De fleste internasjonale databaser krever at du søker på engelsk. I tillegg til å bruke ordbøker, kan du fange opp engelske fagtermer via lærebøker og fagartikler. Les sammendrag og sjekk forfatternes egne emneord (keywords).
  • Vær kreativ, og søk på så mange synonymer som er nødvendig for å dekke innholdet i begrepene du er interessert i.

Kombiner søkeord

Når du har funnet alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med OG/AND, ELLER/OR eller IKKE/NOT. Dette kalles å søke med boolske operatorer. Se figur

Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre begrepene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med ELLER, så kombineres alle treffene i de tre kolonnene med OG.

Problemstilling: Lønner det seg for bedrifter å markedsføre seg som bærekraftig? sokekombinasjon

Generelle søketips

Ulike databaser krever ulike måter å søke på. Å utnytte søkefasilitetene i en database hjelper deg å løfte fram relevant litteratur, og å unngå lange trefflister med irrelevante dokumenter. En gjennomgang av databasens hjelpeside, kan spare mye tid.

Her er noen søketips som går igjen i flere databaser:

Språk

De fleste databaser krever at du bruker engelske søkeord. Noen baser, for eksempel Oria, gir treff både på norsk og engelsk, men du kan gå glipp av svært mange aktuelle dokumenter dersom du bare velger norske søkeord. 

Fritekstsøk

Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da søker du på ord i tittel, sammendrag, emne- og nøkkelord. Vær klar over at samme fenomen ofte dekkes av forskjellige begreper. For ikke å gå glipp av sentrale dokumenter, bør du søke alle relevante synonymer.

Emneordssøk

Å søke på emneord, vil si å søke via emneordslistene i databasen. Da søker du på standardiserte emneord som skal beskrive innholdet i et dokument. En fordel med søk på emneord, er at det automatisk inkluderer søk på synonyme termer.

Trunkering

Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med både entalls- og flertallsendelser og ulike varianter av ordet. Trunkering utvider antall treff. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (*). Trunkering bør benyttes med omtanke. Dersom du trunkerer for tidlig i ordet, kan du få lange trefflister med uaktuell litteratur. Skal du for eksempel lese om «engler» og trunkerer til eng* for å få med entallsformen «engel», vil du drukne i treff på ord som engasjement, England, engelsk osv.

Avgrensing av søk

Benytt databasenes muligheter for å avgrense/snevre inn en lang treffliste. I de fleste databaser kan du avgrense på publiseringsår, språk, større emneområder og dokumenttyper. Vær obs på at enhver avgrensing kan føre til at du mister viktig informasjon.

  • Eksempel: Skal du skrive en oppgave om politiske og religiøse forhold under reformasjonen i Norge, kan dette gjøres på følgende måte: Søk på reformasjonen. Velg deretter å avgrense søket til artikler innen historie og religion. På denne måten velger du bort andre fag som er mindre relevant for ditt tema. Velg deretter å avgrense på land: Norge. I tillegg kan du velge å avgrense på språk, for eksempel engelsk og norsk. Du vil da finne langt færre artikler, og du får en håndterlig mengde informasjon.

Lagring av søk

De fleste databaser gir deg mulighet til å lagre søket eller sende søkehistorikken via e-post. Søkehistorikken viser hvilken database du har søkt i, hvilke søkeord du har brukt, hvordan søkeordene er kombinert og hvor mange treff du har fått. Dette kan være svært nyttig informasjon å ta vare på hvis du for eksempel ønsker å bygge videre på søket eller hvis du ønsker å foreta det samme søket i en annen database.

Siteringssøk

Noen databaser og verktøy som Web of Science og Google Scholar gir informasjon om hvor ofte et dokument er sitert, og hvem som har sitert dokumentet. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken «Cited by» i Google Scholar, får du opp en liste med siteringer. En slik liste kan løfte fram sentrale dokumenter og nøkkelforfattere.

Søk i referanselister

Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til aktuell litteratur som du kan bruke.

Sist oppdatert: 19. august 2016

Til toppen