S&S » Skriving » Formidling
Skriv ut

Formidling

Formidling er en del av den akademiske virksomheten. Eksempler på formidling kan være konferanse- eller seminarbidrag, posterpresentasjoner, aviskronikker, så vel som publisering i tidsskrift eller bøker. Masteroppgaven din kan du velge å formidle i din institusjons arkiv, slik at den er fritt tilgjengelig for verden. Dette kalles gjerne egenarkivering.

Skriftlig presentasjon

Når du har levert en større oppgave, har du satt deg godt inn i et emne og fordypet deg i en problemstilling. Hvis du vil nå et bredere publikum enn dine egne faglærere og medstudenter kan en kronikk være en måte å formidle videre.

Velg avis i forhold til tema. Skal du formidle oppgaven din om studenter og deltidsjobbing kan en studentavis, som Universitas eller Studvest være en god arena. Mener du temaet ditt også er av nasjonal interesse, prøv dagspressen. Knytt temaet til dagsaktuelle hendelser, da har du bedre sjanse til å komme på trykk. Temaet over kan for eksempel være aktuelt før studiestart om høsten. Har du skrevet om klimaendringer i norsk Arktis kan fagtidsskrift som Klima være en aktuell formidlingarena for deg. Vær bevisst på målgruppe og sjanger.

La gjerne andre lese gjennom teksten du har skrevet før du presenterer den, det kan være en nøkkel til å forbedre teksten. Ved at du lar andre lese teksten åpner du også opp for nye perspektiv på innholdet.

Pass på

  • at du har klare overganger i teksten
  • at du har mellomoverskrifter
  • at avsnittene følger logisk etter hverandre

På denne måten strukturerer du innholdet og gjør det lettere tilgjengelig for leserne.

Muntlig presentasjon

Hvem er ditt publikum

  • Hvor mye informasjon har de om temaet fra før?
  • Hvilket forhold har de til temaet; er det faglig, jobbrelatert, eller av privat interesse?
  • Er det nok med en oppsummering om temaet, eller er det nødvendig å gå i detalj?
  • Forventer forsamlingen en formell eller uformell presentasjon?
  • Gi publikum rom for egne tanker

Strukturer presentasjonen

  • Formuler en tittel som er kort, fengende og rett på sak
  • Velg ut en passe mengde stoff i forhold til tiden du kan disponere
  • Si hva du skal si, si det, og oppsummer til slutt
    • I innledningen må du gjøre klart hva du skal snakke om. Innledningen skal fange lytternes oppmerksomhet og pirre nysgjerrigheten.
    • Deretter presenterer du hovedpoengene i argumentasjonen din og sørger for at du dekker alt du vil ha sagt.
    • Konklusjonen skal understreke presentasjonens hovedpoeng klart og tydelig.

Visuelle hjelpemidler

Bruk visuelle hjelpemidler for å forsterke budskapet ditt - noen sammenhenger blir først mulige å forklare når du fremstiller resultatene visuelt.

  • Presentasjoner ved hjelp av PowerPoint eller tilsvarende programvare og prosjektør:
    • For utforming av lysbildene dine kan du velge en ferdig mal, egnet for visning av tekst, grafer, tabeller og bilder.
    • Vær sparsom med effekter som animasjoner – de trekker lett oppmerksomheten fra budskapet ditt.
    • En grei tommelefingerregel er å bruke omtrent 15 lysbilder for en halv time lang presentasjon.
    • Elektroniske presentasjoner letter redigeringsarbeidet. Du kan fort forandre på lysbildene og i nøden gjøre noen rettelser rett før presentasjonen din.
    • Ta for sikkerhets skyld en utskrift i tilfellet utstyret svikter.
  • Under presentasjonen kan du bruke:
    • eksperimenter, demonstrasjoner
    • bilder, animasjoner, filmsnutter
    • grafer
    • websider
    • handouts
    • institusjonens logo og grafisk profil

Kan du sjekke lokalet på forhånd?

  • utstyr
  • lyd
  • plassering av publikum
  • lyssetting, romtemperatur, ventilasjon
  • lesbarheten av lysbildene/transparentene
  • kompatibel programvare

Tips til fremføring

Før fremføringen:

  • Kjenn innholdet i presentasjonen din! 
  • Vis hva du kan og gjør deg forstått
  • Hold tidsrammen
  • Øv på presentasjonen (selv om du ikke er nervøs)
  • Skriv gjerne manus, eller notater, men snakk fritt uten å lese av

Under fremføringen:

  • Husk skikk og bruk:
    • I begynnelsen: Takk for invitasjonen etter at du er blitt presentert og skal i gang med presentasjonen.
    • På slutten: Takk for at du fikk komme og for at publikum ville høre på deg.
  • Sørg for at du kommuniserer, se på publikum, hold øyekontakt.
  • Snakk tydelig, bruk mikrofon så du slipper å skrike.
  • Pass på kroppsspråket – unngå fomling med hendene.
  • Ikke la deg avbryte, men henvis til diskusjonen etterpå. Det er du som har ordet og bestemmer. Du har fått tildelt en viss tid, som du skal disponere. 
  • Sett av tid til publikums spørsmål til slutt, og husk at ingen forventer at du skal kunne alle svar.

Posterpresentasjoner 

Posterpresentasjoner er en blanding av skriftlig og muntlig presentasjon. Den brukes ofte på kongresser og større konferanser, og er en fin måte å formidle studentarbeider på. I en postersesjon står forfatteren sammen med sin poster og svarer på spørsmål fra interesserte. Dette innebærer at du ikke trenger å formidle all aktuell informasjon på selve posteren, men bare nok til å gi et overblikk, og skape interesse hos tilskuerne. 

  • Tittelen skal være kort og meningsbærende.
  • Gjør deg flid med utformingen av bilder og figurer samt deres undertekst.
  • Bruk minst mulig tekst ellers.
  • Vi har laget ett eksempel på hvordan en poster i A0-format kan se ut.

Egenarkivering

Mange høgskoler og universitet tilbyr muligheten for å egenarkivere elektroniske masteroppgaver i sitt institusjonelle arkiv.
Noen institusjonelle arkiv i Norge:

Disse arkivene tilgjengeliggjør institusjonenes forskning åpent på Internett og gjør den gjenfinnbar via for eksempel Google Scholar. Dersom du ønsker å tilgjengeliggjøre din masteroppgave må du sjekke hvilke rutiner din institusjon har for innlevering. Ved noen institusjoner kan du velge å egenarkivere masteroppgaven ved innlevering til sensur, mens du ved andre institusjoner må sende inn oppgaven til arkivet selv etter sensur. Det er aldri for sent å egenarkivere, kontakt din institusjon dersom du vil tilgjengeliggjøre oppgaven i ettertid.

Publisering vs. egenarkivering

Ønsker du å publisere masteroppgaven din som artikkel, kapittel eller bok hos et kommersielt forlag er det viktig å sjekke forlagets retningslinjer for egenarkivering. Noen forlag ser på egenarkiverte masteroppgaver som publiserte og kan derfor refusere manuskript basert på oppgaven. Det vil variere om forlaget vurderer tekstens eller forskningsresultatets tilgjengelighet som grunn for refusjon. Det er derfor viktig å tenke gjennom hvordan du vil formidle masteroppgaven før du egenarkiverer, slik at du ikke reduserer dine valgmuligheter. Har du inngått en kontrakt med et forlag kan du egenarkivere oppgaven din i ettertid.

Har du skrevet en artikkel kan du også egenarkivere den, dersom avtalen din med forlaget godtar dette. I Norge har forleggerforeningen i samarbeid med forfatterforeningen utarbeidet normalkontrakt for tidsskrift som tillater egenarkivering. For litterære verk utgitt i tidsskrift heter det:

Forlagets rett til digital fremstilling, mangfoldiggjøring og utgivelse av Verket (den aksepterte versjonen, ed.) er ikke-eksklusiv. Forfatteren kan ta med Verket på sitt eget nettsted eller på nettsted som Forfatterens arbeidsgiver har etablert.

For internasjonale tidsskrifter kan du sjekke Sherpa/Romeo databasen for forlagets holdning til egenarkivering. Denne databasen gir en oversikt over de fleste forlag og tidsskrift, og gir opplysninger om hvilken versjon av artikler forlaget/tidsskriftet godkjenner for egenarkivering.

Hvis du har spørsmål om opphavsrett, egenarkivering og ulike versjoner av artikler, kontakt biblioteket for hjelp. For mer informasjon om open access publisering og egenarkivering i Norge, for eksempel norske forlags praksis, se det norske nettstedet openaccess.no.

Mer informasjon om publisering finnes på PhD on track.

Referanser:
Dysthe, O., & Kjeldsen, J. E. (1999). Skriveråd for studenter (No. 1/99). Bergen.
Learning Support Services. Skills for Learning. CD-rom versjon. (2004). Leeds Metropolitan University Library.
Vaage, S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar George Herbert Mead og John Dewey om læring. I O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring (s. 129-150).

Sist oppdatert: 29. august 2014

Til toppen