S&S » Kildebruk og referanser » Hvordan referere?
Skriv ut

Hvordan referere?

Du refererer korrekt ved å angi kilde i teksten med en henvisning og oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten (også kalt litteraturliste eller bibliografi). Formålet er at en leser selv skal kunne oppsøke kilden, enten for å lese videre eller for å kunne vurdere din tolkning. Dersom du henviser til en avgrenset del, skal henvisningen opplyse hvor den aktuelle delen befinner seg, som oftest med sidetall. 

Du trenger ikke å referere absolutt alt. Les mer under Hva refereres?

Finn ut hvilken referansestil som er aktuell for ditt fag, og bruk denne gjennomgående på oppgaven din. En referansestil er et standardisert oppsett for henvisninger og referanser. 

TIPS! Se gjerne på vitenskapelige artikler for tips om hvordan referanser brukes. Vær oppmerksom på at krav om fullstendig dokumentasjon ofte er mindre i populære framstillinger, for eksempel i avisartikler.

Henvisning og sitater 

Akademiske tekster har formelle regler for sitering og henvisning som varierer mellom ulike fag, tidsskrifter osv. Eksempelvis finnes det standardiserte forkortelser for bruk i sitering. Nedenfor er det gitt noen eksempler på direkte og indirekte sitater der stilen Harvard er brukt.

Direkte sitat 

I direkte sitat gjengir du ordrett det en annen forfatter har skrevet. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

«Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Sitater som er lengre enn tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. (Se de enkelte referansestiler).

Indirekte sitat (parafrase)

Å parafrasere er å omformulere det en annen forfatter har skrevet. Du bør helst bytte ut både ord og ordstilling, og skrive det om til ditt eget språk. Pass på at du beholder det opprinnelige meningsinnholdet.

EKSEMPEL
Førland (1996, s. 11) hevder at alle studenter innenfor samfunnsfag og humaniora må lære seg den akademiske sjangeren, som kjennetegnes av drøfting.

Marker endringer i sitat

Ulike referansestiler har ulike regler, men prinsippet er at alle tilføyelser eller utelatelser skal markeres. Hvis du har et lengre sitat med en del irrelevante passasjer kan det være aktuelt å utelate deler av sitatet. Dette må markeres tydelig, for eksempel med tre prikker i skarpe klammer [ ... ] eller vanlige parenteser ( … ). Utelatelse av ett eller to ord kan markeres med … (tre prikker), mens parentesene brukes for lengre utelatelser.

EKSEMPEL
«Studenter … må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Dersom du ønsker å tilføye eller erstatte noe i et sitat, markeres dette gjerne ved bruk av  klammeparenteser. Eksempel: «Studenter (og forskere) innenfor [de akademiske disipliner] må skrive innenfor en akademisk sjanger»(Førland, 1996, s.11). 

Det kan også være aktuelt å fjerne eller legge til kursiv i et lengre sitat. Dette markeres i henvisningen. Eksempel: «Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11, utheving fjernet). Dersom du skal legge til kursiv for å framheve et poeng, skriver du «forfatterens utheving» eller «utheving tillagt» etter kildehenvisningen, slik: (Førland, 1996, s. 11, utheving tillagt). 

Enkelte ganger kan det være en skrivefeil i originalen. Dette markeres med å sette inn [sic], som er latin for «som det står skrevet». Sic. kan også bety at sitatet er uvanlig, men korrekt gjengitt.

Sekundærreferanser

Du henviser til et verk du ikke har lest, men som er omtalt i en tekst du har lest. Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest. Unntaksvis kan det likevel være nødvendig å henvise til andres omtale av et verk:

EKSEMPEL
Beck og Beck-Gemsheim (1995) referert i Kloster (2003, s. 4) snakker om tre stadier forholdet mellom kvinner og menn har gått gjennom i bevegelsen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet.

Referanselisten

Begynn å samle referansene dine med en gang og lag et godt system for hvordan du tar vare på dem. Dersom du regner med å bruke kun få referanser, kan du opprette et dokument som du kaller ”Referanseliste” og kopiere over alle referansene du vil samle på. Ved å samle referansene ett sted er det lettere å holde orden på dem selv om du ikke bruker alt i oppgaven. Det kan være lurt å ta med nøkkelord og søkehistorikken til tidligere søk og lagre dette i samme dokument.

Referanseliste (eller litteraturliste) plasseres til slutt i oppgaven. Denne skal inneholde alle detaljer man trenger for å finne kildene det vises til i oppgaveteksten. Hvordan referanselisten ser ut avhenger av hvilken referansestil du bruker. Alle referanser du henviser til i teksten skal oppgis i referanselisten.

Også ikke-skriftlige kilder du har brukt, for eksempel musikk, og bilder eller illustrasjoner skal oppgis i referanselisten. Dersom du har flere slike, kan det være lurt å gruppere dem for seg, under en egen overskrift som du kaller Liste over illustrasjoner, Liste over figurer, Liste over tabeller, Diskografi og så videre.

OPPGAVE

Hvilken type referanse er dette?

Berg, M. A., Børresen, B. & Nustad, P. E. (2008) Religion, livssyn og etikk. Oslo, Cappelen.
Norad (11. oktober 2011). Rettighetsbasert utvikling [Internett], Norad. Tilgjengelig fra: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/rettighetsbasert-utvikling [Lest 26.september 2012].
Rong, M. (2011) Gud i liturgien. I: Sæther, K.-W. & Rise, S. red. En Bok om Gud : gudstanken i brytningen mellom det moderne og det postmoderne. Trondheim, Tapir akademisk forlag, s. 79-96.
Haug, P. (2011) God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95 (2), s. 129-139.
Berge, K. L. (2012) Retorisk dannelse som grunnlag for demokratisk medborgerskap i skolen : om de grunnleggende ferdighetene skriving og muntlighet i Kunnskapsløftet. I: Berge, K. L. & Stray, J. H. red. Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen, Fagbokforlaget, s. 79-101.

Eksempel på referanseliste

Denne listen viser referanser i Harvard-stil for bok, tidsskrift, hovedoppgave, bilde og elektronisk dokument. Referanselister skal sorteres alfabetisk.

Referanseliste

Beck, U. & Beck-Gemsheim, E. (1995) The normal chaos of love. Cambridge, Polity Press.
Dretske, F. I. (1993) Conscious experience. Mind, 102 (406), s. 263-283.
Førland, T.E. (1996) Drøft: lærebok i oppgaveskriving, Oslo, Ad Notam Gyldendal Norsk forlag.
Kloster, K. (2003) Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold. Hovedfagsoppgave, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen.
Munch, E. (1893) Skrik. Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, NG.M.00939, illustrasjonsfoto av Jacques Lathio.
Rognstad, O-A., Nagel, A-H., Laupsa, H. & Tønnesson, J. L. (2006) God skikk – Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger. Tilgjengelig fra: <http://www.nffo.no/viewfile.aspx?id=109> [ Lest 6. februar 2013]. 

For flere andre referansetyper se også Harvardstil.

Verktøy for å håndtere referanser

For større oppgaver som bacheloroppgaver og masteroppgaver kan du effektivisere arbeidet med referansene dine ved å bruke et referansehåndteringsverktøy som EndNote, ReferenceManager, Zotero eller Mendeley. Når du bruker Word sammen med EndNote, vil Word automatisk opprette en referanseliste for henvisningene i teksten. Du vil også lett kunne bytte referansestil, dersom det er aktuelt.

Undersøk med ditt studiested hvilket referansehåndteringsverktøy du har tilgang på. Zotero og Mendeley er gratis tilgjengelig for alle.

Eksporter referansene dine fra databasen

I stedet for å kopiere kan du eksportere referansene fra databasen du søkte i. De fleste databaser som BIBSYS, JSTOR, Bibliotekportalen, ISI har en eksportfunksjon. Bruker du denne forenkler du skrivearbeidet og unngår feil i referansene.

Noter / vedlegg

  • Begrens bruk av noter.
  • Noter skal brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten. Det vil si informasjon som ikke er essensiell for å forstå innholdet.
  • Du kan velge om du vil bruke fotnoter nederst på siden eller sluttnoter bak i kapitlet/oppgaven. Velger du å plassere notene som fotnoter er det vanlig å bruke en mindre skrifttype på disse for å skille notene fra hovedteksten.
  • Pass på at du ikke blander henvisninger til en litteraturliste og henvisninger til noter.
  • Nøyaktig hvordan henvisningen til noter gjøres er ofte avhenging av hvilken referansestil man bruker. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å bruke nummererte noter dersom man bruker en nummermetode i referansene.
  • Vedlegg er lister over tabeller og figurer som er med i oppgaven, spørreskjemaer, observasjonsskjemaer, intervjuguider og lignende. Vedleggene skal nummeres og plasseres etter litteraturlisten.

Fordreining av meningsinnhold

Selv om du tilsynelatende siterer rett (oppgir kilde, merker tekst som sitat), kan det oppstå feil ved at du tar innhold ut av sin opprinnelige sammenheng. Dette kan komme i konflikt med åndsverkloven, hvor det i § 11 blant annet heter at verkets karakter ikke må forandres eller forringes. Pass derfor på at du ikke fordreier meningsinnhold når du sammenfatter argumenter fra en eller flere forfattere. Vær forsiktig ved for eksempel klipping i sitat, og unngå å utelate motstridende data eller motargumenter.

OPPGAVE

  • Les tekstene og sammenlign dem.
  • Reflekter over hvorfor måten det siteres på er i konflikt med åndsverkloven.

Bittersøtt av Willy Pedersen bygger på en kvalitativ undersøkelse som inneholder intervjumateriale av ungdom om hasjrøyking:

– Hvordan opplever du å røyke hasj?
– Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk.
– Du virker også litt skeptisk til å røyke hasj?
– Problemet er at du får et jævla dårlig følelsesliv når du fyrer. Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: Hva faen gjør det?

I kapittelet På kjøret i Historien om Norge (V) til Karsten Alnæs gjengis innhold slik:

Hvorfor de røykte hasj?
«Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk … Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: ’Hva faen gjør det?’»

For utdypende analyser, se Rognstad, Nagel, Laupsa & Tønnesson (2006) God skikk – Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger (s. 120).

Sist oppdatert: 29. august 2014

Til toppen