S&S » Skriving » Språk og stil » Å skrive ryddig
Skriv ut

Å skrive ryddig

For å kunne skrive effektivt og strukturert er det viktig å skille mellom ulike typer skriveoperasjoner som redegjørelse, tolkning, analyse og drøfting eller diskusjon.

Ta for deg én ting om gangen og unngå å blande sammen redegjørelse og drøfting i samme utsagn. På denne måten får du en mer ryddig tekst.

For å skille mellom de ulike operasjonene, kan du velge å legge redegjørelser i egne kapitler (teorikapittel, presentasjon av funn osv.) og samle all drøftingen i et eget drøftingskapittel. Du kan også velge å drøfte og argumentere underveis. Det siste er vanlig i filosofiske og teoretiske oppgaver. Uansett er det viktig å signalisere hva som er redegjørelse (beskrivelse eller utlegning) og hva som er din tolkning, dine argumenter og andres argumenter. Slik hjelper du leseren til å følge dine resonnementer, og viser at du kan ta forbehold der det er nødvendig. En slik skrivemåte er en del av forskerrollens ideal om refleksivitet og objektivitet.

Tips! Unngå svært personlige betraktninger og «synsing». Det er ikke relevant i en akademisk oppgave.

Redegjørelse

I en redegjørelse skal du sammenfatte og gjengi et innhold uten å ta stilling til det. Når du redegjør for teori skal du presentere en annen tenkers ideer på en mest mulig redelig måte. Testen på en god redegjørelse er at den skal kunne godkjennes av opphavspersonen. En nøytral beskrivelse gir deg et mye bedre ståsted for (eventuell) kritikk enn en presentasjon som er negativt vinklet.

Teksten blir mest ryddig dersom du setter nytt avsnitt før du begynner å drøfte – eller diskutere – det du har redegjort for, men her kan du bruke skjønn.

Tips! Gjengi materialet med egne ord, gå deretter tilbake til kilden for å sjekke fakta.

Analyse

Empirien i en empirisk oppgave må analyseres, det vil si kodes, tolkes og eventuelt kategoriseres. Det er mange måter å gjøre dette på; konsulter metodelitteraturen i faget ditt. Analysen kan enten komme etter en redegjørelse, eller redegjørelse og analyse kan være integrerte. Les gjerne andre oppgaver for inspirasjon.

Drøfting

I en teoretisk oppgave er argumentasjon og drøfting sentralt. Du kan enten drøfte ideene og begrepene underveis, eller skille ut drøftingen i egne kapitler. Pass uansett på at du ikke redegjør og drøfter i én og samme vending.

I en empirisk oppgave kommer drøftingen etter redegjørelsen, og bringer sammen det som er sagt (bakgrunn, teori, metode og funn). Noen ganger kalles drøfting for diskusjon (fra det engelske ”discussion”). Se mer om diskusjon under IMRoD-modellen.

Hvordan kan du gjenkjenne drøftingen i en tekst? Se etter signalord som viser at det er snakk om argumentasjon (til forskjell fra redegjørelse). Noen slike ord er: Hvis … så … dersom … kan det hevdes at … På den ene siden … på den andre … derfor …

Tips! Let etter argumentasjon og drøfting i andres tekster.

Slutninger (konklusjoner)

På bakgrunn av drøftingen kan du trekke slutninger (konklusjon er en type slutning). Slutninger må være gyldige, det vil si at de må følge logisk av det de bygger på. I empiriske, kvantitative oppgaver snakker vi da om validitet.

Videre lesing:
Brodersen, R.B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K. og Ågotnes, K. (2007) Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget.
Førland, T.E. (1996) Drøft: lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Sist oppdatert: 6. november 2015

Til toppen