S&S » Lesing » Lesemåter
Skriv ut

Lesemåter

Det finnes ulike måter å lese på. Hvordan vi leser avhenger av hva vi leser, men også av hvorfor vi leser, altså av hva som er formålet med lesingen. Vi leser en roman på en annen måte enn vi leser en innføring i statistikk, men vi leser også en roman på en annen måte dersom vi skal lage en litterær analyse av den, enn hvis vi bare leser den.

Når du leser en roman som underholdning lever du deg inn i fortellingen, blir kjent med personene, og er spent på hvordan det vil gå dem. Hvis du skal analysere en roman leser du målrettet ut fra bestemte spørsmål til teksten: Hvordan er fortellingen bygget opp? Hvordan blir personene introdusert og beskrevet? Hva slags språklige virkemidler tas i bruk? Hva slags roman er det?

Mål for lesingen

  • Hvis målet ditt er å skaffe deg generelle kunnskaper om et nytt fag, emne eller tema, så leser du i bredden mer enn i dybden. Du studerer pensumlisten, orienterer deg i faglitteratur (bøker, artikler, kompendier), går på biblioteket og ser hva de har om emnet, og oppsøker relevante nettsider.
  • Du kan også ha glede av å lese i bredden i den innledende fasen av arbeidet med en oppgave, både hvis du har en ferdig problemstilling, for eksempel i form av en oppgavetekst, og hvis du skal formulere din egen, som når du skal skrive master- eller bacheloroppgave.
  • Hvis målet er å bruke det du leser i skrivingen av en oppgave, må du lese fokusert. Du ser etter stoff som har  direkte relevans for oppgavens tema og problemstilling. Du spør: Kan jeg bruke det jeg leser nå til å skrive denne oppgaven? Du leser i dybden og du går i aktiv dialog med det du leser.
  • Det er uansett viktig å forholde seg aktivt til tekstene du leser. Å studere dreier seg både om å tilegne seg kunnskap og å anvende den. All lesing du gjør i      forbindelse med studiene er på en eller annen måte rettet inn mot det å skulle skrive noe, enten det er en presentasjon til kollokviegruppen din, en semesteroppgave, en prosjektrapport, en eksamensbesvarelse eller en avhandling.
  • Alle tekster er ikke like gode, og alle tekster er ikke like relevante for deg. Mer om dette finner du under kildevurdering. En viktig del av studiene dreier seg om å øve seg i å forholde seg kritisk og selvstendig, ikke bare til det teksten handler om, men også til teksten selv. Når du leser pensum, kan det være nyttig å spørre seg: Hvorfor har jeg denne teksten på pensum? Hva er det som er viktig med denne teksten, siden den er havnet på pensumlisten? Hva er forbindelsen mellom denne teksten og resten av pensumlitteraturen?

Å lese en tekst på flere måter

Det fins ingen fasit for hvordan en får best mulig utbytte av en tekst. Lesere er forskjellige. Men generelle råd fins: Øv deg i å bli en aktiv leser. Forsøk å variere måten du leser på. En anbefalt fremgangsmåte er å lese samme tekst i tre omganger, på tre ulike måter.

Å lese en tekst i tre omganger

  • Å orientere seg i teksten. Få et første overblikk over teksten, skaff deg et foreløpig inntrykk av hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer overskrifter, underoverskrifter, sammendrag og referanseliste om det er en artikkel. Hvis det er en bok: studer innholdsfortegnelse, forord, emneregister, personregister, baksidetekst, og annet som beskriver teksten. Les eventuelt noen avsnitt her og der, for eksempel første og siste avsnitt i en artikkel, eller åpningene på de ulike kapitlene i en bok. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.
  • Å lese hurtig gjennom teksten. Neste skritt er å lese gjennom teksten. Begynn med å lese gjennom hele teksten – uten å ta notater eller skrive i margen, bortsett  fra eventuelt noen små merker (streker, prikker, utropstegn) her og der, hvis det er noe du biter deg spesielt merke i allerede ved første gangs gjennomlesning. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både en og to ganger. Hvis det er bok du leser, kan du bruke denne fremgangsmåten på deler av den, for eksempel ett kapittel. Det kan ofte lønne seg å jobbe grundigere med teksten underveis når du har å gjøre med bøker eller andre omfattende tekster (avhandlinger, rapporter).
  • Å lese teksten grundig. Fordyp deg i teksten. Nå leser du for å forstå mest mulig av teksten. Finn fram penn og papir, eller en pc. Ta notater mens du leser. Hvis du skriver på pc: Ta utskrifter av notatene dine når du er ferdig. Samle notatene i en perm. I løpet av semesteret bygger du deg opp et «notatarkiv» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen, når du skal skrive oppgaver, eller når du senere i studiet får bruk for å minne deg selv om hva du var gjennom i et tidligere semester. Dessuten får du et svært konkret formål med lesingen her og nå: Å utvide arkivet. Det kan i seg selv være motiverende for lesingen: Du får enda en tekst «på plass».

Når du har orientert deg i teksten, lest den gjennom en gang, og jobbet grundig med den ved å lese nøye og ta notater, kan du ta en pause fra den. Vend tilbake til teksten ganske snart, for eksempel dagen (eller uken) etter, og les den raskt igjennom. Antakelig vil du oppdage at du oppfatter teksten litt annerledes nå. Å diskutere tekstene du leser med andre studenter, er også nyttig.

Spør teksten

Still spørsmål til teksten. Forsøk å «tvinge» den til å svare. Å lese teksten med tanke på å få den til å kaste lys over noe du lurer på eller ikke forstår, vil gjøre det både lettere og mer interessant å arbeide med den. Du kan stille ulike spørsmål avhengig av hva som er formålet med lesingen din; om alt fra overordnede spørsmål om tekstens agenda og hovedbudskap eller hvordan argumentasjonen fungerer, til spesifikke spørsmål som hva bestemte ord og begreper betyr eller hva et eksempel i teksten skal være et eksempel på. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten.

 

OPPGAVE

Ta for deg en tekst du har på pensum, og spør: Hva er temaet? Hva er problemstillingen? Hva undersøker forfatteren, hva kommer hun fram til, og hvordan kommer hun fram til det? Kan du bruke noe av det forfatteren kommer fram til i din oppgave?

Å se etter konteksten

Du begynte med å orientere deg i teksten. Allerede da kom du i kontakt med konteksten, det vil si den sammenhengen teksten inngår i. Referanselisten inneholder titler på andre forskningsbidrag og navn på andre forskere. Det samme kan registeret i en bok gjøre, og på baksiden finnes kanskje uttalelser av andre forskere, sakset fra anmeldelser og lignende? I selve teksten finnes også spor av konteksten, for eksempel omtaler av, diskusjon med og kritikk av andre forskere, og begreper og uttrykk som er felles for forskningsfellesskapet. Dessuten er teksten skrevet av en eller flere forfattere: Hvem er de? Disse sporene av konteksten kan du forfølge. Å se etter sammenhengen teksten inngår i, kan hjelpe deg til å få et bedre grep om teksten, og det fører deg inn i den videre faglige sammenhengen, altså i faget. Kontekstualiserende lesing kan sammenlignes med orienterende lesing. Forskjellen er at du nå ikke bare orienterer deg i teksten og dens nærmeste omgivelser, men også orienterer deg i tekstens «omland». Du ser etter slike ting som:

  • Forfatteren av teksten. Hvem er det? Hva har hun eller han skrevet ellers? Et søk på forfatternavnet vil i de fleste tilfeller gi napp. Du finner hjemmesider, leksikonartikler eller annet stoff om forfatteren. Tilhører forfatteren en bestemt teoretisk retning? Kan du i så fall finne ut noe mer om hva som kjennetegner den?
  • Forfatteren viser til andre forskere. Hva kan du finne ut om dem?
  • Hva med sentrale begreper i teksten?
  • Er teksten omtalt eller referert til andre steder, for eksempel i andre bøker og artikler? Kanskje det finnes anmeldelser?

EKSEMPEL
Du leser et avsnitt der det står:

«Syden kan altså klart sies å være et inversjonsritual i Gluckmanns forstand og en heterotop i Foucaults forstand…» (Runar Døving, «Stedet Syden», Norsk Antropologisk Tidsskrift 1/2011, s. 25).

Ordet «altså» tyder på at det forut for dette avsnittet er sagt noe om både «inversjonsritual i Gluckmanns forstand» og «heterotop i Foucaults forstand» – og kanskje det som er sagt er nok for å forstå hva det snakkes om i dette avsnittet. Likevel: Hvem er Gluckmann og hvem er Foucault? Det er ikke sikkert det er sagt så mye om dem. Kanskje de er berømte forskere, som det hører med til fagkompetansen å kjenne til? Og hva betyr «inversjonsritual» og «heterotop»? Kanskje forfatteren forklarer det greit, men sannsynligheten er stor for at det ikke er bortkastet å søke hjelp også andre steder.

Å se etter argumentasjonen

Mange av de tekstene du leser er argumenterende tekster: Artikler, avhandlinger, vitenskapelige monografier (bøker). De fleste av de tekstene (oppgavene) du skriver i løpet av studiet, skal dessuten også være argumenterende tekster. Å forstå hva det vil si at en tekst argumenterer, er derfor viktig.

Notater, sammendrag, repetisjon

Å ta notater, skrive sammendrag og repetere er forskjellige måter å jobbe med en tekst på. Vi har allerede vært inne på at du i løpet av studiet gjør klokt i ta notater fra det du leser og bygge opp et «arkiv» av notatene dine til senere bruk. Enda bedre er det hvis du utarbeider notatene, eller deler av dem, til små sammendrag av tekstene du leser. Les mer om å ta notater, skrive sammendrag og repetere.

Sist oppdatert: 29. august 2014

Til toppen