Chicago forfatter-år

Chicago-stilen finnes i to varianter, forfatter-årstallsstil, som vi presenterer her (også kalt Chicago b), og fotnotestil. Denne framstillingen er basert på: The Chicago Manual of Style. 16th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2010.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Referanselisten

  • I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form.
  • Referanselisten skal skrives med forfatterne alfabetisk ordnet.
  • Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter.
  • Når du har flere verk av samme forfatter etter hverandre, erstattes forfatterens navn med en lang tankestrek —.
  • Når du har flere verk av samme forfatter skal de ordnes etter publikasjonsår, i stigende rekkefølge (det eldste først).
  • Har en forfatter utgitt flere arbeider i samme år ordnes de alfabetisk, og merkes med a, b, c etc. etter årstall både i teksten og i referanselisten.
  • Ved flere enn 3 forfattere nevnes kun førsteforfatter, etterfulgt av et al. (et alia = lat. og andre) i løpende tekst. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første 7, etterfulgt av et al.
  • Bruk hengende innrykk i referanselisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn (se eksempler under).

Bok

I teksten I referanselisten
Forfatter (årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.
Morton Klass definerer myte som «…» (1995, 125). Klass, Morton. 1995. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press.

Bok med flere forfattere

I teksten I referanselisten
(Forfattere årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.
Forfatterne viser til at studenter ofte vegrer seg for å omarbeide tekstutkast utover å rette opp spesifikke feil veileder påpeker (Øyen og Solheim 2013, 9). Øyen, Simen A. og Birger Solheim. 2013. Akademisk skriving: En skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Oversatt bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall) Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
… skildret i romanen Kelterens drøm (Vargas Llosa 2012). Vargas Llosa, Mario. 2012. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal.

Kapittel i redigert bok

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Kapitteltittel». I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidetall for kapittel. Utgiversted: Forlag.
… i følge interpretasjonen av kjønnsrollen i hennes levetid (Åsebø 2008, 272). Åsebø, Sigrun. 2008. «Griselda Pollock». I Kjønnsteori, redigert av Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson, 272-278. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bok i flerbindsverk

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn og Fornavn Etternavn. Årstall. Tittel. Bind nummer av Hovedtittel, redigert av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag.
… dokumentert på grunnlag av kildevalget … (Imsen og Sandnes 1995, 249). Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. 1995. Avfolkning og union: 1319-1448. Bind 4 av Norges historie, redigert av Knut Mykland. Oslo: Cappelen.

Avhandling – doktor/master (publisert)

I teksten I referanselisten
Forfatter (årstall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel». Type avhandling, Institusjon.
I sin masteroppgave analyserer kulturviteren Fredrik Langeland (2007) maskulinitetsframstillinger i sport og populærkultur. Langeland, Fredrik. 2007. «Harde kropper: en kulturvitenskapelig analyse av maskulinitetskonstruksjoner i Dagbladets Sportsmagasinet». Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, (Nummer): Sidetall.
… viser forandringer (Melve 2009, 65). Melve, Leidulf. 2009. «Komparativ historie: Ei utfordring for historiefaget?». Historisk tidsskrift 88, (1): 61-77.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I referanselisten
Forfatter (årstall, sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang,  (Nummer): Sidetall. URL/DOI.
… som Hagen påpeker (2011, 38). Hagen, Erik Bjerck. 2011. «Litteraturvitenskap som litteraturkritikk». Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 14, (1): 34-41. http://www.idunn.no/ts/nlvt/2011/01/art03.
 Turgåing ble viktig i nasjonalromatiske bevegelser (Ween og Abram, 156).  Ween, Gro og Simone Abram. 2012. «The Norwegian Trekking Association: Trekking as Constituting the Nation». Landscape Research 37, (2): 155-171. doi: 10.1080/01426397.2011.651112.

Artikkel i nettavis

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall, eventuelt sidetall) Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel». Avistittel, dato. (Lest dato). URL/DOI.
… som har forbindelseslinjer til etterkrigstidens fascistiske strømninger (Strømmen, 2011). Strømmen, Øyvind. 2011. «Men fascismen var ikke død». Dagbladet, 16.11.2011. (Lest 21. mars 2013). http://www.dagbladet.no/2011/11/16/kultur/debatt/kronikk/fascisme/hoyreekstremisme/19038790/.

Nettside uten forfatter

I teksten I referanselisten
Nettsted «Artikkeltittel» (årstall). Tittel på nettsted. Dato. «Artikkeltittel». Lest dato. URL/DOI.
…, jfr. datamaterialet på SSBs side «Ein halv million i trus- og livssynssamfunn» (2012). Statistisk sentralbyrå. 2012. «Ein halv million i trus- og livssynssamfunn». Lest 18.september 2013. http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar.

Nettside med forfatter

I teksten I referanselisten
(Forfatter årstall)  Etternavn, Fornavn. Årstall. «Artikkeltittel». Nettsted. Lest dato. URL/DOI.
… slik det nylig ble påpekt i en artikkel på hjemmesiden til Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (Johansen 2013). Johansen, Nicolay B. 2013. «Romfolket: Like eller Forskjellige?». UiO: Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Lest 8. mars 2013. http://www.jus.uio.no/ikrs/tjenester/kunnskap/kriminalpolitikk/meninger/2013/romfolket%3A-like-eller-forskjellige.html.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Generelle leksika og oppslagsverk som ordbøker blir ofte nevnt i en parentes i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) og oppgi dato for nedlasting. Hvis du ønsker å gi full referanse, se eksempel under.

I teksten I referanselisten
(Tittel på oppslagsverk, s.v. «Artikkeltittel», lest dato) Tittel på oppslagsverk, s.v. «Artikkeltittel», lest dato, URL/DOI.
… og det er påvist at Locke arbeidet med toleranseproblemet i en årrekke (The Internet Encyclopedia of Philosophy, s.v. «John Locke (1632-1749)», lest 21. mars 2013). The Internet Encyclopedia of Philosophy,  s.v. «John Locke (1632-1749)», lest 21. mars 2013, http://www.iep.utm.edu/locke/.

Artikkel i trykt leksikon

Generelle oppslagsverk blir ofte bare nevnt i teksten uten at det gis fullstendig referanse i referanselisten. Hvis du har konsultert en utgave som ikke er den første, bør du oppgi hvilken. For oppslagsverker som i mindre grad er allment kjent eller utbredt (og ved tvil) bør du oppgi fullstendig referanse med publiseringsdata. For artikler uten oppgitt forfatter, henvis til oppslagsordet markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet). For artikkel med oppgitt forfatter, se eksempel under.

I teksten I referanselisten
Forfatter («Artikkeltittel») Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tittel på oppslagsverk, utg., bd., utgiversted, årstall.
Som Pentikäinen viser («Finnish Religions»). Pentikäinen, Juha. «Finnish Religions». Encyclopedia of Religion, 2. utg., bd. 5, Detroit, 2005.

Visuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nettet holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, (for kunstverker:) størrelse, medium (for eksempel foto, olje på lerret, silketrykk), inventarnummer, eier, dato eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, eventuell nedlastingsinformasjon.

Foto

I teksten I referanselisten
Oppgi en billedtekst under verket med henvisning til kunstner og rettighetshaver. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Årstall. Inventarnummer. Eieren av bildet.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden:  St. Hans Strædet i Bergen (utsnitt), ca. 1920. Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet i Bergen. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Reproduksjon av kunstverk

I teksten I referanselisten
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Størrelse. Årstall. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Evt. fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. dato for nedlasting og URL.
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri «Skrik» fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch, Edvard. Skrik. Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. 1893. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. 2. Februar 2013. http://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939.

Digitale bilder/film

I teksten I referanselisten
(Opphavsperson, årstall) Opphavsperson Etternavn, Fornavn (evt. navn på produksjonsselskap e.l.). «Tittel.» Medium. Evt. andre opplysninger. Dato. URL eller DOI.  
Som visualisert av ArkikonAS (2011). ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver.1.» Video. Work in progress. 6:04. 31. august 2011. http://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8&feature=related.

Musikk/Auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, verktittel (i kursiv eller anførselstegn), navn på plateselskap/utgiver, nummer som skal identifisere innspillingen, medium, opphavsrettsdato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten de opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato for nedlasting samt URL eller DOI.

Har du mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I referanselisten
(Komponist, evt. utøver årstall for utgivelse) Komponistens Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel på komposisjon». Fornavn Etternavn på utøver(e), instrument. Tittel på album. Plateselskap. Lydformat.
…i en moderne jazzversjon av «Seterjentens Søndag» (Bull, spilt av Dag Arnesen trio 2007). Bull, Ole. 2007. ”Sæterjentens søndag”. Dag Arnesen trio: Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, slagverk, perkusjon. Norwegian song. Resonant Music. CD.

Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler The Blue Book: a Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.

I teksten I referanselisten
(Lov korttittel, paragraf, årstall) Lovens korttittel. Lovens fulle tittel av dato nr. Evt. nettadresse.
… slik det formuleres i lovteksten (Introduksjonsloven, § 3, 2003). Introduksjonsloven. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 4. juli 2003 nr.80. http://www.lovdata.no/all/nl-20030704-080.html.

Forskrifter

I teksten I referanselisten
(Forskrift korttittel, paragraf, årstall) Forskriftens kortittel. Forskriftens fulle tittel. Fastsatt ved kgl. res. dato. Evt. nettadresse.
… slik det også er fastslått i gjeldende forskrifter (Forskrift om habilitering og rehabilitering, § 10, 2011). Forskrift om habilitering og rehabilitering. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Fastsatt ved kgl. res. 16.desember 2011. http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html.

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, ved å oppgi sted i parentes. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.

I teksten
I Lukasevangeliet (Luk 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.

Stortingsmeldinger og proposisjoner

I teksten I referanselisten
(Departement årstall, eventuelt sidetall) Departement. «Tittel på stortingsmelding» St. meld. nr. (sesjon dvs. årstall) Utgiversted: Utgiver, årstall. URL/DOI.
… slik det også nevnes i Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008, 31). Arbeids- og inkluderingsdepartementet. «Arbeidsinnvandring». St. meld. nr. 18 (2007-2008). Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744.

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I referanselisten
(NOU årstall: nr, sidetall) NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
Som påpekt i utredningen (NOU 2011: 18, 25)… NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064.

Upublisert manuskript

Henvisningen til et upublisert manuskript inneholder forfatternavn, kommentaren upublisert manuskript og årstall. I referanselisten skal manuskriptets tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Føy også til datoen for den versjonen du har konsultert og hva slags format manuskriptet da forelå i. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, upublisert manuskript, årstall) Etternavn, Fornavn. «Tittel». Upublisert manuskript, dato år. Filtype.
(Trille, upublisert manuskript,  2012) Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Upublisert manuskript, sist endret 10. november 2012. Microsoft Word-fil.

Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Hvis en bok eller en artikkel er antatt, kan kommentaren «under publisering» erstatte årstallet i henvisningen. Oppgi sidetall hvis tilgjengelig og relevant. Dersom publiseringstidspunkt er kjent, kan dette antydes i referanselisten, markert med «forventet publisering» (for eksempel våren 2016). For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta for eksempel med årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

I teksten I referanselisten
(Etternavn, under publisering) Etternavn, Fornavn. «Tittel». Utgiversted: Tidsskrift, under publisering.
(Trille, under publisering) Trille, Lille. «Stort og smått i eggebransjen». Andeby: Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler, under publisering.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende. Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i en parentes i den løpende teksten, ikke i referanselisten.

I teksten
… månen er en gul ost (Ola Nordmann, personlig kommunikasjon i e-post 17. april 2000).

Arkivmateriale

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten og inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

I teksten I referanselisten
(Forkortelse for kilde, evt. nr. evt. årstall, evt. sidetall e.l.) Institusjon. Kilde, opphavsperson, kildetype, evt. sideanvisning / andre opplysninger. Årstall.
Ifølge opptegnelsene i panteboken (BPB, 1, nr. 1, 1680-84, pag.222) Statsarkivet i Bergen. Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen, Pantebok 1. 1680-1684).

Kompendier

Dersom man skal referere til tekster fra et kompendium, skal man henvise til originalverkene (for eksempel tidsskriftet eller boka), ikke til kompendiet. Det gjelder også sidehenvisninger.

Henvisninger i teksten

    • Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv i en parentes forfatterens etternavn og årstall.
    • Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv bare årstall i parentesen.
    • Har du sitert fra en bestemt side, viser du dette med sidetall etter årstallet.
    • Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.
    • Hvis en kilde har to eller tre forfattere må du skrive alle etternavnene hver gang du henviser til den i teksten.
    • For kilder med mer enn tre forfattere skrives kun førsteforfatterens etternavn og «et al.».
    • Hvis det er flere forfattere med samme etternavn skal du oppgi initialer.
    • Hvis du henviser til eller siterer fra samme side i samme verk flere ganger etter hverandre, kan parentesen plasseres etter siste henvisning, eller på slutten av avsnittet, før siste punktum.
    • Når du henviser til eller siterer fra ulike sider i samme verk er det ikke nødvendig å gjenta forfatternavn og årstall i flere påfølgende henvisninger. Oppgi forfatter, årstall, og side i første parentes, deretter bare sidetall.

Sitat

Et direkte sitat hentet fra en annen forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning med forfatter, årstall og sidetall. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

Willy Guneriussen understreker at: «De klassiske forestillingene om det moderne er selv en del av den moderne kulturen. De kan leses som «kilder» – som manifestasjoner av kulturelle tendenser eller tradisjoner.» (1999, 14)

Lengre sitater markeres med innrykk, gjerne fra begge sider, og evt. mindre fontstørrelse. Her brukes ikke anførselstegn.

USAs historie er preget av innvandring. Når det gjelder religion og etnisk tilhørighet blant minoriteter i USA skriver Valerie Martinez- Ebers og Manochehr Dorraj at vi finner store variasjoner tross felles språk som blant latinamerikanske minoriteter:

Aside from these commonalities associated with subordinate status, minority groups are usually quite different from one another. Within a particular group, there is also like to be variations. For example, Latinos are members of an ethnic minority group with national origins from 22 countries. Aside from their common language of Spanish and the high number who are catholics – both characteristics are the result of their origin countries’ shared experience of Spanish conquest- the Hispanic national origin groups have different social, political, and migratory histories and different levels of human capital or resources (i.e education, income, social networks, and citizenship status). (Martinez-Ebers og Dorraj 2010, 5)

Når du selv oversetter et sitat skal dette markeres i parentes etter sidehenvisningen. Hvis du ønsker å inkludere originalsitatet, bør det plasseres i en note, eller eventuelt til sist i parentesen.

Victor Turner hevder at «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i alle fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]» (1988, 41, min oversettelse).1

1 «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].»

 

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt fram i kilden og å kontrollere fakta.

Kari-Marie Kloster (2003, 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Sekundærkilder

Dette er en referanse som du har lest om i et verk. I teksten skal du da vise til både verket som du har lest og den referansen du leste om i verket. For eksempel har du lest om Winnicott i boken til Solomon:

Winnicott (1986) referert i Solomon (2001) viser til…

I referanselisten setter du bare opp det verket du har lest, i dette tilfellet Solomon.

Forkortelser

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle henvisninger. Forkorting kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Da skrives hele navnet første gang, med forkortelsen i hakeparentes:

(Norsk rikskringkasting [NRK] 1999)

Ved annen gangs og senere henvisninger: (NRK 1999)