Chicago fotnoter

Chicago-stilen finnes i to varianter, fotnotestil, som vi presenterer her, og forfatter-årstallstil. Fotnotestilen kalles også Chicago a. Denne stilen er mest brukt innen humaniora, for at teksten ikke skal bli «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene tar en heller inn som fotnoter eller sluttnoter.

Denne framstillingen er basert på: The Chicago Manual of Style. 16th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2010.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager noter og referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Henvisninger i notene

  • Fotnoter settes inn nederst på siden, og nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre.
  • Ved bruk av sluttnoter plasserer du alle noter helt til slutt i teksten foran referanselisten.
  • I notene skriver du den fulle referansen første gang du bruker den. Etter det gir du referansen i kortform, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du har en full referanseliste i tillegg til notene, kan du bruke kortformen også første gang.
  • Hvis du siterer fra eller refererer til ett eller flere bestemte steder i teksten, skal du også ha med sidetall.
  • Når du henviser til den samme referansen to eller flere ganger direkte etter hverandre, kan du bruke ibid. (ibidem = lat. på samme sted) og sidetall.
  • Titler skrives i kursiv eller «anførselstegn,» se de ulike referansetypene under.

Referanselisten

  • I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, eventuelt utgave (hvis ikke første), og publikasjonsdata.
  • Listen ordnes alfabetisk etter forfatter.
  • Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de alfabetisk, og forfatterens navn erstattes med en lang tankestrek — i andre og påfølgende innførsler.
  • Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter.
  • Referanser uten forfatter, for eksempel lover og NOUer, alfabetiseres etter tittel.
  • For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (URL eller DOI) og publikasjonsdato eller sist oppdatert-dato der disse finnes. Hvis ingen av disse finnes, bruk datoen da du hentet informasjonen.
  • Bruk hengende innrykk i litteraturlisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn.

Bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
Morton Klass definerer myte som «…»1 1 Klass, Ordered Universes, 125.Klass, Morton. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press, 1995.

Oversatt bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, overs. Etternavn, sidetall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
… skildret i romanen Kelterens drøm.2 2 Vargas Llosa, Kelterens drøm, overs. Risvik og Risvik.Vargas Llosa, Mario. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012.

Kapittel i redigert bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Kapitteltittel», sidetall.Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidetall for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
… i følge interpretasjonen om kjønnsrollen i hennes levetid.3 3 Åsebø, «Griselda Pollock», 273–274.Åsebø, Sigrun. «Griselda Pollock». I Kjønnsteori, redigert av Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson, 272–278. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008.

Bok med flere forfattere (eller redaktører)

Ved 1-3 forfattere listes alle forfatterne, i den rekkefølgen de er satt opp på tittelbladet til boken, både i note og i referanseliste. Ved flere enn 3 forfattere nevnes kun første forfatter, etterfulgt av et al. (et aali = lat. og andre) i noten. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første 7, etterfulgt av et al.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Etternavn og Etternavn, Tittel, sidetall.ellerx Etternavn et al., Tittel, sidetall.Etternavn, Fornavn, Fornavn Etternavn (, Fornavn Etternavn, Fornavn Etternavn etc.) og Fornavn Etternavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, Årstall.
I boken Åtskilja och förena: etnologisk forskning om betydelser av kön diskuteres det hvordan kjønnsperspektiver kan anvendes på ulike områder av etnologien.6 6 Lundgren, Lövkrona og Martinsson, Åtskilja och förena.Lundgren, Britta, Inger Lövkrona og Lena Martinsson. Åtskilja och förena: etnologisk forskning om betydelser av kön. Umeå: Universitetet, 1996.
I forordet til boken Kjønnsteori7, hevdes det at… 7 Mortensen et al., Kjønnsteori, 11.Mortensen, Ellen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson (red.). Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008.

Bok i flerbindsverk

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, bindnummer, Serietittel, sidetall.Etternavn, Fornavn, Tittel, bindnummer, red. Fornavn Etternavn, Serietittel. Utgiversted: Forlag, Årstall.
… dokumentert på grunnlag av kildevalget ….8 8 Imsen og Sandnes, Avfolking og union, bind 4, Norges historie, 247–296.Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. Avfolkning og union: 1319–1448, bind 4, red. Knut Mykland, Norges historie. Oslo: Cappelen, 1995.

Avhandling (publisert)

Doktoravhandlinger behandles ofte som bøker. Den eneste forskjellen er at avhandlingstype og universitet erstatter utgivelsessted og forlag.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall.
”Landskaper har i kunsthistorisk sammenheng vært lite eksponert for feministisk lesning.”9 9 Åsebø, Femininitetens rom, 327.Åsebø, Sigrun. Femininitetens rom og kvinnekroppens grenser – Å lese kunstens historie med A K Dolven og Mari Slaattelid. Ph.D.avhandling. Universitetet i Bergen. 2011.

Upublisert materiale

Upubliserte avhandlinger (det gjelder mange ikke-norske), masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som ”upublisert”. Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel”, sidetall.Etternavn, Fornavn. ”Tittel”. Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall.
I sin hovedoppgave diskuterer kunsthistorikeren Espen Stange bruken av begrepet «brutalisme».10Stange argumenterer for at begrepet ofte blir tillagt en annen betydning enn det opprinnelig hadde hos Alison og Peter Smithson.11 10 Stange, «Inspirert av The New Brutalism?».11 Ibid.Stange, Espen. «Inspirert av The New Brutalism?: arkitektureksempler fra Bergen sett i lys av Alison og Peter Smithsons teorier». Upublisert hovedoppgave. Universitetet i Bergen. 2001.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Korttittel», sidetall.Etternavn, Fornavn. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (årstall): sidetall.
… viser forandringer.12 12 Melve, «Komparativ historie», 66.Melve, Leidulf. «Komparativ historie: Ei utfordring for historiefaget?». Historisk tidsskrift 88, nr. 1 (2009): 61–77.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Korttittel», sidetall.Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (Årstall): sidetall. Dato. URL/DOI.
Sentralt i Sjöstrands argument er at benposisjonen viser til ulik grad av bevegelse, og at dette igjen har symbolsk betydning.13Forfatteren har delt inn helleristningene av elg i fire ulike benstillingskategorier.14 13 Sjöstrand, «Raka eller böjda ben?».14 Ibid., 10–11.Sjöstrand, Ylva. «Raka eller böjda ben? Om variation bland älgarna på Nämforsens hällristningar». Fornvännen 105, (2010): 9–19. 26.05.2014. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2010_009.

Artikkel i nettavis

Ofte er det nok å referere til avisartikler i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i referanselisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Artikkeltittel.»Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato. URL/DOI.
Målgruppen for Hansaspillet er både fastboende og turister.15 15 Røyrane, «Hanseatene kommer tilbake».Røyrane, Eva. «Hanseatene kommer tilbake.» Bergens Tidende. 11.05.2003. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hanseatene-kommer-tilbake-2419472.html.

Artikkel i trykt avis

Ofte er det nok å referere til avisartikler i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i litteraturlisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Artikkeltittel.»Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato.
Forfatteren, komponisten og musikeren foreslo flere samarbeidsprosjekter for å løfte frem Munchs ukjente tekstarv.16 16 Nærø, «Ketil Bjørnstad.»Nærø, Sturle Scholz. «Ingen tok Ketil Bjørnstad på alvor.» Aftenposten. 25.01.2013.

Nettside uten forfatter

I teksten I noten og referanseliste
x x Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI.
…, jfr data fra Statistisk sentralbyrå.17 17 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. http://www.ssb.no/trosamf/.

Nettside med forfatter / Blogg

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Artikkeltittel.”Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel,” Navn på nettsted/blogg. Dato (publisert/sist oppdatert eller lest). URL/DOI.
…ifølge Kristian Tetens omtale av en utstilling om søppel på the Wellcome Collection, London…18 18 Tetens, «Dishing the Victorian Dirt».Tetens, Kristian. «Dishing the Victorian Dirt,» The Victorian Peeper. Nineteenth-century Britain through the looking glass (blogg). 25.04.2011. http://www.victorianpeeper.blogspot.com/.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet).

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/nettsted, s.v. ”oppslagsord.” Dato. URL/DOI.
Håvamål betyr «den høyes tale»19 19 Wikipedia, s.v. «Håvamål». 06.01.2011. http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l

Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er første og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel under.

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/oppslagsverk, utg., s.v. «oppslagsord».Etternavn, Fornavn, red. Tittel på oppslagsverk. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.
Alderdom er definert som ”…”20 20 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «alderdom.»Hødnebø, Finn, red. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal, 1956.

Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter)

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel artikkel.”Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel”, i Leksikontittel. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.
…ifølge Dag Sveen21 21 Sveen, ”Kritisk realisme”.Sveen, Dag. ”Kritisk realisme.” I Pax Leksikon. Oslo: Pax forlag, 1979.

Visuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, (for kunstverker:) størrelse, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk), inventarnummer, eier, dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, eventuell nedlastingsinformasjon.

I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.

Fotografi

I teksten I noten og referanseliste
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Årstall. Inventarnummer. Eieren av bildet.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden (utsnitt). Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet i Bergen. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Reproduksjon av kunstverk

I teksten I noten og referanseliste
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Størrelse. Årstall. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. nedlastingsinformasjon.
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri ”Skrik” fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch, Edvard. Skrik. Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. 1893. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Fotografert av Jacques Lathio. 02.02.2013.http://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939

Digitale bilder/film

I teksten I noten og referanseliste
x x Opphavsperson, ”Korttittel.”Opphavsperson Etternavn, Fornavn. ”Tittel.” Medium. Evt. Andre opplysninger. Dato. URL/DOI.
Som visualisert av Arkikon22 22 ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver. 1.» Video. Work in progress. 6:04. 31.08. 2011. http://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8&feature=related.

Musikk/ Auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, Verktittel/”Verktittel”, navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.

Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn komponist, «Tittelspor» fra Platetittel, Etternavn på utøver(e), årstall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.
… i en moderne jazzversjon23 23 Bull, «Sæterjentens søndag» fra Norwegian song, Arnesen, Gewelt, Thowsen, 2007.Bull, Ole. «Sæterjentens søndag» fra Norwegian song. Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, trommer, perkusjon. 2007. Resonant Music. CD.

Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler The Blue Book: A Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Review Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.

I teksten I noten og referanseliste
x x Lovens kortnavn, eventuelt paragrafnummer, årstallLovens kortnavn. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer. Utgiversted og departement brukes ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget og utgis i Oslo. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.24 24 Helsepersonelloven, §6, 1999.Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64. 02.02.2013. http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.

Forskrifter

I teksten I noten og referanseliste
x x Forskriftens korttittel, årstall.Forskriftens korttittel: Forskriftens fulle tittel. Fastsatt ved kgl.res. dato nummer med hjemmel i lov vedtatt dato nr. om lovens korttittel. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
Forskrift om oppfølging av sykmeldte viser at sykefravær betraktes som et samfunnsproblem.25 25 Forskrift om oppfølging av sykmeldte, 2007.Forskrift om oppfølging av sykmeldte: Forskrift om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging for sykmeldte arbeidstakere. Fastsatt ved kgl. res. 28. mars 2007 nr. 360 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester. 02.02.2013. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070328-0360.html

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.

I teksten I noten og referanseliste
I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26EllerI Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn. 26 Luk. 1:34

Stortingsmeldinger og proposisjoner

I teksten I noten og referanseliste
x x Departement, “Korttittel,” årstall.Departement. “Tittel på stortingsmelding.” St.meld. nr (sesjon dvs. årstall). Utgiversted: Utgiver. Årstall. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
En stortingsmelding fra 200827 tar for seg temaet arbeidsinnvandring. 27 Arbeidsdepartementet, “Arbeidsinnvandring”, 2008.Arbeidsdepartementet. “Arbeidsinnvandring” St.meld. nr 18 (2007–2008). Oslo: Arbeidsdepartementet, 2008. 18.04.2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744.

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I noten og referanseliste
x xNOU årstall: nr, sidetall.NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
I NOU’en Struktur for likestilling28 hevdes det at… 28 NOU 2011: 18, 25.NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 15.11.2011. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064.

Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

For manuskripter som er under vurdering skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel”, sidetall.Etternavn, Fornavn. ”Tittel”. Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.
Nyere forskning29 peker i retning av (…) 29 Trille, ”Stort og smått”.Trille, Lille. ”Stort og smått i eggbransjen”. Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler, innsendt for publisering.

Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publikasjonstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2013) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare ”under publisering.” For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall hvis tilgjengelig.Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.
Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.30 30 Nordmann, Håp og Tro.Nordmann, Ola. Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2013.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende (noe som ikke var mulig i det fiktive eksempelet). Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i notene, ikke i referanselisten.

I teksten I noten og referanseliste
”For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.” 31 31 Personlig kommunikasjon i e-post fra Cato den eldre, 01.02.13.

Utrykte dokumenter, arkivmateriale

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

</tbody

I teksten I noten og referanseliste
x x Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger, pag. [side, paginering]Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.
… slik som dokumentert i panteboken.32 32 BPB, 1, nr.1, 1680–1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680–1684.

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Eksempler på henvisninger

Sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

Willy Guneriussen understreker at: «De klassiske forestillingene om det moderne er selv en del av den moderne kulturen. De kan leses som «kilder» – som manifestasjoner av kulturelle tendenser eller tradisjoner.»1

Note:
1 Guneriussen, Å forstå det moderne, 14.

Innførsel i referanselisten:
Guneriussen, Willy. Å forstå det moderne. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med kolon etter løpende tekst og innrykk. Her er det ikke nødvendig med anførselstegn.

USAs historie er preget av innvandring. Når det gjelder religion og etnisk tilhørighet blant minoriteter i USA skriver Valerie Martinez-Ebers og Manochehr Dorraj at vi finner store variasjoner tross felles språk som blant latinamerikanske minoriteter:

Aside from these commonalities associated with subordinate status, minority groups are usually quite different from one another. Within a particular group, there is also like to be variations. For example, Latinos are members of an ethnic minority group with national origins from 22 countries. Aside from their common language of Spanish and the high number who are catholics – both characteristics are the result of their origin countries’ shared experience of Spanish conquest – the Hispanic national origin groups have different social, political, and migratory histories and different levels of human capital or resources (i.e education, income, social networks, and citizenship status).2

Note:
2 Martinez-Ebers og Dorraj, Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion, 5.

Innførsel i referanselisten:
Martinez-Ebers, Valerie og Manochehr Dorraj. Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion: Identity Politics in America. New York: Oxford University Press, 2010.

Når du oversetter sitat kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Sett i begge tilfeller inn en merknad i noten om at det er din oversettelse.

Enten:

Victor Turner hevder at «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].»3

Note:
3 «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]» (Min oversettelse). Turner, The Anthropology of Performance, 41.

Eller:

Victor Turner hevder at «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]»4

Note:
4 (Min oversettelse) «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].» Turner, The Anthropology of Performance, 41.

Innførsel i referanselisten:
Turner, Victor. The Anthropology of Performance. New York: PAJ, 1988.

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kari-Marie Kloster snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.5

Note:
5 Kloster, ”Singelliv”, 10.

Innførsel i referanselisten:
Kloster, Kari-Marie. ”Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold.” Hovedfagsoppgave, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen, 2003.

APA 6th

APA står for American Psychological Association. Foreningen har utviklet en referansestil som er en typisk forfatter-årstallstil. Den er vanlig innenfor blant annet psykologi, økonomi, pedagogikk, helsefag og realfag. Det som presenteres her er en  norsk bearbeiding av:

American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6th ed.). Washington, D.C.: Author.

Anbefalingene er resultat av et nasjonalt samarbeid. Skriver du på engelsk, eller har fått krav om å bruke en engelsk manual,  oppfordrer vi deg til å bruke den originale manualen og/eller guiden fra Purdue University.

Referanselisten

Med unntak for enkelte offentlige dokumenter, består en referanse i APA 6th grovt sett av fire deler i fast rekkefølge: Opphavspersoner, publiseringsdato, dokumentets tittel og publikasjonsinformasjon. Disse gir svar på spørsmålene om hvem som står bak kilden, når den er publisert, hva den heter og hvor den kan finnes.

Formatet varierer etter dokumenttype. Selvstendige utgivelser som bøker, rapporter, filmer, TV-serier og kunstverk skal ha tittel i kursiv, mens dokumenter som inngår i et større hele, som kapitler, tidsskriftartikler og nettsider, ikke skal ha det.

Bøker og rapporter kan noen ganger ha en parentes like etter tittelen som oppgir utgave, bind eller sidetall (for enkeltkapitler) eller serienummer for rapporter og retningslinjer. Mer uvanlige referanser, som bilder, brosjyrer eller LP-plater, kan ha en hakeparentes samme sted som angir verkets format.

For selvstendige dokumenter vil referansens hvor være henholdsvis utgivelsessted og utgiver for fysiske utgivelser, og DOI-nummer eller URL for elektroniske publikasjoner. For dokumenter som inngår i en større utgivelse, som et tidsskrift eller en redigert bok, vil denne inngå i referansens hvor. Variasjonen her er stor, og mer inngående beskrevet i eksempelsamlingen under.

  • Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatternes etternavn.
  • Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren.
  • Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først.
  • Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
  • Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første.
  • Om verket har mer enn syv forfattere, listes de seks første, fulgt av en ellipse (. . .) og sisteforfatteren.

Referansetyper

Bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). Tittel (utg.). Utgivelsessted: Forlag. *Utgaveopplysninger skal ikke føres opp ved førsteutgaver.
Retterstøl, Ekeberg og Mehlum (2002, s. 54) hevder at … Retterstøl, N., Ekeberg, Ø. & Mehlum, L. (2002). Selvmord: Et personlig og samfunnsmessig problem. Oslo: Gyldendal.
 (Gullestad & Killingmo, 2013, s. 35) Gullestad, S. E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

E-Bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter, A. A. & Forfatter, B. B. (Årstall). Tittel [Ebok-leser, om boken har et spesielt format]. https://doi.org/10.xxx
Watkins (2012) hevder at … (s. 54). Watkins, M. (2012). Discipline and Learn: Bodies, Pedagogy and Writing. https://doi.org/10.1007/978-94-6091-699-1
… som hevdes av Piketty (2014, A global tax on capital, avsn. 3) Piketty, T. (2014). Capital in the twenty-first century [Kindle]. Cambridge, MA: Belknap Press. Hentet fra https://www.amazon.com *Kindle har ikke sidetall, men har egne «location»-nummer. Disse vil ikke fungere på andre enheter, så henvis heller til kapittel og avsnitt.

Dersom boken har DOI-nummer, brukes dette. APA-stilen tillater flere måter å oppgi DOI, men anbefaler lenkeformatet https://doi.org/10.xxx – uten «Hentet fra» foran. Dersom DOI mangler, brukes nettadresse: Hentet fra http://URL. Om nettadressen ikke inneholder navn på forlag, bør sted og utgiver oppgis som for trykte bøker.

Kapittel i redigert bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter, A. A. (Årstall). Kapitteltittel. I A. Redaktør & B. Redaktør (Red.), Tittel (s. xxx–xxx). Utgivelsessted: Forlag.
En større undersøkelse i Australia viste at … (Trickett, 2001, s. 9646). Trickett, E. J. (2001). Mental Health: Community Interventions. I N. J. Smelser & P. B. Baltes (Red.), International Encyclopedia of the Social & the Behavioral Sciences (s. 9645–9648). Amsterdam: Elsevier.

Avhandling – doktor/master

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Trykt oppgave:Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel (Masteroppgave). Institusjon, Sted.Avhandling på nett:Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel (Doktoravhandling, institusjon). Hentet fra http://URL
Kyrkjebø (2001) viser i sin doktoravhandling forskjellen mellom … (s. 39) Kyrkjebø, R. (2001). Heimskringla I etter Jofraskinna: Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio (Doktoravhandling). Universitetet i Bergen, Bergen.
… (Våpenstad, 2011, s. 59).  Våpenstad, E.V. (2011). Det tempererte nærvær: En teoretisk undersøkelse av psykoterapeutens subjektivitet i psykoanalyse og psykoanalytisk psykoterapi (Doktoravhandling). Hentet fra https://bora.uib.no/handle/1956/4788*Referanser til avhandlinger som er publisert i institusjonsarkiv (som Bora) trenger ikke ha med institusjonsnavnet. Se kap. 7.05 i manualen.

Tidsskriftartikkel

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter, A. A., Forfatter, B. B. & Forfatter, C. C. (Årstall). Artikkeltittel. Tidsskrifttittel, årgang(hefte), sidetall.*Heftenummer skal ikke være med dersom tidsskriftet har gjennomgående paginering. Dersom artikkelen har DOI-nummer, skal dette være med i referansen. Om DOI mangler, kan lenke til tidsskriftet oppgis isteden.
… langtidsvirkninger av vold … (Huang & Mossige, 2012, s. 150). Huang, L. & Mossige, S. (2012). Academic achievement in Norwegian secondary schools: The impact of violence during childhood. Social Psychology of Education, 15, 147–164. https://doi.org/10.1007/s11218-011-9174-y 
Rutinene er lagt om etter erfaringer fra ulykker (Dyregrov & Straume, 2003, s. 93). Dyregrov, A. & Straume, M. (2003). Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer: Erfaringer fra ”Sleipnerulykken”. Tidsskrift for norsk psykologforening, 40, 92–101.
Ifølge Andersen (2012, s. 271) ….. Andersen, K.I. (2012). Prosessen som ingen kunne målbinde. Fokus på familien, 4, 270–272. Hentet fra http://www.idunn.no/ts/fokus/2012/04/prosessen_som_ingen_kunne_mlbinde

Artikkel i trykt avis

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter. (Årstall, dato). Tittel. Avis, del, side.
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006, s. 12). Thuen, F. (2006, 12. oktober). Utroskapens pris. Bergens Tidende, del 2, s. 12.

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall) Forfatter. (Årstall, dato). Tittel. Avis. Hentet fra URL.
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006). Thuen, F. (2006, 12. oktober). Utroskapens pris. Bergens Tidende. Hentet fra http://www.bt.no/meninger/kronikk/ article305427.ece

Nettside fra organisasjon

I teksten I referanselisten
(Organisasjon, årstall) Organisasjon. (Årstall, dato). Tittel. Hentet fra URL.*Med årstall/dato, menes her publiseringstidspunkt, eller dato for siste oppdatering. Lesedato tas bare med for nettsider som ofte blir endret. Da oppgis dato, måned og år sammen med lenken: «Hentet 22. juni 2018 fra http://www.nnn.nn».
… nedgang i antibiotikabruken (Helsedirektoratet, 2018). Helsedirektoratet. (2018, 21. juni). Nedgang i bruk av antibiotika, men stor variasjon på andre helseområder. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/nyheter/nedgang-i-bruk-av-antibiotika-men-stor-variasjon-pa-andre-helseomrader

Nettside med forfatter

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall) Forfatter, A.A. (Årstall, dato). Tittel. Hentet fra URL
Noack og Seierstad (2003) har undersøkt forekomsten av samboerskap … Noack, T. & Seierstad, A. (2003, 26. mars). Samboerskap ved tusenårsskiftet: Dagligdags og uutforsket. Hentet fra http://www.ssb.no/emner/00/02/10/ola_kari/familie/

Artikkel i trykt leksikon (med forfatter)

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter (Årstall). Artikkeltittel. I oppslagsverk. Utgivelsessted: Forlag.
… vil også vise til demokratibegrepet (Slagstad, 1979). Slagstad, R. (1979). Demokrati. I PaxLeksikon (Bind C–G, s. 76–79). Oslo: Pax.*Dersom artikkelen ikke har oppgitt forfatter, ta utgangspunkt i malen i eksempelet under.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

I teksten I referanselisten
(Artikkeltittel, årstall) Artikkeltittel (Årstall). I oppslagsverk. Hentet fra URL
Freud blir regnet som psykoanalysens opphavsmann (Psychoanalysis, 2010). Psychoanalysis. (2010). I Encyclopædia Britannica. Hentet fra http://global.britannica.com/bps/additionalcontent/14/117886/psychoanalysis
… smykker av menneskehår (Hårarbeid, u.å.) Hårarbeid. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 26. juni 2018 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Hårarbeid*For oppslagsverk som Wikipedia, der innholdet oppdateres ofte, bør hentet dato være med i referansen.

Artikkel i elektronisk leksikon (med forfatter)

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter (Årstall). Artikkeltittel. I Redaktør (Red. – om oppgitt), oppslagsverk. Hentet fra URL
… bronkiell hyperreaktivitet, og en underliggende inflammasjon (Fanta, 2017). Fanta, C. H. (2017). Diagnosis of asthma in adolescents and adults. I H. Hollingsworth (Red.), UpToDate. Hentet 16. mars 2018 fra https://www.uptodate.com/contents/diagnosis-of-asthma-in-adolescents-and-adults

Lover

APA bruker «The Bluebook» som kilde til sin stil for lover og andre rettslige kilder, og manualen forholder seg til lovgivning i USA. Rettssystemene i verden er imidlertid så ulike at det er vanskelig å lage en felles stil for lover og forskrifter. Eksemplene her er tilpasset APA-formatet slik det brukes for andre kilder, med intensjon om å gjøre det enkelt både å referere og å finne tilbake til kilden. Juridiske fag kan ha andre krav.

I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker orginaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel.

Lenke er ikke obligatorisk, men kan være til hjelp for lesere av elektroniske dokumenter. Bruk i så fall permanent lenke, som kan finnes under deleikonet på Lovdata.

I teksten I referanselisten
(Lovens kortnavn, årstall, paragraf) Lovens kortnavn. (Årstall). Lang tittel (datokode). Hentet fra https://…
I folketrygdloven (1997, § 14-4) står det om svangerskapspenger at … Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd (LOV-1997-02-28-19). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19
Med endringslov til folketrygdloven (2018) endres finansieringen … Endringslov til folketrygdloven. (2018). Lov om endring i folketrygdloven (LOV-2018-06-22-55). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2018-06-22-55

Forskrifter

I teksten I referanselisten
(Forskriftens kortnavn, årstall, paragraf) Forskriftens kortform. (årstall). Lang tittel (datokode). Hentet fra https://…
Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7 (2016), sier at … Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning, trinn 1–7. (2016). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (FOR-2016-06-07-860). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2016-06-07-860

Meldinger og proposisjoner til Stortinget

I teksten I referanselisten
(Departement, årstall, sidetall) Departement. (Årstall). Tittel på stortingsmelding (Meld. St. nr (sesjon)). Utgiversted: Departementet.*Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke.
Sammenslåingene ble begrunnet med noe de kalte «en kritisk vurdering av kvalitet» (Kunnskapsdepartementet, 2015, s. 49). Kunnskapsdepartementet. (2015). Konsentrasjon for kvalitet: Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (Meld. St. 18 (2014–2015)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-2014-2015/id2402377/
De funksjonshemmedes stilling blir behandlet i handlingsplanen (Sosial- og helsedepartementet, 1998).  Sosial- og helsedepartementet. (1998). Om handlingsplan for funksjonshemma 1998–2001: Deltaking og likestilling (St.meld. nr. 8 (1998–99)). Oslo: Departementet.

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I referanselisten
(NOU årstall: nummer, årstall for publisering, sidetall) NOU årstall: nummer. (Årstall for publisering). Tittel. Utgiversted: departement.*Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke.
I Norges offentlige utredninger, nr. 13, om kvinners helse i Norge viser utvalget til … NOU 1999: 13. (1999). Kvinners helse i Norge. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.
I Norges offentlige utredninger, nr. 13, om kvinners helse i Norge viser utvalget til … NOU 1999: 13. (1999). Kvinners helse i Norge. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1999/nou-1999-13.html?id=141704

Ramme- og læreplaner

I teksten I referanselisten
(Organisasjon, årstall, sidetall) Organisasjon. (årstall). Tittel (kode). Hentet fra http://….

*Kunnskapsdepartementet bør stå som forfatter av Kunnskapsløftets overordnede del, mens Utdanningsdirektoratet som forvaltningsorgan betraktes som forfatter av læreplaner for fag.

… (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7). Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf
Et kompetansemål i 2. klasse er å «kunne sette ord på egne følelser og meninger» (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 6) Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplanen i norsk (NOR1-05). Hentet fra http://www.udir.no/kl06/NOR1-05
I rammeplanen for barnehagene (2017, s. 27) står det at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning. Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.udir.no/rammeplan

Rapporter

I teksten I referanselisten
 (Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter. (årstall). Tittel (Rapport nr. xxx). Sted: Utgiver.
 (Nordisk ministerråd, 2009) Nordisk ministerråd. (2009). Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse: Rapport fra det nordiske miljøprosjektet «Friluftsliv og psykisk helse» (TemaNord 2009:545). Oslo: Miljøverndepartementet.*Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke.
…(Hansen & Slagsvold, 2013, s. 8)  Hansen, T. & Slagsvold, B. (2012). Likestilling hjemme (NOVA Rapport 8/12). Hentet fra http://www.nova.no/id/25898.0

Bilder

Omtale av kjente kunstverk som Skrik og Mona Lisa krever ingen innførsel i referanselisten. Andre refereres som følger:

I teksten I referanselisten
(Opphavsperson, årstall) Opphavsperson, A. (Årstall). Tittel [Type verk, f.eks. Fotografi]. Hentet fra http://URL eller Sted: Museum.
… som vi kan se på et eldre bilde av børsbygningen i Bergen (Knudsen, 1865) … Knudsen, K. (1865). Børsen i Bergen [Fotografi]. Hentet fra http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-m-110.html
… en norsk vandrer over tåkehavet (Kittelsen, 1900) … Kittelsen, T. (1900). Langt langt borte saa han noget lyse og glitre [Olje på lerret]. Oslo: Nasjonalmuseet.

Bilder som reproduseres skal også ha komplett henvisning i figurteksten. Se Reproduksjon av bilder.

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Noen tekster deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. En del tekster blir gjerne referert med standardforkortelser som kan variere mellom ulike fagfelt. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger. I henhold til APA-stilen, trenger man ikke føre opp slike verker i referanselisten, men versjonen som er brukt skal identifiseres første gang man siterer.

I teksten I referanselisten
I islam finnes det en rekke restriksjoner på hva slags kjøtt man kan spise (Koranen 5:3-4, overs. 1980). Om alkohol står det i Koranen at synden i den «er større enn nytten» (2:219). [Ingen innførsel]
I Lukasevangeliet (Luk,1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn. [Ingen innførsel]
I Ciceros «Om taleren» (1.47, overs. 1993)… [Ingen innførsel]
I Iliaden (6.344–58) sier Helena at… [Ingen innførsel]
I skuespillet Hamlet (4. akt, 2. scene) viser Shakespeare… Shakespeare, W. (2002). Hamlet: prins av Danmark (Ø. Berg, overs.). Oslo: Kolon forlag.

Upublisert materiale

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel. Upublisert manuskript. Institusjon, sted (hvis tilgjengelig).
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010). Utaker, A. (2010). Det perseptuelles antropologi: Persepsjon og bilder som filosofisk problem. Upublisert manuskript. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.

Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

I teksten I referanselisten
(Forfatter, årstall, sidetall) Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel. Sendt utgiver, under vurdering.
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting, Florsheim & Huang, 2008). Ting, J. Y., Florsheim, P. & Huang, W. (2008). Mental health help-seeking in ethnic minority populations. Sendt utgiver, under vurdering.

Manuskript under utgivelse, antatt (in press)

I teksten I referanselisten
(Forfatter, under utgivelse, sidetall) Tidsskriftartikkel:Forfatter, A. A. (under utgivelse). Tittel. Tidsskrifttittel.Bok:Forfatter, A. A. (under utgivelse). Tittel. Utgivelsessted: Forlag.
Ifølge Briscoe (under utgivelse), så er det slik at … Briscoe, R. (under utgivelse). Egocentric spatial representation in action and perception. Philosophy and Phenomenological Research.

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverket (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Dette gjelder også sidehenvisninger.

Reproduksjon av bilder, figurer og tabeller

Bilder og tabeller som reproduseres skal krediteres i figur- eller tabellteksten, der det også skal opplyses om eventuell rettighetsklarering eller lisensbetingelser, eksempelvis Creative Commons-lisens eller om det er gjengitt med tillatelse. Her er det vertsdokumentet – boken, nettsiden eller artikkelen som bildet er hentet fra – som føres inn i referanselisten. Figurteksten skal innledes med en kort beskrivelse av bildet.

I figurteksten I referanselisten
Bilder du har tatt selv: Inkluder beskrivelse, stedsangivelse og dato.
Figur 1. Utsikt fra Ulriken, Bergen 26. juli 2018.
Ingen innførsel i referanselisten
Bilde hentet fra nettside:
Figur 2. Breiflabb. Fra «Monkfish / Breiflabb», av A. Hansen, 2006 (https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783). CC BY-NC-ND 2.0
Referer til nettsiden:
Hansen, A. (2006). Monkfish / Breiflabb. Hentet fra https://www.flickr.com/photos/xoto/108041783
Tabell hentet fra tidsskriftartikkel:
Tabell 1. Sammenligning av mislykkethet. Fra «Unsuccessful treatments of “writer’s block”: A meta-analysis,» av D. C. McLean & B. R. Thomas, 2014, Psychological Reports, 115, s. 277. Copyright 2014 Sage Publications. Gjengitt med tillatelse.
Referer til artikkelen:
McLean, D. C. & Thomas, B. R. (2014). Unsuccessful treatments of “writer’s block”: A meta-analysis. Psychological Reports, 115(1), 276-278.  https://doi.org/10.2466/28.PR0.115c12z0
Bilde hentet fra bok
Figur 4. Relativ nettoflytting i kommunene. Fra Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes? (s. 42), av K. Vareide, 2018, Oslo: Cappelen Damm Akademisk. CC BY 4.0.
Referer til boken:
Vareide, K. (2018). Hvorfor vokser steder? Og hvordan kan utviklingen påvirkes? https://doi.org/10.23865/noasp.32

Henvisninger i teksten

Forfatternavn

Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv årstall i parentes etter forfatteren.

Barrow (1974) fant…

Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens navn og årstall.

… (Barrow, 1974).

Hvis du nevner tittelen til en bok, eller rapport i teksten, skriver du tittelen i kursiv. Kilder som føres i kursiv i referanselisten skal føres i kursiv også dersom de nevnes i teksten. Dersom tidsskriftartikler eller bokkapitler nevnes i teksten skal de ikke kursiveres, men markeres med hermetegn (gjelder alle kilder som ikke skal skrives i kursiv i referanselisten).

I Latter og dialog skriver M. Bakhtin (2003, s. 36) at…

Antall forfattere

Hvis en kilde har to forfattere må du skrive begge navnene hver gang referansen forekommer i teksten.

… (Dewdney & Ross 1994). 

Dersom kilden har 3-5 forfattere, skal alle oppgis ved første henvisning. Senere oppgir du kun førsteforfatter etterfulgt av et al. Merk! Forkortinga ibid brukes ikke i APA6th.

Dersom kilden har seks eller flere forfattere, skal du kun oppgi førsteforfatter etterfulgt av et al.

Tips: Se tabell 6.1 i manualen.

Kvale et al. (2009, s. 100) peker på at…

Dersom man har flere forfattere med samme etternavn skal initialer brukes.

R. D. Luce (1959) og P. A. Luce (1986) fant…

Tips: Se tabell 6.1 i manualen!

Årstall

Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.

… (Faingold, 1996c).

Sidetall

APA krever sidetall (eller avsnittnummer) ved direkte sitat, og oppfordrer også til å oppgi sidetall ved parafraser av eller henvisning til tanker formidlet i et verk, særlig i lange og kompliserte tekster. Ved å vise til sidetall, gjør du det lettere for den som leser å finne fram til riktig sted. Det varierer mellom fagtradisjoner i hvor konsekvent man er til å vise til sidetall. I noen fag er det mest vanlig kun på direkte sitat. Det er vanligvis mindre hensiktsmessig å oppgi sidetall når man henviser til eller oppsummerer et helt verk, eller når man viser til hovedfunnet i en kortere vitenskapelig artikkel.

Sidehenvisninger kan oppgis på ulike måter:

Ifølge Kalleberg (2016) bør forskningsmiljøene «forsterke sin innsats for å fremme god henvisningsskikk og forebygge plagiering» (s. 90).

«Forskningsmiljøene bør forsterke sin innsats for å fremme god henvisningsskikk og forebygge plagiering» (Kalleberg, 2016, s. 90).

«Forskningsmiljøene bør forsterke sin innsats for å fremme god henvisningsskikk og forebygge plagiering», hevder Kalleberg (2016, s. 90).

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes.

(Norsk rikskringkasting [NRK], 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(NRK, 1999)

Tips: Se tabell 6.1 i manualen!

Sekundærhenvisning

I APA-stilen brukes begrepet sekundærkilder om en kilde man har lest, men som viser til et annet verk. Det man har lest er en forfatters sitering eller gjenfortelling av et faglig innhold som kommer fra en annen. Det beste er å bruke originalkilden i størst mulig grad. Om du likevel bruker sekundærkilden, så vær oppmerksom på at det bare er denne som skal oppgis i referanselisten på slutten av oppgaven. Originalkilden skal oppgis i henvisningen på følgende måter:

Winnicott referert i Solomon (2001, s. 50) viser til…

Det blir det samme om du setter hele referansen inne i parentesen:

… i følge ham (Winnicott, referert i Solomon, 2001, s. 50).

Solomon er her teksten som blir lest, og oppført i referanselisten. Winnicott er originalkilden.

Sitat

Et sitat fra en annen forsker/forfatter må være eksakt gjengitt og inneholde kildehenvisning. Sitater som er under 40 ord integreres i teksten og fremheves med hermetegn.

«The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (Faingold, 2003, s. 53).

Faingold (2003) hevdet at «The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (s. 53).

Sitater som er lengre enn 40 ord skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke hermetegn, og punktum settes før parentes.

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta. Om du bruker dine egne oversettelser i teksten, regner APA-stilen disse som parafraser.

Kloster (2003, s. 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Nettsider/elektroniske dokumenter

  • Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
  • Nettsider uten forfatter hvor artikkelen er en del av et større nettsted oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
  • Dersom nettsiden er ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal referansen i teksten oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan finnes i litteraturlisten.
  • Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikka ta med denne i referanselista:

… På NAV sin nettside, kan arbeidssøkere finne jobbannonser, sende inn meldekort og registrere CV (http://www.nav.no).

Se forøvrig APA sine egne nettsider for å få tips til hvordan du siterer ulike typer informasjon du har funnet på Internet.

Lover

I teksten brukes lovens kortnavn, (eventuelt paragrafnummer) og årstall.

I Helsepersonelloven § 6 (1999) blir det slått fast at ….

Forskrifter

I teksten brukes forskriftens kortnavn og årstall.

Forskrift om oppfølging av sykemeldte (2007) viser til …

Stortingsmeldinger

Departementet er forfatter, og skal oppgis som del av referansen.

Dette temaet er nærmere belyst i St.meld. nr. 8 (Sosial- og helsedepartementet, 1998).

Norges offentlige utredninger (NOU)

Departementet er utgiver, og skal oppgis som del av referansen. Utredningen kan også omtales med navn/nummer.

MLA

MLA står for Modern Language Association. Foreningen har utviklet en referansestil som er en typisk forfatter-sidetallstil og vanlig innenfor språkfagene. Framstillingen her er basert på: MLA Handbook for Writers of Research Papers. 7th edition. New York: MLA, 2009.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager en referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Referanselisten

  • Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatternes etternavn
  • Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren
  • Har en forfatter skrevet flere verk skal de ordnes alfabetisk etter tittel. Navnet gjentas ikke, men erstattes av tre bindestreker (—).
  • Navnet til førsteforfatteren skal skrives invertert, det vil si Etternavn, Fornavn. De andre forfatterne skal skrives Fornavn Etternavn.
  • Dersom en referanse går over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første.

Referansetyper

Bok

I teksten I referanselisten
Forfatter (sidetall) Etternavn, Fornavn, og Fornavn Etternavn. Tittel. Sted: Utgiver, årstall.
Swales og Feak peker her på at definisjoner kan fungere godt som innledning til en akademisk tekst  (47). Swales, John M., og Christine B. Feak. Academic writing for graduate students. Essential tasks and skills. Michigan: The University of Michigan Press, 2004.

Bokkapittel

I teksten I referanselisten
(Forfatter sidetall). Etternavn, Fornavn. ”Kapitteltittel.” Boktittel. Red. Fornavn Etternavn. Sted: Utgiver, årstall. Sidetall.
Her innleder forfatteren med at IKT har fått et større innpass også i høyere utdanning (Ludvigsen 215). Ludvigsen, Sten R. “IKT i høyere utdanning. Forventinger og resultater”. Når læring er det viktigste, Undervisning i høyere utdanning. Red. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2006. 215-231.

Oversatt bok

I teksten I referanselisten
Forfatter Tittel. Etternavn, Fornavn.  Boktittel. Overs. Fornavn Etternavn. Sted: Utgiver, årstall. Overs. av Originaltittel, Sted: Forlag, årstall.
Vargas Llosas Kelterens drøm omhandlar iren Roger Casement og er ein historisk roman. Romanen føyer seg inn i Vargas Llosas forfattarskap der han avdekkar maktstrukturar i tidligare koloniar, og einskildindividas kamp mot desse. Vargas Llosa, Mario. Kelterens drøm. Overs. Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012. Overs. av El sueño del celta, Madrid: Alfaguara, 2010.

Avhandling – doktor/master

I teksten I referanselisten
Forfatter (sidetall) Etternavn, fornavn. Tittel. Akademisk avhandling. Institutt/fakultet, Universitet, årstall.
Kyrkjebø (39) viser i sin doktoravhandling forskjellen på … Kyrkjebø, Rune. Heimskringla I etter Jofraskinna: karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio. Akademisk avhandling.
Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, 2001.

Artikkel i tidsskrift

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst (sidetall) Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel.” Tidsskriftstittel årgang. Heftenummer (årstall): sidetall.
Syse vil i sin artikkel se om det er en sammenheng mellom kristen etikk og rettferdig krig (49). Syse, Henrik. «Religious ethics, Christianity, and war.» Etikk i praksis 3.årgang. Nr. 1 (2009): 49-58.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst (avsnitt) Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel.” Tidsskriftstittel årgang. Heftenummer (år): sidetall hvis tilgjengelig. Internett. Lesedato.
Rea påpeker at i yorubakulturen  ser man hekseri som forklaringer på manglende fruktbarhet (10). Rea, William. “A Prevalence of Witches: Witchcraft and Popular Culture in the Making of a Yoruba Town.” The Journal of Religion and popular culture Vol.18. Vår (2008). Internett. 21.oktober 2012.

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst «Artikkel» Etternavn, fornavn. «Tittel på artikkel». Tittel på nettavis  Dato. Internett. Lesedato.
Skålid skriver i «Barn lærer å lese i mange aldre» at barns forforståelse av tekst påvirker hvordan de forstår teksten de skal lese. Skålid, Jon Olav. «Barn lærer å lese i mange aldre.» forskning.no. 08.januar 2013. Internett.  <http://www.forskning.no/artikler/2012/juni/325176>10.januar 2013.

Artikkel i trykt avis

I teksten I referanselisten
Tekst forfatter (sidetall) Etternavn, fornavn. «Tittel på artikkel». Avistittel Dato.
I debatten om bruk av hijab
peker Gudbrandsen på at en må se hvem mennesket er som faktisk bærer hijab (3).
Gudbrandsen, Frøy. «Det er en kvinne inni». Bergens Tidende 9.januar 2013.

Nettside fra organisasjon

I teksten I referanselisten
«Artikkel» «Artikkeltittel». Tittel på nettstedet. Nettstedets navn/Organisasjon. År. Oppdatert dato.<URL> Lesedato.
I artikkelen «Nær 8000 raskere tilbake», viser NAV sine tall at arbeidsledigheten i Norge synker. «Nær 8000 raskere tilbake» NAV. 2007. 31. desember 2007.< http://www.nav.no/805371523.cms> 12.februar 2013.

Nettside med forfatter

I teksten I referanselisten
Forfatter (nettsted) Etternavn, Fornavn. «Tittel på artikkel». Tittel på nettstedet. Publiseringsdato. År. Red. hvis det oppgis. Organisasjon. Internett.<URL> Lesedato.
Thoring (Framtiden i våre hender) skriver at økologisk jordbruk er det mest bærekraftige alternativet både for i-land og u-land. Thoring, Liv. «Økologisk best i India». Framtiden.no. 07.01.2013. Framtiden i våre hender. Internett. <http://www.framtiden.no/201301075960/aktuelt/mat/okologisk-best-i-india.html>10. januar 2013.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

I teksten I referanselisten
Tittel på elektronisk leksikon «Oppslagsord». Tittel på oppslagsverk. Organisasjon, år. Internett. Lesedato.
Encyclopaedia Britannica definerer feminisme som «the belief in the social, economic, and political equality of the sexes». ”Feminism”. Encyclopædia Britannica Online. Encyclopædia Britannica Online Inc., 2013. Internett. 10. januar 2013.

Artikkel i trykt leksikon (med forfatter)

I teksten I referanselisten
Forfatter (sidetall) Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tittel på oppslagsverk. Red. Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn. Bind nr. Sted: Utgiver, årstall.
Tveite ser på historikeren Seips kritikk av Arbeiderpartiet der han hevder at etterkrigstidens Norge har blitt en ettpartistat (280). Tveite, Tonje. «‘Politikk er ikke idyll’: Jens Arup Seip som samtidsforfatter». Norsk litteraturhistorie: Sakprosa fra 1750 til 1995. Red. Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen. Bind 2. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Lover

I teksten I referanselisten
 Lovtittel paragraf, årstall Lovens navn. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer. Utgiversted og departement brukes ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget og utgis i Oslo. Eventuelt <URL>  og lesedato.
Helsepersonellovens §6, 1999 skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64. <http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_2#%C2%A76>02.februar 2013.

Stortingsmeldinger og proposisjoner

I teksten I referanselisten
Departement Tittel på stortingsmelding Departement.Tittel på stortingsmelding. St.meld. nr (sesjon dvs. årstall). Utgiversted: Utgiver. Årstall. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
Arbeidsdepartementet redegjør for dette i Stortingsmeldingen Arbeidsinnvandring. Arbeidsdepartementet. Arbeidsinnvandring St.meld. nr 18 (2007-2008). Oslo: Arbeidsdepartementet, 2008.

Klassiske og hellige tekster

Klassiske skrifter og hellige tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel klassiske skuespill og dikt, Koranen, Bibelen, og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi tekststed i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i litteraturlisten til slutt.

I teksten I referanselisten
(Tekststed) Etternavn, Fornavn. Tittel på skuespill. Red. Fornavn Etternavn. Sted: Utgiver. Årstall.

 
Romeo viser her sin sanne og intense kjærlighet til sin elskede Julie (Akt 2, scene 5, vers 55). Shakespeare, William. Romeo and Juliet. Red. Roma Gill. Oxford: Oxford University Press. 1982.

Upublisert materiale

I teksten I referanselisten
Forfatter tekst (Tittel) Etternavn, Fornavn. Tittel. Årstall. Upublisert manuskript. Institusjonstilhørighet, sted.
Utaker ser her på bruk av bilder i filosofi knyttet til menneskets forståelse og persepsjon av seg selv. (Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem). Utaker, Arild.  Det perseptuelles antropologi; persepsjon og bilder som filosofisk problem. 2010. Upublisert manuskript. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen, Os.

Manuskript under publisering, antatt (in press)

I teksten I referanselisten
(Forfatter Tittel) Etternavn, fornavn. Tittel. Sted: Utgiver (manuskript, antatt, under publisering)
Staksruds forskningsarbeid i Children in the online world avdekker faktisk nettbruk blant europeiske barn og deres familier. Staksrud, Elisabeth. Children in the online world: Risk, Regulation and Rights. Ukjent sted: Ashgate (manuskript, antatt, under publisering)

Bilde

I teksten I referanselisten
  Navn på fotograf. Billedtittel. År. Navn på institusjon som eier bildet, sted. Inventarnummer.
Bildet Passepiken fra 1920 av Olai Schumann Olsen er et eksempel på hvordan gatelivet i Bergen var preget av barn… Olsen, Olai Schumann. St.Hans Strædet (Passepike). 1920. Universitetsbiblioteket i Bergen, Bergen. UBB-SO-0434.

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

Forfatter og sidetall

Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv sidetall i en parentes der det kommer en naturlig pause, helst i slutten av setningen.

Barrow fant at […] (137-141).

Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens navn og sidetall, uten komma:

(Barrow 137-141).

Hvis du har flere arbeider av en forfatter i litteraturlista, legg til komma og tittelen (hvis den er kort) eller en forkortet tittel, før sidetallet.

(Faingold, Child language 95-97)

Hvis du refererer til hele boka, eller til et verk uten sidetall, er det ofte best å inkludere forfatternavn og evt. tittel i selve teksten, heller enn i parentes.

Fukuyamas Our Posthuman Future har mange eksempler på dette.

Flere forfattere samlet

Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle navnene hver gang
referansen forekommer i teksten

…(Dewdney og Ross 322).
Waugh, Greenberg og Olander fant […] (227)

For kilder med mer enn tre forfattere, bruk samme form som i referanselisten; enten første forfatters etternavn fulgt av et al., eller alle forfatternes etternavn. Deretter skriver du sidetallet.

…(Smith, Rubick, Jones, and Malcolm 42)
Smith et al. hevder at […] (42)
…(Smith et al. 42)

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives navnet vanligvis fullt ut i alle siteringene. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. I så fall må du ved første gangs sitering skrive hele navnet og forkortelsen.

(Norges rikskringkasting [NRK], Dagsnytt 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(NRK, Dagsnytt 1999)

Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. Du skal da vise til både verket som du har lest og den referansen som du leste om i verket. For eksempel har du lest om verket til Moldaschl og Brödner i boken til Tiller.

I følge Moldaschl og Brödner er idealene til aksjonsforskeren […] (sitert i Tiller 125)

Sitat

Et sitat fra en annen forsker/forfatter må være eksakt gjengitt og inneholde kildehenvisning. Hvis forfatternavnet brukes i teksten oppgis bare sidetallet i parentes. Sitater som er mindre enn fire linjer inkluderes i teksten og markeres med «anførselstegn»:

Myrvoll sier om lokalitet at «Forsamlingen er viktig for folk, og fungerer som sentrum for identifisering og bekreftelse av mange grunnleggender feller verdier, holdninger og atferd(1)».

Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med kolon etter løpende tekst og en centimeter innrykk. Her er det ikke nødvendig med anførselstegn.

I kjønnsforskning ser vi at språk og identitet må knyttes til kontekst. Swann hevder at:

Recent preoccupations in language and gender research have to do with diversity(differences amongst women and amongst men), context (seeing language/meaning as context-dependent, and gender as a contextualised social practice) and uncertainty/ ambiguity (in terms of the meanings of what speakers say and do).The respects in which this is a shift from a more fixed view of language and gender can be exemplified by considering research on classroom language (44).

Harvard

Harvard-stiler er fellesbetegnelse for referanser hvor forfatter og årstall plasseres i parentes i teksten. Det finnes ingen offisiell manual for Harvard-stil, men ulike varianter er brukt innenfor mange fagområder.

Søk & Skriv sin norske versjon bygger på manualen til
Leeds Beckett University (2014): Quote, Unquote: a guide to Harvard referencing. 2. rev. utg. Leeds: Leeds Beckett University. Kortversjonen av manualen.

Enkelte fag, som for eksempel biologi, inkluderer sidetall kun ved direkte sitat og ikke etter parafrasering. Det er derfor viktig å undersøke refereringspraksis for ditt fag. For andre varianter av parentesreferanser se APA, Chicago, MLA.

Les mer om siteringer og henvisninger.

Referanselisten

    • Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatters etternavn.
    • Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren.
    • Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes etter publikasjonsår (eldste først).
    • Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene.
    • Du kan velge mellom å utheve eller skråstille tittel, vær konsekvent gjennom hele referanselisten.

Forkortelser

I eksempelsamlingen nedenfor har vi valgt å bruke norske forkortelser. Alternativt kan du velge latinske standardforkortelser, men vær konsekvent i ditt valg. Harvard støtter ikke bruk av ibid og op.cit.

Bok

I teksten I referanselisten
Bok med en eller to forfattere: (Etternavn og etternavn, årstall, sidetall)
Bok med tre eller flere forfattere: (Første forfatters etternavn mfl., årstall, sidetall)
Alle forfatterne tas med:
Etternavn, N.N, Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel. Utgivelsessted: Utgiver.
Eriksen og Nielsen (2013, s. 14) hevder at … Eriksen, T.H. og Nielsen, F.S. (2013) A history of anthropology. 2. utg. London: Pluto Press.
De seks medisinske kjernespørsmålene (Nortvedt mfl., 2012, s. 35) bestemmer hvilken … Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L.V. og Reinar, L.M. (2012) Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok. 2. utg. Oslo: Akribe.

Kapittel i redigert bok

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. (Årstall) Kapitteltittel. I: Redaktør, N.N. og Redaktør, N.N. red. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver, sidetall for kapittelet.
Skolen kan sees på som et prisme (Engen, 2010, s. 122). Engen, T.O. (2010) Enhetsskolen og minoritetene. I: Lund, A.C.B. og Moen, B.B. red. Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 121–139.

Avhandling – doktor/master (publisert)

Utgivelsessted tas med dersom det ikke er en del av universitetets eller høgskolens navn.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel [type akademisk avhandling]. Sted: Universitet/Høgskole.
Sætre (2009, s. 21) viser i sin avhandling … Sætre, A. (2009) Dysleksi og selvoppfatning: en kvalitativ intervjuundersøkelse [doktoravhandling]. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Det er mange ulike stoffer som påvirker synapsens funksjon (Hagenes, 2012, s. 8). Hagenes, M. (2012) Fysioterapi til MS-pasienter i palliativ fase: fra rehabilitering til dehabilitering [masteroppgave]. Universitetet i Tromsø.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. og Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Tidsskriftets tittel, årgang (hefte) måned eller årstid (hvis det er oppgitt), sidetall.
Rutinene er lagt om etter erfaringer fra ulykker (Dyregrov og Straume, 2003, s. 99). Dyregrov, A. og Straume, M. (2003) Kollektiv ivaretakelse etter katastrofer: erfaringer fra ”Sleipnerulykken”. Tidsskrift for norsk psykologforening, 40 (2), s. 92–101.
Som Bennett og James (2007, s. 39) framhever … Bennett, M. og James, S. (2007) Through the glass ceiling: women’s experience of modern workplace practices. Journal of gender in business, 5 (3) June, s. 32–41.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

Dersom artikkelen har DOI-nummer brukes det, hvis ikke brukes nettadresse/URL. Dersom nettadressen er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres. Ved bruk av DOI-nummer kan [Lest dato] utelates.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall hvis det finnes) Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Tidsskrifttittel [Internett], Årgang (hefte), sider. Tilgjengelig fra: <… > [Lest dato].
Studier viser at … (Strømsø mfl., 2007, s. 275). Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication. Journal of computer assisted learning [Internett], 23 (3), s. 271–282. DOI:10.1111/j.1365-2729.2007.00221.x
Som Lycke hevder … (2011, s. 6). Lycke, K.H. (2011) Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: fortolkninger og mulige konsekvenser. Uniped [Internett], 34 (2), s. 5–17. Tilgjengelig fra: <http://www.idunn.no/> [Lest 11. august 2015].

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
(Forfatter/redaktør, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Avis [Internett], dato. Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006). Thuen, F. (2006) Utroskapens pris. Bergens Tidende [Internett], 12. oktober. Tilgjengelig fra: <http://www.bt.no/meninger/kronikk/Utroskapens-pris-1819069.html> [Lest 17. januar 2015].

Artikkel i trykt avis

I teksten I referanselisten
(Forfatter/redaktør, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Artikkeltittel. Avis, dato, sidetall, eventuelt del.
Man må se mer nyansert på utroskap og monogami (Thuen, 2006). Thuen, F. (2006) Utroskapens pris. Bergens Tidende, 12. oktober, s. 12, del 2.

Nettside

Dersom nettadressen du henviser til er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Forfatter/Redaktør/Organisasjon, Årstall) Forfatter/redaktør/organisasjon (Årstall) Tittel [Internett]. Eventuelt oppdatert/versjon. Utgivelsessted (dersom tilgjengelig): Utgiver (dersom tilgjengelig). Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
Noack og Seierstad (2003) har undersøkt forekomsten av samboerskap … Noack, T. og Seierstad, A. (2003) Samboerskap ved tusenårsskiftet: dagligdags og uutforsket [Internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: <http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/200301/05/art-2003-03-26-01.html> [Lest 29. februar 2015].
Røde Kors (u.å.) tilbyr undervisning … Røde Kors (u.å.) Opplevelsessenteret Den hvite bussen [Internett]. Oslo: Røde Kors. Tilgjengelig fra: <https://www.rodekors.no/om-rode-kors/hovedkontoret/opplevelsessenteret/> [Lest 29. september 2015].

Artikkel i elektronisk leksikon med forfatter

Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall / siste oppdatering) Oppslagets tittel, i: Oppslagsverk [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig). Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
(Heflin, 2015) Heflin, M.T. (29. juli 2015) Geriatric health maintenance, i: UpToDate [Internett]. Waltham, M.A.: UpToDate. Tilgjengelig fra: <http://www.uptodate.com/contens/search> [Lest 20. september 2015].

Artikkel i elektronisk leksikon uten forfatter

Dersom nettadressen til oppslaget er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der oppslaget er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Artikkeltittel, Årstall) Artikkeltittel (Årstall / siste oppdatering), i: Oppslagsverk [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig). Tilgjengelig fra: <…> [Lest dato].
I begrepet universell utforming ligger flere prinsipper (Universell utforming, 2015). Universell utforming (1. september 2015), i: Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://no.wikipedia.org/wiki/Universell_utforming> [Lest 3. september 2015].

Artikkel i trykt leksikon med forfatter

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall, Sidetall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel på artikkel, i: Tittel på leksikon. Volum/nummer/utgave. Utgivelsessted: Forlag. Sidetall.
… ble født i 1860 (Risa, 2003, s. 405). Risa, G. (2003) Munthe, Margrethe, i: Norsk biografisk leksikon. Bind 6. Oslo: Kunnskapsforlaget. S. 405.

Bilder/kunst/fotografi

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel på bilde [medium]. Finnes ved museum/galleri etc., inventarnummer.
Eldre fotografi av Børsen i Bergen (Knudsen, 1865). Knudsen, K. (1865) Børsen i Bergen [fotografi]. Finnes ved KK-klassisk samling, Universitetsbiblioteket i Bergen, ubb-kk-1318-0012.

Digitale bilder/kunst/fotografi

Oppgi navn på fotograf/kunstner hvis informasjonen er gitt. Bruk tittel på bilde som referanse dersom fotograf/kunstner ikke er gitt. Hvis årstall for bildet mangler, skriv (u.å.) som forkortelse for uten år.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N. (Årstall) Tittel på bilde [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: <…> [Hentet dato].
(Huyn, u.å.) Huyn, T. (u.å.) Streetlife [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: <http://tommyimages.com/Stock_Photos/Caribbean/Cuba/Life_in_Havana/slides/Cuba_01_E_8_19-Street_Life.html> [Hentet 18. desember 2013].
(Etternavn, Årstall) Tittel på bilde (Årstall) [medium]. Tilgjengelig fra:<…> [Hentet dato].
(Northern lights (aurora borealis), over Tromso, Troms, Northern Norway, u.å.) … Northern lights (aurora borealis) over Tromso, Troms, Northern Norway (u.å.) [digitalisert fotografi].Tilgjengelig fra: < http://www.theodora.com/wfb/photos/norway/norway_photos_48.html> [Hentet 26. november 2009].
(Munch, 1883) Munch, E. (1883) Skrik [digitalisert maleri]. Tilgjengelig fra: <http://www.munch.museum.no/work.aspx?id=17&wid=1> [Hentet 30. januar 2012].

Musikk / auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Harvard-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, Verktittel, navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato, eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen, vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL. Hvis opptaket har DOI-nummer, brukes dette, og da kan dato utelates. Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I referanselisten
(Komponist/artist, Årstall) Komponist, N.N. / Artist, N.N. (Årstall) Tittel på komposisjon, utøver(e). Utgiver/plateselskap [medium: format].
I sangen Stella vil Gud gi Stella hele verden, om hun bare blir hos ham (Sivertsen, 2008). Sivertsen, I.M. (2008) Fortress ’round my heart, Ida Maria. Waterfall records [lydopptak: CD].

Lover

I Norge henviser vi til «originalloven» som konsolideres ved endringer. Det er den konsoliderte versjonen av lover som står i lovsamlingen, og man bruker originaldatoen når man refererer til den. Man kan også vise til dato for endringer hvis man diskuterer selve endringen, men da refererer man til endringens offisielle tittel. Den fulle tittelen inkluderer alltid dato og man trenger derfor ikke sette årstall i parentes. Man trenger ikke vise hvor man har hentet loven fra.

I teksten I referanselisten
(Lovens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf) Lovens kortnavn. Lovens fullstendige navn.
I helsepersonelloven (1999, § 6) blir det slått fast at … Helsepersonelloven. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Forskrifter

I teksten I referanselisten
(Forskriftens kortnavn, årstall, eventuelt paragraf) Forskriftens kortnavn. Forskriftens fulle navn.
Utdanningen skal kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse (Forskrift om plan for
grunnskolelærerutdanning, 2010, § 1).
Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanning. Forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. og 5.-10. trinn. 

Meldinger og proposisjoner til stortinget

Eksemplene nedenfor bygger på Stortingets anbefalinger i «Hvordan henvise til Stortingsforhandlinger«. Blant annet anbefaler de å utelate et dokuments nettadresse ettersom den over tid kan bli endret.

F.o.m. 1. oktober 2009 er lovbehandlingen i Stortinget endret og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen har fått nye navn. Stortingsmeldinger heter nå «Melding til Stortinget» (Meld. St.) og odelstingsproposisjoner heter «Proposisjon til Stortinget (lovvedtak)», forkortet (Prop. nr. L). Les mer her.

I teksten I referanselisten
(St.meld. nr. x (Sesjon), sidetall)

(Meld. St. x (Sesjon), sidetall)

St.meld. nr. x (Sesjon). Tittel på stortingsmelding.

Meld. St. x (Sesjon). Tittel på stortingsmelding.

Regjeringen vil prioritere dette arbeidet (St.meld. nr. 47 (2008–2009), s. 90). St.meld. nr. 47 (2008–2009). Samhandlingsreformen: rett behandling – på rett sted – til rett tid.
På 1980-tallet ble denne politikken endret (Meld. St. 13 (2012–2013), s. 14). Meld. St. 13 (2012–2013). Ta heile Noreg i bruk: distrikts- og regionalpolitikken.
Loven skal fremme bærekraftig utvikling (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), s. 6). Ot.prp. nr. 32 (2007–2008). Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen).

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I referanselisten
(NOU årstall: nr., sidetall) NOU årstall: nr. Tittel.
Nytte og relevans ivaretas best (NOU 1999: 13, s. 45) … NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge.

Rapport/serie/retningslinje

De forskjellige dokumentene kan ha ulik tegnsetting for angivelse av nummer. Velg samme betegnelse som er brukt på den publikasjonen du skal henvise til. Ved henvisning til et elektronisk dokument, tas nettadressen med. Dersom nettadressen  er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet der dokumentet er publisert kan identifiseres.

I teksten I referanselisten
(Forfatter, Årstall, Sidetall) Forfatter (Årstall) Tittel. Rapport nr. /serie nr. / retningslinje nr. Sted: Utgiver.
(Folkehelseinstituttet, 2006, s. 8) Folkehelseinstituttet (2006) Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. Smittevern 15. Oslo: Folkehelseinstituttet.
(Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening, 2009, s. 8) Helsedirektoratet og Norsk gynekologisk forening (2009) Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende kvinner: forebygging av sykdom forårsaket av tidlig infeksjon med gruppe B-streptokokker hos nyfødte [Internett]. Nasjonale faglige retningslinjer, IS-1677. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: <https://helsedirektoratet.no/> [Lest 26. september 2015].

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver. Noen tekster deles inn i nummererte kapitler, vers eller surer, dikt kan deles inn i bøker eller sanger og skuespill i akt og scene. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver og brukes ofte ved siteringer. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen og eldre greske og romerske tekster. Informasjon om oversettelse/gjendikting bør oppgis i referansen, helst med samme ordlyd som i boken. I siteringen bør det synliggjøres dersom du henviser til en nyere oversettelse. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta med i referanselisten. En del tekster blir referert til med standardforkortelser. For eksempel kan du bruke forkortelser for bøkene i Bibelen, som Apg for Apostlenes gjerninger.

I teksten I referanselisten
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.
 I Shakespeares skuespill Hamlet (overs. 2002, 4. akt, 2. scene) … Shakespeare, W. (2002) Hamlet: prins av Danmark. Gjendiktet av Øyvind Berg. Oslo: Kolon forlag.
I Platons dialog (overs. 1928, avsnitt 6) kommer det fram at … Platon (1928) Faidon. Umsett frå gresk ved S. Dalan. Oslo: Det norske samlaget.
I Homers diktverk Iliaden (overs. 1994, annen sang, 140-77) sier Atene at … Homer (1994) Iliaden. Oversatt av P. Østbye. 3. utg. Oslo: Aschehoug.

Upublisert materiale

I teksten I referanselisten
(Forfatter, Årstall) Forfatter, N.N. (Årstall) Tittel [upublisert manuskript]. Institusjon: Utgivelsessted (hvis tilgjengelig).
Med modernismen reverseres forholdet mellom persepsjon og representasjon (Utaker, 2010). Utaker, A. (2010) Det perseptuelles antropologi: persepsjon og bilder som filosofisk problem [upublisert manuskript]. Institutt for førstesemesterstudier og filosofi, Universitetet i Bergen.

Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (Årstall) Tittel [manuskript innsendt for publisering].
Det varierer i hvilken grad forskjellige befolkningsgrupper oppsøker hjelp i forbindelse med helseplager (Ting mfl., 2008). Ting, J.Y., Florsheim, P. og Huang, W. (2008) Mental health help-seeking in ethnic minority populations [manuskript innsendt for publisering].

Manuskript under publisering, antatt (in press)

I teksten I referanselisten
(Etternavn, Årstall) Etternavn, N.N. (under publisering) Tittel. Tidsskriftets tittel.
Ifølge Briscoe (under publisering), så er det slik at … Briscoe, R. (under publisering) Egocentric spatial representation in action and perception. Philosophy and phenomenological research.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post, en telefonsamtale m.m. Du må alltid innhente tillatelse fra samtalepartneren før du refererer til noe som er kommet fram via personlig kommunikasjon. Du kan henvise til personlig kommunikasjon i teksten, men den skal ikke inkluderes i referanselisten fordi informasjonen ikke kan hentes fram igjen. Henvisningen bør inneholde navn og tittel/rolle til samtalepartneren. I tillegg bør det komme fram i hvilken kontekst kommunikasjonen fant sted, samt eksakt dato.

 

I teksten I referanselisten
Fullt navn, tittel/rolle (type kommunikasjon/kontekst, dato)
Ifølge Ole Olsen, professor i semantikk ved Universitetet i Bergen (personlig diskusjon på hans kontor, 22. mars 2015) …

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

Sidetall

Bruk sidetall i henvisningen etter årstall når du referer til en bok eller lengre artikkel. Dette er viktig for å sette leseren i stand til å gjenfinne kilden og etterprøve påstanden.

Forfatternavn

Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv årstall i parentes etter forfatteren:

Barrow (1974, s. 19) fant …

Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens navn og årstall:

… (Barrow, 1974, s. 19).

Hvis en kilde har en eller to forfattere, skrives begge navnene hver gang referansen forekommer i teksten:

… (Mekki og Tollefsen, 2000, s. 45).
Mekki og Tollefsen (2000, s. 45) viser at… 

For kilder med tre eller flere forfattere, skriv første forfatter og mfl. etterfulgt av årstallet:

Kvale mfl. (2009, s. 100) peker på at …
… (Kvale mfl., 2009, s. 100).

Dersom man henviser til flere forfattere med samme etternavn og som har publisert i samme år skal initialer brukes:

R.D. Luce (1986, s. 14) og P.A. Luce (1986, s. 22) fant …

Når man henviser til flere forfattere samtidig i egen tekst skal forfatterne nevnes i kronologisk rekkefølge. I parentesen skal forfatterne skilles med semikolon:

Hansen (1965, s. 4), Olsen (1978, s. 99) og Jacobsen (2001, s. 33) demonstrerer alle at …
Som vist i forskningen kan man (Hansen, 1965, s. 4; Olsen, 1978, s. 99; Jacobsen, 2001, s. 33) … 

Årstall

Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c og så videre etter årstallet:

… (Faingold, 1996c, s. 53).

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes om den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes:

(Norges rikskringkasting [NRK], 1999)

Deretter:

(NRK, 1999)

Sekundærkilder

Begrepet sekundærkilder brukes om en kilde man har lest, men som viser til et annet verk. Det man har lest er en forfatters sitering eller gjenfortelling av et faglig innhold som kommer fra en annen. Det beste er å bruke originalkilden i størst mulig grad. Om du likevel bruker sekundærkilden, så vær oppmerksom på at det bare er denne som skal oppgis i referanselisten på slutten av oppgaven. Originalkilden skal oppgis i henvisningen på følgende måter:

… i følge Miller referert i Nortvedt (2008, s. 40). 

Det blir det samme om du setter hele referansen inne i parentesen:

…i følge ham (Miller, referert i Nortvedt, 2008, s. 40).

Direkte sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, år og sidetall. I henhold til norsk praksis i akademisk skriving skal sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med hermetegn. Sitater som går over tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. Hvis du utelater deler av sitatet skal det erstattes av … [tre prikker] for å vise at ikke hele teksten er tatt med:

The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions (Faingold, 2003, s. 53).

Eller:

Faingold hevdet at «… due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (2003, s. 53) blir …

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kloster (2003, s. 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Eller:

… konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren (Kloster, 2003, s. 10).

Nettsider/elektroniske dokumenter

      • Nettsider med forfatter refereres til med forfatternavn og årstall.
      • Ved nettsider uten forfatter, hvor artikkelen er en del av et større nettsted, oppgis navnet til nettstedet/organisasjonen som forfatter.
      • Dersom nettsiden ikke har oppgitt forfatter eller ansvarlig organisasjon, skal referansen i teksten oppgi noen ord av tittelen på siden for å vise leseren hvor den kan gjenfinnes i referanselisten.
      • Dersom nettadressen til et dokument er svært lang, anbefales det kun å ta med så mye av adressen at nettstedet/databasen der dokumentet er publisert kan identifiseres.
      • Når man omtaler et helt nettsted, og ikke et spesifikt dokument på nettsiden, oppgis hele adressen til siden i teksten, men man trenger ikka ta med denne i referanselisten:

Arbeidstilsynet er en nettside som inneholder denne type informasjon (http://www.arbeidstilsynet.no/).).

Chicago forfatter-år

Chicago-stilen finnes i to varianter, forfatter-årstallsstil, som vi presenterer her (også kalt Chicago b), og fotnotestil. Denne framstillingen er basert på: The Chicago Manual of Style. 16th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2010.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Referanselisten

  • I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form.
  • Referanselisten skal skrives med forfatterne alfabetisk ordnet.
  • Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter.
  • Når du har flere verk av samme forfatter etter hverandre, erstattes forfatterens navn med en lang tankestrek —.
  • Når du har flere verk av samme forfatter skal de ordnes etter publikasjonsår, i stigende rekkefølge (det eldste først).
  • Har en forfatter utgitt flere arbeider i samme år ordnes de alfabetisk, og merkes med a, b, c etc. etter årstall både i teksten og i referanselisten.
  • Ved flere enn 3 forfattere nevnes kun førsteforfatter, etterfulgt av et al. (et alia = lat. og andre) i løpende tekst. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første 7, etterfulgt av et al.
  • Bruk hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn (se eksempler under).

Bok

I teksten I referanselisten
Forfatter (årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.
Morton Klass definerer myte som «…» (1995, 125). Klass, Morton. 1995. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press.

Bok med flere forfattere

I teksten I referanselisten
(Forfattere årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.
Forfatterne viser til at studenter ofte vegrer seg for å omarbeide tekstutkast utover å rette opp spesifikke feil veileder påpeker (Øyen og Solheim 2013, 9). Øyen, Simen A. og Birger Solheim. 2013. Akademisk skriving: En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Oversatt bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall) Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
… skildret i romanen Kelterens drøm (Vargas Llosa 2012). Vargas Llosa, Mario. 2012. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal.

Kapittel i redigert bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Kapitteltittel». I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidetall for kapittel. Utgiversted: Forlag.
… i følge interpretasjonen av kjønnsrollen i hennes levetid (Åsebø 2008, 272). Åsebø, Sigrun. 2008. «Griselda Pollock». I Kjønnsteori, redigert av Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson, 272–278. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bok i flerbindsverk

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. Tittel. Bind nummer av Hovedtittel, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
… dokumentert på grunnlag av kildevalget … (Imsen og Sandnes 1995, 249). Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. 1995. Avfolkning og union: 1319–448. Bind 4 av Norges historie, redigert av Knut Mykland. Oslo: Cappelen.

Avhandling – doktor/master (publisert)

I teksten I referanselisten
Forfatter (årstall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel». Type avhandling, Institusjon.
I sin masteroppgave analyserer kulturviteren Fredrik Langeland (2007) maskulinitetsframstillinger i sport og populærkultur. Langeland, Fredrik. 2007. «Harde kropper: en kulturvitenskapelig analyse av maskulinitetskonstruksjoner i Dagbladets Sportsmagasinet». Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, (Nummer): Sidetall.
… viser forandringer (Melve 2009, 65). Melve, Leidulf. 2009. «Komparativ historie: Ei utfordring for historiefaget?». Historisk tidsskrift 88, (1): 61–77.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I referanselisten
Forfatter (årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, (Nummer): Sidetall. URL/DOI.
… som Hagen påpeker (2011, 38). Hagen, Erik Bjerck. 2011. «Litteraturvitenskap som litteraturkritikk». Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 14, (1): 34–41. http://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03.
Turgåing ble viktig i nasjonalromatiske bevegelser (Ween og Abram, 156). Ween, Gro og Simone Abram. 2012. «The Norwegian Trekking Association: Trekking as Constituting the Nation». Landscape Research 37, (2): 155–171. doi: 10.1080/01426397.2011.651112.

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel». Avistittel, dato. (Lest dato). URL/DOI.
… som har forbindelseslinjer til etterkrigstidens fascistiske strømninger (Strømmen, 2011). Strømmen, Øyvind. 2011. «Men fascismen var ikke død». Dagbladet, 16.11.2011. (Lest 21. mars 2013). http://www.dagbladet.no/2011/11/16/kultur/debatt/kronikk/fascisme/hoyreekstremisme/19038790/.

Nettside uten forfatter

I teksten I referanselisten
Nettsted «Artikkeltittel» (årstall). Tittel på nettsted. Dato. «Artikkeltittel». Lest dato. URL/DOI.
…, jfr. datamaterialet på SSBs side «Ein halv million i trus- og livssynssamfunn» (2012). Statistisk sentralbyrå. 2012. «Ein halv million i trus- og livssynssamfunn». Lest 18.september 2013. http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar.

Nettside med forfatter

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel». Nettsted. Lest dato. URL/DOI.
… slik det nylig ble påpekt i en artikkel på hjemmesiden til Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (Johansen 2013). Johansen, Nicolay B. 2013. «Romfolket: Like eller Forskjellige?». UiO: Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Lest 8. mars 2013. http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/meninger/2013/romfolket%3A-like-eller-forskjellige.html.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Generelle leksika og oppslagsverk som ordbøker blir ofte nevnt i en parentes i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) og oppgi dato for nedlasting. Hvis du ønsker å gi full referanse, se eksempel under.

I teksten I referanselisten
(Tittel på oppslagsverk, s.v. «Artikkeltittel», lest dato) Tittel på oppslagsverk, s.v. «Artikkeltittel», lest dato, URL/DOI.
… og det er påvist at Locke arbeidet med toleranseproblemet i en årrekke (The Internet Encyclopedia of Philosophy, s.v. «John Locke (1632–1749)», lest 21. mars 2013). The Internet Encyclopedia of Philosophy, s.v. «John Locke (1632–1749)», lest 21. mars 2013, http://www.iep.utm.edu/locke/.

Artikkel i trykt leksikon

Generelle oppslagsverk blir ofte bare nevnt i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Hvis du har konsultert en utgave som ikke er den første, bør du oppgi hvilken. For oppslagsverker som i mindre grad er allment kjent eller utbredt (og ved tvil) bør du oppgi fullstendig referanse med publiseringsdata. For artikler uten oppgitt forfatter, henvis til oppslagsordet markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For artikkel med oppgitt forfatter, se eksempel under.

I teksten I referanselisten
Forfatter («Artikkeltittel») Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tittel på oppslagsverk, utg., bd., utgiversted, årstall.
Som Pentikäinen viser («Finnish Religions»). Pentikäinen, Juha. «Finnish Religions». Encyclopedia of Religion, 2. utg., bd. 5, Detroit, 2005.

Visuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nettet holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, (for kunstverker:) størrelse, medium (for eksempel foto, olje på lerret, silketrykk), inventarnummer, eier, dato eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, eventuell nedlastingsinformasjon.

Foto

I teksten I referanselisten
Oppgi en billedtekst under verket med henvisning til kunstner og rettighetshaver. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Årstall. Inventarnummer. Eieren av bildet.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden: St. Hans Strædet i Bergen (utsnitt), ca. 1920. Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet i Bergen. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Reproduksjon av kunstverk

I teksten I referanselisten
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Størrelse. Årstall. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Evt. fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. dato for nedlasting og URL.
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch, Edvard. Skrik. Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. 1893. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2. Februar 2013. http://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939.

Digitale bilder/film

I teksten I referanselisten
(Opphavsperson, årstall) Opphavsperson Etternavn, Fornavn (evt. navn på produksjonsselskap e.l.). «Tittel.» Medium. Evt. andre opplysninger. Dato. URL eller DOI.
Som visualisert av ArkikonAS (2011). ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver.1.» Video. Work in progress. 6:04. 31. august 2011. http://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8&feature=related.

Musikk/Auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, verktittel (i kursiv eller anførselstegn), navn på plateselskap/utgiver, nummer som skal identifisere innspillingen, medium, opphavsrettsdato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten de opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato for nedlasting samt URL eller DOI.

Har du mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I referanselisten
(Komponist, evt. utøver årstall for utgivelse) Komponistens Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel på komposisjon». Fornavn Etternavn på utøver(e), instrument. Tittel på album. Plateselskap. Lydformat.
…i en moderne jazzversjon av «Seterjentens Søndag» (Bull, spilt av Dag Arnesen trio 2007). Bull, Ole. 2007. ”Sæterjentens søndag”. Dag Arnesen trio: Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, slagverk, perkusjon. Norwegian song. Resonant Music. CD.

Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler The Blue Book: a Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.

I teksten I referanselisten
(Lov korttittel, paragraf, årstall) Lovens korttittel. Lovens fulle tittel av dato nr. Evt. nettadresse.
… slik det formuleres i lovteksten (Introduksjonsloven, § 3, 2003). Introduksjonsloven. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 nr.80. http://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html.

Forskrifter

I teksten I referanselisten
(Forskrift korttittel, paragraf, årstall) Forskriftens kortittel. Forskriftens fulle tittel. Fastsatt ved kgl. res. dato. Evt. nettadresse.
… slik det også er fastslått i gjeldende forskrifter (Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 10, 2011). Forskrift om habilitering og rehabilitering. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Fastsatt ved kgl. res. 16.desember 2011. http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html.

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi sted i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.

I teksten
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.

Stortingsmeldinger og proposisjoner

I teksten I referanselisten
(Departement årstall, eventuelt sidetall) Departement. «Tittel på stortingsmelding» St. meld. nr. (sesjon dvs. årstall) Utgiversted: Utgiver, årstall. URL/DOI.
… slik det også nevnes i Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008, 31). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Arbeidsinnvandring». St. meld. nr. 18 (2007–2008). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744.

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I referanselisten
(NOU årstall: nr, sidetall) NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
Som påpekt i utredningen (NOU 2011: 18, 25)… NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064.

Upublisert manuskript

Henvisningen til et upublisert manuskript inneholder forfatternavn, kommentaren upublisert manuskript og årstall. I referanselisten skal manuskriptets tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Føy også til datoen for den versjonen du har konsultert og hva slags format manuskriptet da forelå i. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, upublisert manuskript, årstall) Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert manuskript, dato år. Filtype.
(Trille, upublisert manuskript, 2012) Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Upublisert manuskript, sist endret 10. november 2012. Microsoft Word-fil.

Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Hvis en bok eller en artikkel er antatt, kan kommentaren «under publisering» erstatte årstallet i henvisningen. Oppgi sidetall hvis tilgjengelig og relevant. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes i referanselisten, markert med «forventet publisering» (for eksempel våren 2016). For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta for eksempel med årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, under publisering) Etternavn, Fornavn. «Tittel». Utgiversted: Tidsskrift, under publisering.
(Trille, under publisering) Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Andeby: Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler, under publisering.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende. Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i en parentes i den løpende teksten, ikke i referanselisten.

I teksten
… månen er en gul ost (Ola Nordmann, personlig kommunikasjon i e-post 17. april 2000).

Arkivmateriale

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten og inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

I teksten I referanselisten
(Forkortelse for kilde, evt. nr. evt. årstall, evt. sidetall e.l.) Institusjon. Kilde, opphavsperson, kildetype, evt. sideanvisning / andre opplysninger. Årstall.
Ifølge opptegnelsene i panteboken (BPB, 1, nr. 1, 1680–84, pag.222) Statsarkivet i Bergen. Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen, Pantebok 1. 1680–1684).

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

    • Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens etternavn og årstall.
    • Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv bare årstall i parentesen.
    • Har du sitert fra en bestemt side, viser du dette med sidetall etter årstallet.
    • Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.
    • Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle etternavnene hver gang du henviser til den i teksten.
    • For kilder med mer enn tre forfattere skrives kun førsteforfatterens etternavn og «et al.».
    • Hvis det er flere forfattere med samme etternavn skal du oppgi initialer.
    • Hvis du henviser til eller siterer fra samme side i samme verk flere ganger etter hverandre, kan parentesen plasseres etter siste henvisning, eller på slutten av avsnittet, før siste punktum.
    • Når du henviser til eller siterer fra ulike sider i samme verk er det ikke nødvendig å gjenta forfatternavn og årstall i flere påfølgende henvisninger. Oppgi forfatter, årstall, og side i første parentes, deretter bare sidetall.

Sitat

Et direkte sitat hentet fra en annen forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, årstall og sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

Willy Guneriussen understreker at: «De klassiske forestillingene om det moderne er selv en del av den moderne kulturen. De kan leses som «kilder» – som manifestasjoner av kulturelle tendenser eller tradisjoner.» (1999, 14)

Lengre sitater markeres med innrykk, gjerne fra begge sider, og evt. mindre fontstørrelse. Her brukes ikke anførselstegn.

USAs historie er preget av innvandring. Når det gjelder religion og etnisk tilhørighet blant minoriteter i USA skriver Valerie Martinez-Ebers og Manochehr Dorraj at vi finner store variasjoner tross felles språk som blant latinamerikanske minoriteter:

Aside from these commonalities associated with subordinate status, minority groups are usually quite different from one another. Within a particular group, there is also like to be variations. For example, Latinos are members of an ethnic minority group with national origins from 22 countries. Aside from their common language of Spanish and the high number who are catholics – both characteristics are the result of their origin countries’ shared experience of Spanish conquest – the Hispanic national origin groups have different social, political, and migratory histories and different levels of human capital or resources (i.e education, income, social networks, and citizenship status). (Martinez-Ebers og Dorraj 2010, 5)

Når du selv oversetter et sitat skal dette markeres i parentes etter sidehenvisningen. Hvis du ønsker å inkludere originalsitatet, bør det plasseres i en note, eller eventuelt til sist i parentesen.

Victor Turner hevder at «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i alle fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]» (1988, 41, min oversettelse).1

1 «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].»

 

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt fram i kilden og å kontrollere fakta.

Kari-Marie Kloster (2003, 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. I teksten skal du da vise til både verket som du har lest og den referansen du leste om i verket. For eksempel har du lest om Winnicott i boken til Solomon:

Winnicott (1986) referert i Solomon (2001) viser til…

I referanselisten setter du bare opp det verket du har lest, i dette tilfellet Solomon.

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle henvisninger. Forkorting kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Da skrives hele navnet første gang, med forkortelsen i hakeparentes:

(Norsk rikskringkasting [NRK] 1999)

Ved annen gangs og senere henvisninger: (NRK 1999)

Vancouver

Vancouver-stilen er en numerisk stil. Stilen er vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskapelige fag.

Eksemplene under er basert på Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers [Elektronisk bok]. 2nd ed. Wendling DL., technical editor. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 [hentet 2008-01-14]. Tilgjengelig fra: http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager en referanseliste og behandler forskjellige referansetyper

Referanselisten

  • Referanselisten ordnes numerisk.
  • Skriv de første seks forfatterne etterfulgt av ”et al.” hvis det er flere enn seks forfattere.
  • Bruk offisielle forkortelser for tidsskrifttittel. Offisielle forkortelser finnes for eksempel i PubMed Journals database

Referansetyper

Bok

I teksten I referanselisten
Tekst(nummer, s. sidetall) xxx. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Tittel: undertittel. Utgave. Utgivelsessted: Utgiver; Årstall. Antall sider.
… som en avklarende faktor i diagnostikken (1, s. 72) 1. Eyre HJ, Lange DP, Morris LB. Informed decisions: the complete book of cancer diagnosis, treatment, and recovery. 2. utg. Atlanta: American Cancer Society; 2002. 768 s.

Bokkapittel

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer). xxx. Forfatter AA. Kapitteltittel. I: Redaktør AA, Redaktør BB, redaktører. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. s. xxx-xxx.
Retrovirus hos katter har vist seg … (2). 2. Rojko JL, Hardy WD. Feline leukemia virus and other retroviruses. I: Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. s. 229-332.

Bok med redaktør

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) xxx. Redaktør AA, Redaktør BB, redaktører. Boktittel. Utgivelsessted: Utgiver; årstall. s. xxx-xxx.
… slik som framstilt i boken (2). 2. Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. 874 s.

Avhandling – doktor/master (publisert)

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer, sidetall)  Forfatter AA. Tittel [masteroppgave]. Sted: Institusjon; Årstall. Antall sider.

Forfatter AA. Tittel [akademisk avhandling]. Sted: Institusjon; årstall. Antall sider.

Jones (3, s. 39) viser i sin doktoravhandling forskjellen på …

3. Jones DL. The role of physical activity on the need for revision total knee arthroplasty in individuals with osteoarthritis of the knee [doktoravhandling]. Pittsburgh (PA): University of Pittsburgh; 2001. 436 s.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) xxx. Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftstittel forkortelse. Årstall Utgivelsesdato;Volum(heftenummer):sidetall.
… viser forandringer i blodtrykknivået (4).

4. Petitti DB, Crooks VC, Buckwalter JG, Chiu V. Blood pressure levels before dementia. Arch Neurol. 2005 Jan;62(1):112-6.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) xxx. Forfatter AA. Artikkeltittel. Tidsskrifttittel forkortelse [elektronisk artikkel]. Årstall Måned [hentet år-måned-dag];volum(hefte):sider. Tilgjengelig fra: URL
Studier innen området viser at …. (5).

5. Happell B. The influence of education on the career preferences of undergraduate nursing students. Aust Electron J Nurs Educ [Elektronisk artikkel]. 2002 Apr [hentet 2007-01-08];8(1):[12 s.]. Tilgjengelig fra: http://www.scu.edu.au/schools/nhcp/aejne/vol8-1/refereed/happell_max.html

Nettside uten forfatter eller hvor forfatter er en organisasjon

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer)

 

Tekst (nummer)

xxx. Nettstedets navn eller organisasjon [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato [hentet år-måned-dag].Tilgjengelig fra: URL

xxx. Nettstedets navn eller organisasjon. Nettsidens tittel. [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato [hentet år-måned-dag].Tilgjengelig fra: URL

På nettstedet til Kreftregisteret (6) belyses temaet …

På nettstedet til Kreftregisteret (6) belyses temaet …

6. Kreftregisteret [Internett]. Oslo: Kreftregisteret; 2016 [hentet 2016-06-25]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/

6. Kreftregisteret. Fakta om kreft. [Internett]. Oslo: Kreftregisteret; 2016 [hentet 2016-06-25]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Fakta-om-kreft/

Nettside med forfatter

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) xxx. Forfatter, A.A. Tittel [Internett]. Utgivelsessted: Utgiver (dersom tilgjengelig); Dato [hentet år-måned-dag].Tilgjengelig fra: URL
Noack og Seierstad (7) har undersøkt forekomsten av samboerskap… 7. Noack, T. , Seierstad, A. Samboerskap ved tusenårsskiftet: dagligdags og uutforsket [Internett]. Oslo: Statistisk sentralbyrå; [hentet 2003-03-26]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/emner/00/02/10/ola_kari/familie/

Lover

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) Lovens kortnavn. Årstall. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer.
Helsepersonelloven (8) sier at …

8. Helsepersonelloven. 1999. Lov om helsepersonell m.v. av 1999-07-02 nr 64.

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) NOU Årstall: Nummer. Tittel. Sted: Utgiver; år.
I Norges offentlig utredninger, nr. 13, om kvinners helse i Norge  viser utvalget til …(9).

9. NOU 1999: 13. Kvinners helse i Norge. Oslo, Statens forvaltningstjeneste; 1999.

Manuskript under publisering, antatt (in press)

I teksten I referanselisten
Tekst (nummer) Forfatter AA, Forfatter BB, Forfatter CC. Artikkeltittel. Tidsskriftstittel forkortelse. Under utgivelse. Årstall.
 … som fremmer cellevekst (10).

10. Savinainen KJ, Helenius MA, Lehtonen HJ, Visakorpi T. Overexpression of EIF3S3 promotes cancer cell growth. Prostate. Under utgivelse 2006.

Personlig kommunikasjon

Når det gjelder Personlig kommunikasjon skal henvisninger i litteraturlisten kun med om det er tilgjengelige dokumenter (som for eksempel brev i arkiv). Det skal siteres i løpende tekst kun etter avtale med den som kommer med informasjonen. Forbokstaver og etternavn samt dato oppgis: Kun tilgjengelige dokumenter tas med i litteraturlisten.

I teksten I referanselisten
 I følge H. K. Anderssen (2001 personlig meddelelse )

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

  • I teksten oppgis kun nummeret til referansen. For bøker eller lengre dokumenter anbefales det å også oppgi sidetall.
  • Referansene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i
    teksten.
  • Hvis du refererer til samme dokument flere ganger, skal referansen hele tiden ha samme nummer.
  • Bruk offisielle forkortelser for tidsskrifttittel. Offisielle forkortelser finnes for eksempel i PubMed Journals database: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?db=journals

Sidetall

Bruk sidetall i henvisningen etter henvisningsnummeret når du referer til en bok eller lengre artikkel. Dette er viktig for å sette leseren i stand til å gjennfinne kilden og etterprøve påstanden.

Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest. Unntaksvis kan det likevel være nødvendig å henvise til andres omtale av et verk. Du skal da vise til både verket som du har lest og den referansen som du leste om i verket. For eksempel har du lest om Beck og Beck-Gemsheim i boken til Kloster.

Beck og Beck-Gemsheim (11) referert i Kloster (12, s. 4) snakker om tre stadier forholdet mellom kvinner og menn har gått gjennom i bevegelsen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet.

Sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med hermetegn. Sitater som er lengre enn tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke hermetegn.

«The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (2, s. 53).

Faingold (2, s. 53) hevdet at «The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions»

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kloster (12, s. 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Hva refereres?

Alle faglige argumenter som ikke bygger på eget materiale, egne resonnement og meninger, skal refereres i teksten og henvises til i referanselisten. Dette kan for eksempel være andres meninger og vurderinger, tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner. Husk at dette også omfatter figurer, tabeller, lyd og bilder, og at bruk av slikt materiale har en opphavsrettslig side.

Allmenne sannheter

Allmenne sannheter trenger ikke referanse, som for eksempel:

Den 17. mai 1814 undertegnet samtlige representanter på Eidsvoll en ny grunnlov for den selvstendige staten Norge, og de valgte Christian Frederik til konge.

Beskriver du derimot noe som ikke er allment kjent, må du oppgi hvor du henter opplysningen fra.

Det kan være vanskelig å vurdere hvor langt dokumentasjonskravet skal gå. Er et utsagn ukontroversielt og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag innenfor ditt fag, behøver du ikke å dokumentere det. Er du i tvil, spør din veileder. Da unngår du å bli mistenkt for plagiering.

Forelesninger

Dine egne notater fra forelesninger regnes ikke som kilde, og skal ikke henvises til i en oppgave. Du kan selvfølgelig bruke forelesningsnotatene dine til inspirasjon når du skriver, men du må bearbeide stoffet, omskrive det og gjøre det til ditt eget.

Hvis foreleseren har offentliggjort forelesningsnotater/handouts/powerpoint-presentasjoner elektronisk kan du sitere disse og henvise til nettsiden du har lest på. Les nøye: har foreleseren oppgitt sine kilder?

Nettsider

På Internett finner du vitenskapelig informasjon, offentlig informasjon og statistikk, aviser og andre nyhetsmedier, e-bøker og tidsskrifter. Men du finner også informasjon som mangler dokumentasjon og kvalitetssikring, eller som er ufullstendig og ustrukturert. Kildene du finner på Internett må vurderes ut fra samme kriterier som ved trykt materiale. Du bør derfor kunne identifisere hvilken sjanger du leser, uansett om den finnes på nett eller i trykt form.

Noen huskeregler:

  • Sjekk om informasjonen er publisert under personnavn eller om den kommer fra en organisasjon/virksomhet.
  • Hvis ikke, sier nettadressen hvem som står bak? Har siden en logo, eller gir den på andre måter klar informasjon om hvem som ansvarlig?
  • Når ble informasjonen publisert eller sist oppdatert?
  • Sjekk om det som står har en lenke eller andre former for kildehenvisning.
  • Husk at Google og andre søkemotorer også finner gamle nettsider med utdatert informasjon.
  • Leter du etter akademisk informasjon på nett? Prøv Google Scholar eller Scirus.
  • Husk også at Universiteter og høyskoler abonnerer på betalingsbaserte tjenester, med tilgang til akademiske e-tidsskrifter og e-bøker.

Nettadresser (URL)

URL – «Uniform Resource Locator», betegner adresseringen av nettsteder på internett. Ved å skrive en URL i nettleserens adressefelt finner vi frem til nettsteder. URLen til Statistisk sentralbyrå er: http://www.ssb.no/. URL for SSBs sider om barn er:
http://www.ssb.no/emner/02/01/20/barn/

En URL består av tre deler.

  1. Protokoll
    I eksempelet vårt er http protokollen. Dette er en av de vanligste protokollene. En annen vanlig protokoll er ftp.
  2. Domene
    I vårt eksempel er det www.ssb.no/ som utgjør domenet. Det siste leddet i et domene beskriver type domene. Siste leddet i vårt domene er toppdomenet no. Dette er et eksempel på et geografisk domenenavn i det no står for Norge.
  3. Sti
    Ønsker du å gå direkte til en bestemt side på et nettsted, skriver du inn eksakt URL i adressefeltet. En sti angir undersider i nettstedet. For å finne siden til Ssb som tar for seg barn i Norge legger du til korrekt sti:
    http://www.ssb.no/emner/02/01/20/barn/
    Stien er altså: /emner/02/01/20/barn/

Hvem står bak nettstedet?

Nettsteder laget av privatpersoner har ofte en lang komplisert URL. Ofte koblet til en overordnet leverandørs URL ved hjelp av en tilde ( ~ ). Større organisasjoner eller myndigheter har gjerne et toppdomene slik som no (Norge). Andre eksempler er .se (Sverige) .dk (Danmark) og .de (Tyskland). I USA og i England finnes det også flere forskjellige toppdomener, f.eks. .gov (det offentlige) og .edu (utdanning). Nettsteder kan også ha andre domenenavn enn landkoden, f.eks. .org (organisasjon) eller .com (komersiell). Vær oppmerksom på at hvem som helst kan kjøpe en URL under det kommersielle toppdomenet .com. I Norge er det NORID som råder over det norske domene. De har en liste over alle domenenavn

DOI – Digital Object Identifier

DOI (Digital Object Identifier) er en identifisering av et elektronisk dokument på nettet. DOI blir ofte brukt på tidsskriftartikler, både elektroniske og trykte utgaver av artikkelen. DOI er permanent, og følger med dokumentet, selv om nettadressen blir endret.

 

Opphavsrettslige forhold

Når du skal skrive en oppgave eller publisere arbeidet ditt er det viktig at du setter deg inn i opphavsrettslige forhold, kjenner rettigheter til arbeidet ditt, respekterer opphavsretten, og  at du følger god skikk regler for gjenbruk og referering av andres åndsverk. I Norge er opphavsretten vernet av åndsverkloven.

Det er også viktig at du vet hvilken praksis din institusjon følger i forhold til open access-publisering og annen tilgjengeliggjøring.

Opphavsrett

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Eksempler på åndsverk som omfattes av åndsverkloven er litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Av hensyn til allmennhetens behov gjør loven et unntak for offentlige dokumenter. Med offentlige dokumenter menes lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak gjort av offentlig myndighet. Det er også gjort unntak for fremstilling av enkelte eksemplar til privat bruk (innen familie- og vennekretsen), og for sitering fra et verk. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å innhente tillatelse eller betale økonomisk kompensasjon.

Hvis det er det to eller flere opphavpersoner til et åndsverk har de opphavsrett til verket i fellesskap (§ 6). Offentliggjøring av verket krever samtykke fra alle rettighetshavere. Vær derfor sikker på at du har innhentet tillatelse fra dine medforfattere før du gjenbruker en felles publikasjon.

I åndsverksloven skilles det mellom økonomiske og ideelle rettigheter. Økonomiske rettigheter gir opphavsmannen enerett til å råde over sitt verk, for eksempel enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring så lenge vedkommende ikke har fraskrevet seg denne retten.

Rettighetshaver kan selv gi rett til begrenset eller fri benyttesle av verket ved å gi en lisens som spesifiserer bruk. Eksempelvis kan en Creative Commons lisens gi brukerne visse rettigheter til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring.

De økonomiske rettighetene gir retten til å kreve vederlag for utnyttelse. Et forlag kan for eksempel kreve abonnementssavgift når opphavspersonen(e) har overdratt denne retten.

I Norge eksisterer en vernetid for opphavsmannens økonomiske enerett. Den er 70 år etter utløp av hans dødsår. Tilsvarende vernetid gjelder i andre land. Etter at vernetiden er over kan du fritt gjenbruke verket så lenge du refererer korrekt.

Opphavsmannens ideelle rettigheter har ingen tidsbegrensning. Disse gir opphavsmannen rett til å bli navngitt ved bruk av verket, og rettighetshaver rett til å motsette seg misbruk. Eksempel på misbruk kan være at verket blir tatt ut av sin opprinnelige sammenheng og meningen fordreies. Trå derfor varsomt og følg etisk praksis innen faget når du bruker andres verk i egne fremstillinger.

Opphavsretten verner verkets konkrete utforming. Den verner ikke ideer, kunnskap eller metoder. Vern av en idé eller metode som er en løsning på et teknisk problem skjer via patentering. Et patent gir innehaveren økonomisk enerett til egen oppfinnelse innen et begrenset tidsrom. Se Patentstyret for mer informasjon.

Opphavsmannen har ansvar for at innhold i verket følger etiske retningslinjer så lenge det ikke finnes særskilte retningslinjer som overfører dette til andre. Opphavsmannen har i utgangspunktet råderetten etter åndsverkloven, dette inkluderer også retten til å klausulere egne åndsverk. Dermed har studenten eller forskeren selv det endelige ansvaret for å vurdere i hvilken grad tilgjengeliggjøring kan komme i konflikt med patentering og videre publisering. Det vil likevel være lurt å lytte til råd fra veileder og forskermiljø. Fortrinnsvis bør oppgaven skrives på en slik måte at man unngår klausulering.

opphavsrett_jus_30

Norges Lover, Ill.foto:UiB

Brudd på åndsverkloven kan få alvorlige konsekvenser. Lær deg derfor korrekt referering, og avklar samarbeidsforhold med veileder og medstudenter for ikke å bli utnyttet eller mistenkt for plagiering.

Sjekk nettstedet Clara med informasjon om opphavsrett og klarering. Nettstedet er etablert av de syv norske forvaltningsorganisasjonene BONO, FONO, GRAMO, Kopinor, LINO, Norwaco og TONO. Disse organisasjonene inngår avtaler om bruk av verk på vegne av sine medlemmer.

 

Sitatrett

Rettslige forhold i forbindelse med sitering av åndsverk er regulert gjennom åndsverkloven:

§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Et sitat forstås som et mindre utrag fra et verk, uavhengig av verktype, som du bruker i din egen fremstilling. Du kan dermed sitere i begrenset omfang uten å innhente samtykke, og uten å betale vederlag. Husk likevel korrekt henvisning til kilden.

Sitering av åndsverk

Du vil bruke bilder

For at verkets karakter ikke forandres eller forringes, gjengis bilder, fotografier eller illustrasjoner som regel i sin helhet. For billedlig materiale gjelder derfor normalt ikke sitatretten, og tillatelse for gjengivelse må hentes inn så lenge vernetiden ikke er løpt ut.

Universiteter og høyskoler i Norge har inngått en avtale med billedkunstnernes organisasjon BONO om utnyttelse av kunstverk. Avtalen gir ansatte og studenter rett til å utnytte kunstverk i forbindelse med undervisning og forskning. For kunstnere som er registrert i BONO behøver du altså ikke hente inn tillatelse selv.

Du kan sjekke med BONO om den aktuelle kunstneren er dekket av avtalen. Hvis ikke, må du selv kontakte rettighetshaver om tillatelse til gjenbruk.

Som del av billedteksten skriver du at tillatelse til gjengivelse er innhentet fra rettighetshaver. Husk korrekt henvisning til kilden.

Sitat eller gjengivelse av ulike typer åndsverk

I forbindelse med oppgaven din kan det hende at du vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, bruke musikklipp, bilder eller illustrasjoner. Sitatretten gjelder alle åndsverk. For gjengivelse må som oftes tillatelse hentes inn (les mer).

NANGO_trom-61s

Brita Olsdatter Nango, Kautokeino, 1883.  Foto: Sophus Tromholt. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.

For å kunne finne tilbake til kilden gir du informasjon om fotograf, tittel, eier, inventarnummer. Dette gjør du for eksempel som en del av billedteksten, en note eller i en liste over brukte bilder på slutten av din oppgave:

Brita Olsdatter Nango, Kautokeino, 1883.
Foto: Tromholt, S. (1883) (Universitetsbiblioteket i Bergen, UBB-Trom-136).

Du vil bruke lyd/billedopptak

Sitatretten gjelder alle typer åndsverk. La oss si at du i forbindelse med oppgaven din vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, eller bruke musikklipp. Dette vil innebære at du gjengir andres åndsverk. Du bruker dem som argumenter i din egen fremstilling, enten for å fremme eller kritisere synspunkter. Vilkår for sitat er således oppfylt. I samsvar med god skikk må du ta følgende hensyn:

  • I din egen fremstilling utgjør sitatet kun et mindre utdrag av originalverket.
  • Ikke siter for lite, slik at det opprinnelige budskapet går tapt. Vær forsiktig og følg etiske retningslinjer når du bruker andres verk i egne fremstillinger. Se mer om fordreining av meningsinnhold.
  • Oppgi alltid opphavsmann, verkets navn, og kilde.

Opphavsrettslige betingelser og god sitatbruk for ulike verkstyper

For mer veiledning, se Clara.

Radio- eller TV-programmer Kortere klipp kan brukes uten spesiell tillatelse, for lengre klipp må rettighetshaver kontaktes. Unngå fordreining av meningsinnhold.
Figurer Sitat av verk som gjengis i sin helhet kvalifiserer normalt ikke som sitat. Ønsker du å gjengi illustrasjon, eller en figur fra en bok? Hent inn tillatelse.
Bilder fra internett For bilder fra internett gjelder samme rettslige forhold som for trykte bilder. Sjekk om bildene er frigitt for videre bruk.
Fotografier, illustrasjoner, billedkunst Verket gjengis i sin helhet og kvalifiserer normalt ikke som sitat. Sjekk i BONO om kunstverket er dekket av avtalen med Universitets- og Høgskolerådet. Hent inn tillatelse om vernetiden ikke er løpt ut.
Å ta bilde av personer Husk personvern til de du tar bilde av. Hent inn tillatelse, og opplys om hvor du har tenkt å publisere fotografiet. Gjør dette skriftlig. Se også forskningsetikk.
Dataprogram Ved bruk av kommersiell programvare eller programmer utviklet i spesielle fagmiljø: Gjør rede for type program. Sjekk om bruken omfattes av lisens (enten site-lisens eller en fri lisens), ellers må tillatelse innhentes. Oppgi da rettighetshaver. Se FSF for mer opplysninger om deling av programvare.
Musikk For opptak av musikk må komponisten, året om kjent (eller u.d, om ukjent), komposisjonstittel, utøvere og plateselskap med, i tillegg til lydformat.
Se Clara for mer om lydopptak.

 

Etiske retningslinjer i akademia

Akademisk redelighet innebærer at du vektlegger prinsippene og standardene til høyere utdanningsinstitusjoner når du arbeider faglig. Benum (2003) viser blant annet til at redelighet ved universitetet er knyttet til bestemte verdier:

  • Akademisk frihet er knyttet til den frie forskning. Universitetet skal være fremmer av forskning og kunnskap som ikke er styrt av markedskreftene
  • Kunnskap skal kunne søkes av alle, og skal stilles til disposisjon for alle. Universitetene skal på den måten være allmennyttige.
  • Universitetet er en verdiinstitusjon i seg selv, som blant annet oppmuntrer samfunnets medlemmer til å utforme en egen oppfatning av samfunnsmessige problemer og utfordringer, og ligger dermed til grunn for demokrati.

Troverdigheten ved forskning ved høyere utdanningsinstitusjoner er avhengig av en reflektert holdning i forhold etikk og formelle krav til utforming av oppgaver. Å praktisere akademisk redelighet betyr at du må kjenne forskningsetikk, sitering og etikk, opphavsrettslige forhold, samt forskningsmetode og akademisk skriving.

Forskningsetikk

Forskningsetikk omfatter:

  • Interne forskningsetiske normer som forskerne selv forvalter.
  • Eksterne forskningsetiske normer som forvaltes av bl.a. de norske forskningsetiske komiteer

Interne forskningsetiske normer dreier seg om at:

  • Kunnskap er allemannseie.
  • Kunnskap fremskaffes uavhengig av politiske eller ideologiske interesser .
  • Ethvert resultat underkastes kritisk prøving av fagfeller.
  • Etiske betenkligheter til et pågående prosjekt kan varsles, og legges frem for en høringsinstans.

Eksterne normer dreier seg om vern av enkelpersoner og samfunn. Prosjektets mål og metoder må ikke bryte med allment akseptert verdisyn. Det gjøres krav om at:

  • Prosjektet ikke bryter med norsk lov.
  • Prosjektet ikke medfører diskutable militære/forsvarsmessige implikasjoner.
  • Miljøhensyn og dyrevern er tilstrekkelig ivaretatt.

For forskning der personer er involvert gjøres det krav om at:

  • Forskere har ansvar overfor den enkelte.
  • Alle persondata er tilstrekkelig anonymiserte.
  • Personer inkluderes kun i forsøk hvor det er et rimelig forhold mellom risiko og nytte.
  • Forskere følger nedadstigende rekke av tillatelighet: man begynner å forske på personer som har best forutsetninger (friske voksne) for deretter å inkludere mer sårbare grupper, dersom dette er til gagn for dem.
  • Forsvarlig samtykke er innhentet. Det foreligger ikke avhengighetsforhold som kan påvirke personens samtykke
  • Prosjektet må ikke medføre kontroll eller manipulering av enkeltpersoner.
  • Forskere og studenter som skal gjennomføre et prosjekt der de skal behandle personopplysninger, må fylle ut meldeskjema og sende det til personvernombud for forskning.

Forskningskomiteene ser til at prosjekter oppfyller disse kravene før de igangsettes. Pass på at oppgaven din også samsvarer med kravene ovenfor når du bruker personsensitivt materiale.

Det er utarbeidet følgende retningslinjer som brukes i Norge:

Videre lesing:
Benum, E. (2003) Universiteter, akademisk integritet og kommersialisering. Nytt Norsk Tidsskrift, 20 (1), s. 54-72.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (u.d.) Etiske retningslinjer [Internett]. Tilgjengelig fra:<https://www.etikkom.no/> [Lest: 20. august 2015].

Kildevurdering

Gode kilder er vesentlig for å kunne skrive en god oppgave. Du bør alltid være bevisst på hvilke kilder du bruker, og hvilken funksjon ulike typer kilder har for din oppgave.

Kildevurdering er et samlebegrep for metoder brukt for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner (Leth og Thurén 2000).

Kildevurdering handler om å se nærmere på kvaliteten til informasjonen du har funnet, i forhold til problemstillingen din.

Tenk over hvem som er målgruppa for informasjonen, i hvor stor grad kilden refererer til andre, hvem som står bak informasjonen samt når og hvor informasjonskilden ble publisert.

Videre lesing:
Leth, G. og Thurén, T. (2000) Källkritik för Internet. Rapport 177. Stockholm: Styrelsen for psykologiskt försvar. Tilgjengelig fra: <https://www.msb.se/Upload/Produkter_tjanster/Publikationer/SPF/K%C3%A4llkritik%20f%C3%B6r%20Internet.pdf> [Lest 2. februar 2012].

Referansestiler

En referansestil er et standardisert oppsett for hvordan du skal presentere informasjon om kildene du bruker. Typisk beskriver en stil hvordan du gjengir informasjon om forfatter, årstall, tittel og sidetall.

Det finnes mange ulike stiler for hvordan man henviser fra tekst til litteraturliste. Dette kan for eksempel være stiler som i teksten oppgir forfatter-årstall, fotnoter eller et nummer for referansen. Hvilken stil du skal bruke er avhengig av faget du studerer. Dette må du avklare med din veileder. Hvis ditt fag ikke har en spesiell stil, må du velge en stil og bruke den konsekvent. En av de mest kjente forfatter-årstall stilene er Harvardstilen, som brukes i eksemplene i Søk & Skriv.

Følgende stiler er brukt innenfor de akademiske miljøene.

  • American Psychological Association (APA6th) – forfatter-årstallstil, vanlig innenfor psykologi, økonomi, pedagogikk og helsefag
  • Chicago 16 A – fotnotestil vanlig innenfor humaniora
  • Chicago 16 B – forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor humaniora og samfunnsfag.
  • Harvard – forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor mange fagområder (vi bruker Harvard i eksemplene du finner i Søk & Skriv).
  • Modern Language Association – forfatter-sidetallstil, vanlig innenfor språkfagene
  • Vancouver – nummerstil, vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskap
  • IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) – ingeniørfag.
  • For juridiske tekster se punkt 7 under Forfatterveiledning fra Universitetsforlaget.

Skal du prøve å få oppgaven din publisert i et tidsskrift? Undersøk hvilken referansestil som gjelder i det aktuelle tidsskriftet.

Hvordan referere?

Du refererer korrekt ved å angi kilde i teksten med en henvisning og oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten (også kalt litteraturliste eller bibliografi). Formålet er at en leser selv skal kunne oppsøke kilden, enten for å lese videre eller for å kunne vurdere din tolkning. Dersom du henviser til en avgrenset del, skal henvisningen opplyse hvor den aktuelle delen befinner seg, som oftest med sidetall.

Du trenger ikke å referere absolutt alt. Les mer under Hva refereres?

Finn ut hvilken referansestil som er aktuell for ditt fag, og bruk denne gjennomgående på oppgaven din. En referansestil er et standardisert oppsett for henvisninger og referanser.

TIPS! Se gjerne på vitenskapelige artikler for tips om hvordan referanser brukes. Vær oppmerksom på at krav om fullstendig dokumentasjon ofte er mindre i populære framstillinger, for eksempel i avisartikler.

Henvisning og sitater

Akademiske tekster har formelle regler for sitering og henvisning som varierer mellom ulike fag, tidsskrifter osv. Eksempelvis finnes det standardiserte forkortelser for bruk i sitering. Nedenfor er det gitt noen eksempler på direkte og indirekte sitater der stilen Harvard er brukt.

Direkte sitat

I direkte sitat gjengir du ordrett det en annen forfatter har skrevet. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

«Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Sitater som er lengre enn tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. (Se de enkelte referansestiler).

Indirekte sitat (parafrase)

Å parafrasere er å omformulere det en annen forfatter har skrevet. Du bør helst bytte ut både ord og ordstilling, og skrive det om til ditt eget språk. Pass på at du beholder det opprinnelige meningsinnholdet.

EKSEMPEL
Førland (1996, s. 11) hevder at alle studenter innenfor samfunnsfag og humaniora må lære seg den akademiske sjangeren, som kjennetegnes av drøfting.

Marker endringer i sitat

Ulike referansestiler har ulike regler, men prinsippet er at alle tilføyelser eller utelatelser skal markeres. Hvis du har et lengre sitat med en del irrelevante passasjer kan det være aktuelt å utelate deler av sitatet. Dette må markeres tydelig, for eksempel med tre prikker i skarpe klammer [ … ] eller vanlige parenteser ( … ). Utelatelse av ett eller to ord kan markeres med … (tre prikker), mens parentesene brukes for lengre utelatelser.

EKSEMPEL
«Studenter … må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Dersom du ønsker å tilføye eller erstatte noe i et sitat, markeres dette gjerne ved bruk av  klammeparenteser. Eksempel: «Studenter (og forskere) innenfor [de akademiske disipliner] må skrive innenfor en akademisk sjanger»(Førland, 1996, s.11).

Det kan også være aktuelt å fjerne eller legge til kursiv i et lengre sitat. Dette markeres i henvisningen. Eksempel: «Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11, utheving fjernet). Dersom du skal legge til kursiv for å framheve et poeng, skriver du «forfatterens utheving» eller «utheving tillagt» etter kildehenvisningen, slik: (Førland, 1996, s. 11, utheving tillagt).

Enkelte ganger kan det være en skrivefeil i originalen. Dette markeres med å sette inn [sic], som er latin for «som det står skrevet». Sic. kan også bety at sitatet er uvanlig, men korrekt gjengitt.

Sekundærreferanser

Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest. Om originalkilden ikke er tilgjengelig, eller kun forekommer på språk du ikke forstår, kan du henvise til andres omtale av den:

EKSEMPEL
Beck og Beck-Gemsheim (1995) referert i Kloster (2003, s. 4) snakker om tre stadier forholdet mellom kvinner og menn har gått gjennom i bevegelsen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet.

Feltarbeid

I fag hvor deltakende observasjon er brukt som metode, er informanter en viktig kilde. Odd Are Berkaak, professor i sosialantropologi ved UiO, forteller i en video om hvordan du skriver informanter inn i teksten din.

Referanselisten

Begynn å samle referansene dine med en gang og lag et godt system for hvordan du tar vare på dem. Dersom du regner med å bruke kun få referanser, kan du opprette et dokument som du kaller ”Referanseliste” og kopiere over alle referansene du vil samle på. Ved å samle referansene ett sted er det lettere å holde orden på dem selv om du ikke bruker alt i oppgaven. Det kan være lurt å ta med nøkkelord og søkehistorikken til tidligere søk og lagre dette i samme dokument.

Referanseliste (eller litteraturliste) plasseres til slutt i oppgaven. Denne skal inneholde alle detaljer man trenger for å finne kildene det vises til i oppgaveteksten. Hvordan referanselisten ser ut avhenger av hvilken referansestil du bruker. Alle referanser du henviser til i teksten skal oppgis i referanselisten.

Også ikke-skriftlige kilder du har brukt, for eksempel musikk, og bilder eller illustrasjoner skal oppgis i referanselisten. Dersom du har flere slike, kan det være lurt å gruppere dem for seg, under en egen overskrift som du kaller Liste over illustrasjoner, Liste over figurer, Liste over tabeller, Diskografi og så videre.

OPPGAVE

Hvilken type referanse er dette?

Berg, M. A., Børresen, B. & Nustad, P. E. (2008) Religion, livssyn og etikk. Oslo, Cappelen.
Norad (11. oktober 2011). Rettighetsbasert utvikling [Internett], Norad. Tilgjengelig fra: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/rettighetsbasert-utvikling [Lest 26.september 2012].
Rong, M. (2011) Gud i liturgien. I: Sæther, K.-W. & Rise, S. red. En Bok om Gud : gudstanken i brytningen mellom det moderne og det postmoderne. Trondheim, Tapir akademisk forlag, s. 79-96.
Haug, P. (2011) God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95 (2), s. 129-139.
Berge, K. L. (2012) Retorisk dannelse som grunnlag for demokratisk medborgerskap i skolen : om de grunnleggende ferdighetene skriving og muntlighet i Kunnskapsløftet. I: Berge, K. L. & Stray, J. H. red. Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen, Fagbokforlaget, s. 79-101.

Eksempel på referanseliste

Denne listen viser referanser i Harvard-stil for bok, tidsskrift, hovedoppgave, bilde og elektronisk tidsskriftartikkel. Referanselister skal sorteres alfabetisk.

Referanseliste

Beck, U. og Beck-Gemsheim, E. (1995) The normal chaos of love. Cambridge: Polity Press.
Dretske, F.I. (1993) Conscious experience. Mind, 102 (406), s. 263-283.
Førland, T.E. (1996) Drøft: lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kloster, K. (2003) Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold [hovedfagsoppgave]. Universitetet i Bergen.
Munch, E. (1893) Skrik [maleri]. Finnes ved Nasjonalmuseet, Oslo.
Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication. Journal of computer assisted learning [Internett], 23 (3), s. 271-282. DOI:10.11/j.1365-2792.2007.00221.x

For flere andre referansetyper se også Harvardstil.

Verktøy for å håndtere referanser

For større oppgaver som bacheloroppgaver og masteroppgaver kan du effektivisere arbeidet med referansene dine ved å bruke et referansehåndteringsverktøy som EndNote, ReferenceManager, Zotero eller Mendeley. Når du bruker Word sammen med EndNote, vil Word automatisk opprette en referanseliste for henvisningene i teksten. Du vil også lett kunne bytte referansestil, dersom det er aktuelt.

Undersøk med ditt studiested hvilket referansehåndteringsverktøy du har tilgang på. Zotero og Mendeley er gratis tilgjengelig for alle.

Eksporter referansene dine fra databasen

I stedet for å kopiere kan du eksportere referansene fra databasen du søkte i. De fleste databaser som Oria, JSTOR, Bibliotekportalen, ISI har en eksportfunksjon. Bruker du denne forenkler du skrivearbeidet og unngår feil i referansene.

Noter / vedlegg

  • Begrens bruk av noter.
  • Noter skal brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten. Det vil si informasjon som ikke er essensiell for å forstå innholdet.
  • Du kan velge om du vil bruke fotnoter nederst på siden eller sluttnoter bak i kapitlet/oppgaven. Velger du å plassere notene som fotnoter er det vanlig å bruke en mindre skrifttype på disse for å skille notene fra hovedteksten.
  • Pass på at du ikke blander henvisninger til en litteraturliste og henvisninger til noter.
  • Nøyaktig hvordan henvisningen til noter gjøres er ofte avhenging av hvilken referansestil man bruker. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å bruke nummererte noter dersom man bruker en nummermetode i referansene.
  • Vedlegg er lister over tabeller og figurer som er med i oppgaven, spørreskjemaer, observasjonsskjemaer, intervjuguider og lignende. Vedleggene skal nummeres og plasseres etter litteraturlisten.

Fordreining av meningsinnhold

Selv om du tilsynelatende siterer rett (oppgir kilde, merker tekst som sitat), kan det oppstå feil ved at du tar innhold ut av sin opprinnelige sammenheng. Dette kan komme i konflikt med åndsverkloven, hvor det i § 11 blant annet heter at verkets karakter ikke må forandres eller forringes. Pass derfor på at du ikke fordreier meningsinnhold når du sammenfatter argumenter fra en eller flere forfattere. Vær forsiktig ved for eksempel klipping i sitat, og unngå å utelate motstridende data eller motargumenter.

OPPGAVE

  • Les tekstene og sammenlign dem.
  • Reflekter over hvorfor måten det siteres på er i konflikt med åndsverkloven.

Bittersøtt av Willy Pedersen bygger på en kvalitativ undersøkelse som inneholder intervjumateriale av ungdom om hasjrøyking:

– Hvordan opplever du å røyke hasj?
– Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk.
– Du virker også litt skeptisk til å røyke hasj?
– Problemet er at du får et jævla dårlig følelsesliv når du fyrer. Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: Hva faen gjør det?

I kapittelet På kjøret i Historien om Norge (V) til Karsten Alnæs gjengis innhold slik:

Hvorfor de røykte hasj?
«Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk … Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: ’Hva faen gjør det?’»

For utdypende analyser, se Rognstad, Nagel, Laupsa & Tønnesson (2006) God skikk – Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger (s. 120).

Hvorfor referere?

Et godt arbeid kjennetegnes ved bevisst bruk av sentrale og vitenskapelige kilder, og bygger videre på eksisterende kunnskap. Referansene viser redelighet ved bruk av andres arbeider. Referansene er derfor med på å legge grunnlaget for vurderingen av din oppgave.

Nøyaktig dokumentasjon av kilder gjør leseren i stand til raskt å:

  • finne tilbake til kildene
  • kontrollere fakta og etterprøve resultatene
  • sette seg inn i emnet

Unngå plagiat

Ved å være bevisst på å referere korrekt, unngår du mistanke om plagiat.
Å plagiere er å framstille andres resultater, tanker, ideer eller formuleringer som om de var dine egne. Dette regnes som intellektuelt tyveri i følge åndsverksloven.
Omfattende og/eller bevisst plagiat betraktes som fusk. I henhold til universitets- og høyskoleloven §§ 4-7 og 4-8 kan dette føre til stryk og utvisning. Dette kan igjen påvirke normert studieprogresjon, noe som kan gi problemer med å få innvilget studielån eller fornyet oppholdstillatelse, ifølge reglementet til Lånekassen og Utdanningsdirektoratet.

Alle utdanningsinstitusjoner er oppmerksomme på problematikken vedrørende fusk, og benytter seg av programvare for å avsløre plagiat.

Se filmen Et plagieringseventyr.

Veiledere og andre støttespillere

I en oppgave er det viktig å nevne alle som har bidratt til arbeidet på ulike måter, ikke bare skriftlige kilder. Det kan for eksempel være veiledere eller personer/institusjoner som har bidratt med innspill, penger eller utstyr. Disse nevnes foran i oppgaven, gjerne i et forord, og ikke i referanselisten.