Hva refereres?

Alle faglige argumenter som ikke bygger på eget materiale, egne resonnement og meninger, skal refereres i teksten og henvises til i referanselisten. Dette kan for eksempel være andres meninger og vurderinger, tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner. Husk at dette også omfatter figurer, tabeller, lyd og bilder, og at bruk av slikt materiale har en opphavsrettslig side.

Allmenne sannheter

Allmenne sannheter trenger ikke referanse, som for eksempel:

Den 17. mai 1814 undertegnet samtlige representanter på Eidsvoll en ny grunnlov for den selvstendige staten Norge, og de valgte Christian Frederik til konge.

Beskriver du derimot noe som ikke er allment kjent, må du oppgi hvor du henter opplysningen fra.

Det kan være vanskelig å vurdere hvor langt dokumentasjonskravet skal gå. Er et utsagn ukontroversielt og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag innenfor ditt fag, behøver du ikke å dokumentere det. Er du i tvil, spør din veileder. Da unngår du å bli mistenkt for plagiering.

Forelesninger

Dine egne notater fra forelesninger regnes ikke som kilde, og skal ikke henvises til i en oppgave. Du kan selvfølgelig bruke forelesningsnotatene dine til inspirasjon når du skriver, men du må bearbeide stoffet, omskrive det og gjøre det til ditt eget.

Hvis foreleseren har offentliggjort forelesningsnotater/handouts/powerpoint-presentasjoner elektronisk kan du sitere disse og henvise til nettsiden du har lest på. Les nøye: har foreleseren oppgitt sine kilder?

 

Opphavsrettslige forhold

Når du skal skrive en oppgave eller publisere arbeidet ditt er det viktig at du setter deg inn i opphavsrettslige forhold, kjenner rettigheter til arbeidet ditt, respekterer opphavsretten, og  at du følger god skikk regler for gjenbruk og referering av andres åndsverk. I Norge er opphavsretten vernet av åndsverkloven.

Det er også viktig at du vet hvilken praksis din institusjon følger i forhold til open access-publisering og annen tilgjengeliggjøring.

Opphavsrett

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Eksempler på åndsverk som omfattes av åndsverkloven er litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Av hensyn til allmennhetens behov gjør loven et unntak for offentlige dokumenter. Med offentlige dokumenter menes lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak gjort av offentlig myndighet. Det er også gjort unntak for fremstilling av enkelte eksemplar til privat bruk (innen familie- og vennekretsen), og for sitering fra et verk. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å innhente tillatelse eller betale økonomisk kompensasjon.

Hvis det er det to eller flere opphavpersoner til et åndsverk har de opphavsrett til verket i fellesskap (§ 6). Offentliggjøring av verket krever samtykke fra alle rettighetshavere. Vær derfor sikker på at du har innhentet tillatelse fra dine medforfattere før du gjenbruker en felles publikasjon.

I åndsverksloven skilles det mellom økonomiske og ideelle rettigheter. Økonomiske rettigheter gir opphavsmannen enerett til å råde over sitt verk, for eksempel enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring så lenge vedkommende ikke har fraskrevet seg denne retten.

Rettighetshaver kan selv gi rett til begrenset eller fri benyttesle av verket ved å gi en lisens som spesifiserer bruk. Eksempelvis kan en Creative Commons lisens gi brukerne visse rettigheter til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring.

De økonomiske rettighetene gir retten til å kreve vederlag for utnyttelse. Et forlag kan for eksempel kreve abonnementssavgift når opphavspersonen(e) har overdratt denne retten.

I Norge eksisterer en vernetid for opphavsmannens økonomiske enerett. Den er 70 år etter utløp av hans dødsår. Tilsvarende vernetid gjelder i andre land. Etter at vernetiden er over kan du fritt gjenbruke verket så lenge du refererer korrekt.

Opphavsmannens ideelle rettigheter har ingen tidsbegrensning. Disse gir opphavsmannen rett til å bli navngitt ved bruk av verket, og rettighetshaver rett til å motsette seg misbruk. Eksempel på misbruk kan være at verket blir tatt ut av sin opprinnelige sammenheng og meningen fordreies. Trå derfor varsomt og følg etisk praksis innen faget når du bruker andres verk i egne fremstillinger.

Opphavsretten verner verkets konkrete utforming. Den verner ikke ideer, kunnskap eller metoder. Vern av en idé eller metode som er en løsning på et teknisk problem skjer via patentering. Et patent gir innehaveren økonomisk enerett til egen oppfinnelse innen et begrenset tidsrom. Se Patentstyret for mer informasjon.

Opphavsmannen har ansvar for at innhold i verket følger etiske retningslinjer så lenge det ikke finnes særskilte retningslinjer som overfører dette til andre. Opphavsmannen har i utgangspunktet råderetten etter åndsverkloven, dette inkluderer også retten til å klausulere egne åndsverk. Dermed har studenten eller forskeren selv det endelige ansvaret for å vurdere i hvilken grad tilgjengeliggjøring kan komme i konflikt med patentering og videre publisering. Det vil likevel være lurt å lytte til råd fra veileder og forskermiljø. Fortrinnsvis bør oppgaven skrives på en slik måte at man unngår klausulering.

opphavsrett_jus_30

Norges Lover, Ill.foto:UiB

Brudd på åndsverkloven kan få alvorlige konsekvenser. Lær deg derfor korrekt referering, og avklar samarbeidsforhold med veileder og medstudenter for ikke å bli utnyttet eller mistenkt for plagiering.

Sjekk nettstedet Clara med informasjon om opphavsrett og klarering. Nettstedet er etablert av de syv norske forvaltningsorganisasjonene BONO, FONO, GRAMO, Kopinor, LINO, Norwaco og TONO. Disse organisasjonene inngår avtaler om bruk av verk på vegne av sine medlemmer.

 

Sitatrett

Rettslige forhold i forbindelse med sitering av åndsverk er regulert gjennom åndsverkloven:

§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Et sitat forstås som et mindre utrag fra et verk, uavhengig av verktype, som du bruker i din egen fremstilling. Du kan dermed sitere i begrenset omfang uten å innhente samtykke, og uten å betale vederlag. Husk likevel korrekt henvisning til kilden.

Sitering av åndsverk

Du vil bruke bilder

For at verkets karakter ikke forandres eller forringes, gjengis bilder, fotografier eller illustrasjoner som regel i sin helhet. For billedlig materiale gjelder derfor normalt ikke sitatretten, og tillatelse for gjengivelse må hentes inn så lenge vernetiden ikke er løpt ut.

Universiteter og høyskoler i Norge har inngått en avtale med billedkunstnernes organisasjon BONO om utnyttelse av kunstverk. Avtalen gir ansatte og studenter rett til å utnytte kunstverk i forbindelse med undervisning og forskning. For kunstnere som er registrert i BONO behøver du altså ikke hente inn tillatelse selv.

Du kan sjekke med BONO om den aktuelle kunstneren er dekket av avtalen. Hvis ikke, må du selv kontakte rettighetshaver om tillatelse til gjenbruk.

Som del av billedteksten skriver du at tillatelse til gjengivelse er innhentet fra rettighetshaver. Husk korrekt henvisning til kilden.

Sitat eller gjengivelse av ulike typer åndsverk

I forbindelse med oppgaven din kan det hende at du vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, bruke musikklipp, bilder eller illustrasjoner. Sitatretten gjelder alle åndsverk. For gjengivelse må som oftes tillatelse hentes inn (les mer).

NANGO_trom-61s

Brita Olsdatter Nango, Kautokeino, 1883.  Foto: Sophus Tromholt. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.

For å kunne finne tilbake til kilden gir du informasjon om fotograf, tittel, eier, inventarnummer. Dette gjør du for eksempel som en del av billedteksten, en note eller i en liste over brukte bilder på slutten av din oppgave:

Brita Olsdatter Nango, Kautokeino, 1883.
Foto: Tromholt, S. (1883) (Universitetsbiblioteket i Bergen, UBB-Trom-136).

Du vil bruke lyd/billedopptak

Sitatretten gjelder alle typer åndsverk. La oss si at du i forbindelse med oppgaven din vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, eller bruke musikklipp. Dette vil innebære at du gjengir andres åndsverk. Du bruker dem som argumenter i din egen fremstilling, enten for å fremme eller kritisere synspunkter. Vilkår for sitat er således oppfylt. I samsvar med god skikk må du ta følgende hensyn:

  • I din egen fremstilling utgjør sitatet kun et mindre utdrag av originalverket.
  • Ikke siter for lite, slik at det opprinnelige budskapet går tapt. Vær forsiktig og følg etiske retningslinjer når du bruker andres verk i egne fremstillinger. Se mer om fordreining av meningsinnhold.
  • Oppgi alltid opphavsmann, verkets navn, og kilde.

Opphavsrettslige betingelser og god sitatbruk for ulike verkstyper

For mer veiledning, se Clara.

Radio- eller TV-programmer Kortere klipp kan brukes uten spesiell tillatelse, for lengre klipp må rettighetshaver kontaktes. Unngå fordreining av meningsinnhold.
Figurer Sitat av verk som gjengis i sin helhet kvalifiserer normalt ikke som sitat. Ønsker du å gjengi illustrasjon, eller en figur fra en bok? Hent inn tillatelse.
Bilder fra internett For bilder fra internett gjelder samme rettslige forhold som for trykte bilder. Sjekk om bildene er frigitt for videre bruk.
Fotografier, illustrasjoner, billedkunst Verket gjengis i sin helhet og kvalifiserer normalt ikke som sitat. Sjekk i BONO om kunstverket er dekket av avtalen med Universitets- og Høgskolerådet. Hent inn tillatelse om vernetiden ikke er løpt ut.
Å ta bilde av personer Husk personvern til de du tar bilde av. Hent inn tillatelse, og opplys om hvor du har tenkt å publisere fotografiet. Gjør dette skriftlig. Se også forskningsetikk.
Dataprogram Ved bruk av kommersiell programvare eller programmer utviklet i spesielle fagmiljø: Gjør rede for type program. Sjekk om bruken omfattes av lisens (enten site-lisens eller en fri lisens), ellers må tillatelse innhentes. Oppgi da rettighetshaver. Se FSF for mer opplysninger om deling av programvare.
Musikk For opptak av musikk må komponisten, året om kjent (eller u.d, om ukjent), komposisjonstittel, utøvere og plateselskap med, i tillegg til lydformat.
Se Clara for mer om lydopptak.

 

Referansestiler

En referansestil er et standardisert oppsett for hvordan du skal presentere informasjon om kildene du bruker. Typisk beskriver en stil hvordan du gjengir informasjon om forfatter, årstall, tittel og sidetall.

Det finnes mange ulike stiler for hvordan man henviser fra tekst til litteraturliste. Dette kan for eksempel være stiler som i teksten oppgir forfatter-årstall, fotnoter eller et nummer på referansen. Hvilken stil du skal bruke er avhengig av faget du studerer. Dette må du avklare med din veileder. Hvis ditt fag ikke har en spesiell stil, må du velge en stil og bruke den konsekvent. En av de mest kjente forfatter-årstall stilene er Harvardstilen, som brukes i eksemplene i Søk & Skriv.

Følgende stiler er brukt innenfor de akademiske miljøene.

  • American Psychological Association (APA6th) – forfatter-årstallstil, vanlig innenfor psykologi, økonomi, pedagogikk og helsefag
  • Chicago 16 A – fotnotestil vanlig innenfor humaniora
  • Chicago 16 B – forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor humaniora og samfunnsfag.
  • Harvard – forfatter-årstallstil, generell stil brukt innenfor mange fagområder (vi bruker Harvard i eksemplene du finner i Søk & Skriv).
  • Modern Language Association – forfatter-sidetallstil, vanlig innenfor språkfagene
  • Vancouver – nummerstil, vanlig innenfor medisin, helsefag og naturvitenskap
  • IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) – ingeniørfag.
  • For juridiske tekster se punkt 7 under Forfatterveiledning fra Universitetsforlaget.

Referansestilen varierer dessuten fra tidsskrift til tidsskrift. Skal du prøve å få oppgaven din publisert i et tidsskrift? Undersøk hvilken referansestil som gjelder i det aktuelle tidsskriftet.


Se filmen Korrekt kildebruk fra Kildekompasset.no (UiA og HiT)

Hvordan referere?

Du refererer korrekt ved å angi kilde i teksten med en henvisning og oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten (også kalt litteraturliste eller bibliografi). Formålet er at en leser selv skal kunne oppsøke kilden, enten for å lese videre eller for å kunne vurdere din tolkning. Dersom du henviser til en avgrenset del, skal henvisningen opplyse hvor den aktuelle delen befinner seg, som oftest med sidetall.

Du trenger ikke å referere absolutt alt. Les mer under Hva refereres?

Finn ut hvilken referansestil som er aktuell for ditt fag, og bruk denne gjennomgående på oppgaven din. En referansestil er et standardisert oppsett for henvisninger og referanser.

TIPS! Se gjerne på vitenskapelige artikler for tips om hvordan referanser brukes. Vær oppmerksom på at krav om fullstendig dokumentasjon ofte er mindre i populære framstillinger, for eksempel i avisartikler.

Henvisning og sitater

Akademiske tekster har formelle regler for sitering og henvisning som varierer mellom ulike fag, tidsskrifter osv. Eksempelvis finnes det standardiserte forkortelser for bruk i sitering. Nedenfor er det gitt noen eksempler på direkte og indirekte sitater der stilen Harvard er brukt.

Direkte sitat

I direkte sitat gjengir du ordrett det en annen forfatter har skrevet. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

«Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Sitater som er lengre enn tre linjer skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke anførselstegn. (Se de enkelte referansestiler).

Indirekte sitat (parafrase)

Å parafrasere er å omformulere det en annen forfatter har skrevet. Du bør helst bytte ut både ord og ordstilling, og skrive det om til ditt eget språk. Pass på at du beholder det opprinnelige meningsinnholdet.

EKSEMPEL
Førland (1996, s. 11) hevder at alle studenter innenfor samfunnsfag og humaniora må lære seg den akademiske sjangeren, som kjennetegnes av drøfting.

Marker endringer i sitat

Ulike referansestiler har ulike regler, men prinsippet er at alle tilføyelser eller utelatelser skal markeres. Hvis du har et lengre sitat med en del irrelevante passasjer kan det være aktuelt å utelate deler av sitatet. Dette må markeres tydelig, for eksempel med tre prikker i skarpe klammer [ … ] eller vanlige parenteser ( … ). Utelatelse av ett eller to ord kan markeres med … (tre prikker), mens parentesene brukes for lengre utelatelser.

EKSEMPEL
«Studenter … må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Dersom du ønsker å tilføye eller erstatte noe i et sitat, markeres dette gjerne ved bruk av  klammeparenteser. Eksempel: «Studenter (og forskere) innenfor [de akademiske disipliner] må skrive innenfor en akademisk sjanger»(Førland, 1996, s.11).

Det kan også være aktuelt å fjerne eller legge til kursiv i et lengre sitat. Dette markeres i henvisningen. Eksempel: «Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11, utheving fjernet). Dersom du skal legge til kursiv for å framheve et poeng, skriver du «forfatterens utheving» eller «utheving tillagt» etter kildehenvisningen, slik: (Førland, 1996, s. 11, utheving tillagt).

Enkelte ganger kan det være en skrivefeil i originalen. Dette markeres med å sette inn [sic], som er latin for «som det står skrevet». Sic. kan også bety at sitatet er uvanlig, men korrekt gjengitt.

Sekundærreferanser

Du henviser til et verk du ikke har lest, men som er omtalt i en tekst du har lest. Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest. Unntaksvis kan det likevel være nødvendig å henvise til andres omtale av et verk:

EKSEMPEL
Beck og Beck-Gemsheim (1995) referert i Kloster (2003, s. 4) snakker om tre stadier forholdet mellom kvinner og menn har gått gjennom i bevegelsen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet.

Feltarbeid

I fag hvor deltakende observasjon er brukt som metode, er informanter en viktig kilde. Odd Are Berkaak, professor i sosialantropologi ved UiO, forteller i en video om hvordan du skriver informanter inn i teksten din.

Referanselisten

Begynn å samle referansene dine med en gang og lag et godt system for hvordan du tar vare på dem. Dersom du regner med å bruke kun få referanser, kan du opprette et dokument som du kaller ”Referanseliste” og kopiere over alle referansene du vil samle på. Ved å samle referansene ett sted er det lettere å holde orden på dem selv om du ikke bruker alt i oppgaven. Det kan være lurt å ta med nøkkelord og søkehistorikken til tidligere søk og lagre dette i samme dokument.

Referanseliste (eller litteraturliste) plasseres til slutt i oppgaven. Denne skal inneholde alle detaljer man trenger for å finne kildene det vises til i oppgaveteksten. Hvordan referanselisten ser ut avhenger av hvilken referansestil du bruker. Alle referanser du henviser til i teksten skal oppgis i referanselisten.

Også ikke-skriftlige kilder du har brukt, for eksempel musikk, og bilder eller illustrasjoner skal oppgis i referanselisten. Dersom du har flere slike, kan det være lurt å gruppere dem for seg, under en egen overskrift som du kaller Liste over illustrasjoner, Liste over figurer, Liste over tabeller, Diskografi og så videre.

OPPGAVE

Hvilken type referanse er dette?

Berg, M. A., Børresen, B. & Nustad, P. E. (2008) Religion, livssyn og etikk. Oslo, Cappelen.
Norad (11. oktober 2011). Rettighetsbasert utvikling [Internett], Norad. Tilgjengelig fra: http://www.norad.no/no/tema/menneskerettigheter/rettighetsbasert-utvikling [Lest 26.september 2012].
Rong, M. (2011) Gud i liturgien. I: Sæther, K.-W. & Rise, S. red. En Bok om Gud : gudstanken i brytningen mellom det moderne og det postmoderne. Trondheim, Tapir akademisk forlag, s. 79-96.
Haug, P. (2011) God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95 (2), s. 129-139.
Berge, K. L. (2012) Retorisk dannelse som grunnlag for demokratisk medborgerskap i skolen : om de grunnleggende ferdighetene skriving og muntlighet i Kunnskapsløftet. I: Berge, K. L. & Stray, J. H. red. Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen, Fagbokforlaget, s. 79-101.

Eksempel på referanseliste

Denne listen viser referanser i Harvard-stil for bok, tidsskrift, hovedoppgave, bilde og elektronisk tidsskriftartikkel. Referanselister skal sorteres alfabetisk.

Referanseliste

Beck, U. og Beck-Gemsheim, E. (1995) The normal chaos of love. Cambridge: Polity Press.
Dretske, F.I. (1993) Conscious experience. Mind, 102 (406), s. 263-283.
Førland, T.E. (1996) Drøft: lærebok i oppgaveskriving. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kloster, K. (2003) Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold [hovedfagsoppgave]. Universitetet i Bergen.
Munch, E. (1893) Skrik [maleri]. Finnes ved Nasjonalmuseet, Oslo.
Strømsø, H.I., Grøttum, P. og Lycke, K.H. (2007) Content and processes in problem-based learning: a comparison of computer mediated and face-to-face communication. Journal of computer assisted learning [Internett], 23 (3), s. 271-282. DOI:10.11/j.1365-2792.2007.00221.x

For flere andre referansetyper se også Harvardstil.

Verktøy for å håndtere referanser

For større oppgaver som bacheloroppgaver og masteroppgaver kan du effektivisere arbeidet med referansene dine ved å bruke et referansehåndteringsverktøy som EndNote, ReferenceManager, Zotero eller Mendeley. Når du bruker Word sammen med EndNote, vil Word automatisk opprette en referanseliste for henvisningene i teksten. Du vil også lett kunne bytte referansestil, dersom det er aktuelt.

Undersøk med ditt studiested hvilket referansehåndteringsverktøy du har tilgang på. Zotero og Mendeley er gratis tilgjengelig for alle.

Eksporter referansene dine fra databasen

I stedet for å kopiere kan du eksportere referansene fra databasen du søkte i. De fleste databaser som Oria, JSTOR, Bibliotekportalen, ISI har en eksportfunksjon. Bruker du denne forenkler du skrivearbeidet og unngår feil i referansene.

Noter / vedlegg

  • Begrens bruk av noter.
  • Noter skal brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten. Det vil si informasjon som ikke er essensiell for å forstå innholdet.
  • Du kan velge om du vil bruke fotnoter nederst på siden eller sluttnoter bak i kapitlet/oppgaven. Velger du å plassere notene som fotnoter er det vanlig å bruke en mindre skrifttype på disse for å skille notene fra hovedteksten.
  • Pass på at du ikke blander henvisninger til en litteraturliste og henvisninger til noter.
  • Nøyaktig hvordan henvisningen til noter gjøres er ofte avhenging av hvilken referansestil man bruker. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å bruke nummererte noter dersom man bruker en nummermetode i referansene.
  • Vedlegg er lister over tabeller og figurer som er med i oppgaven, spørreskjemaer, observasjonsskjemaer, intervjuguider og lignende. Vedleggene skal nummeres og plasseres etter litteraturlisten.

Fordreining av meningsinnhold

Selv om du tilsynelatende siterer rett (oppgir kilde, merker tekst som sitat), kan det oppstå feil ved at du tar innhold ut av sin opprinnelige sammenheng. Dette kan komme i konflikt med åndsverkloven, hvor det i § 11 blant annet heter at verkets karakter ikke må forandres eller forringes. Pass derfor på at du ikke fordreier meningsinnhold når du sammenfatter argumenter fra en eller flere forfattere. Vær forsiktig ved for eksempel klipping i sitat, og unngå å utelate motstridende data eller motargumenter.

OPPGAVE

  • Les tekstene og sammenlign dem.
  • Reflekter over hvorfor måten det siteres på er i konflikt med åndsverkloven.

Bittersøtt av Willy Pedersen bygger på en kvalitativ undersøkelse som inneholder intervjumateriale av ungdom om hasjrøyking:

– Hvordan opplever du å røyke hasj?
– Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk.
– Du virker også litt skeptisk til å røyke hasj?
– Problemet er at du får et jævla dårlig følelsesliv når du fyrer. Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: Hva faen gjør det?

I kapittelet På kjøret i Historien om Norge (V) til Karsten Alnæs gjengis innhold slik:

Hvorfor de røykte hasj?
«Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk … Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: ’Hva faen gjør det?’»

For utdypende analyser, se Rognstad, Nagel, Laupsa & Tønnesson (2006) God skikk – Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger (s. 120).