S&S » Skriving » Struktur » Redegjør og drøft
Skriv ut

Redegjør og drøft

Mange oppgaver på lavere grad følger formelen «redegjør og drøft». I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for i lys av noe annet. Det kan for eksempel dreie seg å redegjøre for et teoretisk begrep som deretter skal drøftes i lys av et praktisk fenomen eller det kan være to ulike teorier/begreper som drøftes mot hverandre.

Men hva betyr det å redegjøre, og hva er egentlig drøfting?

Hva er redegjørelse?

Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.

Forklar med egne ord

Poenget med å redegjøre for et stoff du har lest i en studentoppgave, er å vise at du har lest og forstått dette stoffet. Det kan du bare gjøre når du presenterer hovedpoengene med dine egne ord. Det er derfor mye viktigere at det du skriver er forståelig og klart enn at du bruker avanserte ord og uttrykk fra litteraturen.

Husk at når du redegjør for et stoff, skal framstillingen kunne aksepteres av andre lesere, også av de som ikke har samme syn som deg. Redegjørelsen skal med andre ord være balansert, dekkende og ikke være preget av dine egne synspunkter.

Hva er drøfting?

I drøftingen (eller diskusjonen) er det derimot ønskelig at du bruker egne synspunkter, og at drøftingen drives fram gjennom argumentasjon. En enkel modell for dette presenteres lenger ned. Materialet til drøftingen finner du i din egen redegjørelse. En interessant drøfting kan oppstå når du setter ulike påstander opp mot hverandre. Husk at påstandene bør være rimelige.

Se etter en forskjell

For å kunne drøfte, må du vite hva det er du drøfter. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i en forskjell eller spenning i stoffet du har redegjort for. Ofte er oppgaven lagt opp til at du skal drøfte ulike tilnærminger til samme fenomen, for eksempel to ulike teorier. Det er sjelden interessant å se etter likheter – det interessante oppstår når du utforsker en eller annen forskjell eller spenning. Eksempler kan være til god hjelp.

Ikke still en masse spørsmål

Husk at dersom du stiller et spørsmål i en akademisk tekst, forventer leseren at du skal svare på det. Det å stille «undrende» spørsmål, er ikke det samme som å drøfte.

Gå systematisk til verks

Skriv helst bare om én ting per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre.

Relevant konklusjon

Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet. Ikke skriv en intetsigende konklusjon som kunne stått i enhver besvarelse.

Redegjørelse først, drøfting etterpå?

I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. I andre fag er det ønskelig å drøfte underveis. Begge deler kan gi gode tekster – det viktige er at du vet hva du gjør, når du gjør det, og ikke «sklir» fra det ene til det andre, for eksempel ved å gjengi en idé fra litteraturen og samtidig si at du er uenig. Eksempel: «Teoretiker NN hevder at P, noe jeg syns er dumt».

Du kan lese mer om forskjellige skrivehandlinger her: redegjørelse, analyse, drøfting og slutninger. 

Enkel argumentasjon: T-U-R-modellen

En enkel, men brukbar definisjon av argumentasjon er påstand + begrunnelse. Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet. I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å sammenligne, bruke og/eller vurdere ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) opp mot hverandre.

Nedenfor følger en enkel «oppskrift» på argumentasjon. Husk da at det å skrive godt, ikke betyr å følge en bestemt oppskrift, men å bruke oppskrifter, forbilder osv. som inspirasjon til å forme ditt eget uttrykk.

Tema – hva handler dette om?

Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt kan derfor gjerne være en «temasetning» som viser hva avsnittet dreier seg om. Temasetningen kan være en påstand, eller den kan lede opp mot en påstand som du deretter skal utdype og begrunne.

Utdypning – hvorfor er det slik?

I en akademisk tekst må alle påstander underbygges og begrunnes. På engelsk brukes termen evidens. Evidens kan enten være empiri (forskningsdata, undersøkelser, fakta og utsagn som kan verifiseres) eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke begrunnes, kan heller ikke drøftes, men faller under kategorien «synsing». I drøftingen er det nemlig som regel begrunnelsene som diskuteres – er de gode eller dårlige? Fins det andre mulige forklaringer? For å undersøke dette, kan det være veldig nyttig å vise til eksempler.

Relevans – hva er dette eksempel på?

Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring.

Tema – Utdypning – Relevans

Vi får da følgende formel: Tema, Utdypning og Relevans, T-U-R. Relevans-argumentet kan gjerne være et springbrett til neste avsnitt som igjen starter med et nytt tema. Dermed kan teksten bygges opp gjennom flere avsnitt som følger formelen

T1-U-R

T2-U-R

osv.

Mange av avsnittene på denne siden er eksempler på T-U-R.

Øvelse: Les 5 avsnitt i en innføringsbok fra pensum, og se hvor mange av disse som følger T-U-R-formelen.

 

Sist oppdatert: 13. august 2017

Til toppen