Hva refereres?

Alle faglige argumenter som ikke bygger på eget materiale, egne resonnement og meninger, skal refereres i teksten og henvises til i referanselisten. Dette kan for eksempel være andres meninger og vurderinger, tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner. Husk at dette også omfatter figurer, tabeller, lyd og bilder, og at bruk av slikt materiale har en opphavsrettslig side.

Allmenne sannheter

Allmenne sannheter trenger ikke referanse, som for eksempel:

Den 17. mai 1814 undertegnet samtlige representanter på Eidsvoll en ny grunnlov for den selvstendige staten Norge, og de valgte Christian Frederik til konge.

Beskriver du derimot noe som ikke er allment kjent, må du oppgi hvor du henter opplysningen fra.

Det kan være vanskelig å vurdere hvor langt dokumentasjonskravet skal gå. Er et utsagn ukontroversielt og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag innenfor ditt fag, behøver du ikke å dokumentere det. Er du i tvil, spør din veileder. Da unngår du å bli mistenkt for plagiering.

Forelesninger

Dine egne notater fra forelesninger regnes ikke som kilde, og skal ikke henvises til i en oppgave. Du kan selvfølgelig bruke forelesningsnotatene dine til inspirasjon når du skriver, men du må bearbeide stoffet, omskrive det og gjøre det til ditt eget.

Hvis foreleseren har offentliggjort forelesningsnotater/handouts/powerpoint-presentasjoner elektronisk kan du sitere disse og henvise til nettsiden du har lest på. Les nøye: har foreleseren oppgitt sine kilder?

 

Etiske retningslinjer i akademia

Akademisk redelighet innebærer at du vektlegger prinsippene og standardene til høyere utdanningsinstitusjoner når du arbeider faglig. Benum (2003) viser blant annet til at redelighet ved universitetet er knyttet til bestemte verdier:

  • Akademisk frihet er knyttet til den frie forskning. Universitetet skal være fremmer av forskning og kunnskap som ikke er styrt av markedskreftene
  • Kunnskap skal kunne søkes av alle, og skal stilles til disposisjon for alle. Universitetene skal på den måten være allmennyttige.
  • Universitetet er en verdiinstitusjon i seg selv, som blant annet oppmuntrer samfunnets medlemmer til å utforme en egen oppfatning av samfunnsmessige problemer og utfordringer, og ligger dermed til grunn for demokrati.

Troverdigheten ved forskning ved høyere utdanningsinstitusjoner er avhengig av en reflektert holdning i forhold etikk og formelle krav til utforming av oppgaver. Å praktisere akademisk redelighet betyr at du må kjenne forskningsetikk, sitering og etikk, opphavsrettslige forhold, samt forskningsmetode og akademisk skriving.

Forskningsetikk

Forskningsetikk omfatter:

  • Interne forskningsetiske normer som forskerne selv forvalter.
  • Eksterne forskningsetiske normer som forvaltes av bl.a. de norske forskningsetiske komiteer

Interne forskningsetiske normer dreier seg om at:

  • Kunnskap er allemannseie.
  • Kunnskap fremskaffes uavhengig av politiske eller ideologiske interesser .
  • Ethvert resultat underkastes kritisk prøving av fagfeller.
  • Etiske betenkligheter til et pågående prosjekt kan varsles, og legges frem for en høringsinstans.

Eksterne normer dreier seg om vern av enkelpersoner og samfunn. Prosjektets mål og metoder må ikke bryte med allment akseptert verdisyn. Det gjøres krav om at:

  • Prosjektet ikke bryter med norsk lov.
  • Prosjektet ikke medfører diskutable militære/forsvarsmessige implikasjoner.
  • Miljøhensyn og dyrevern er tilstrekkelig ivaretatt.

For forskning der personer er involvert gjøres det krav om at:

  • Forskere har ansvar overfor den enkelte.
  • Alle persondata er tilstrekkelig anonymiserte.
  • Personer inkluderes kun i forsøk hvor det er et rimelig forhold mellom risiko og nytte.
  • Forskere følger nedadstigende rekke av tillatelighet: man begynner å forske på personer som har best forutsetninger (friske voksne) for deretter å inkludere mer sårbare grupper, dersom dette er til gagn for dem.
  • Forsvarlig samtykke er innhentet. Det foreligger ikke avhengighetsforhold som kan påvirke personens samtykke
  • Prosjektet må ikke medføre kontroll eller manipulering av enkeltpersoner.
  • Forskere og studenter som skal gjennomføre et prosjekt der de skal behandle personopplysninger, må fylle ut meldeskjema og sende det til personvernombud for forskning.

Forskningskomiteene ser til at prosjekter oppfyller disse kravene før de igangsettes. Pass på at oppgaven din også samsvarer med kravene ovenfor når du bruker personsensitivt materiale.

Det er utarbeidet følgende retningslinjer som brukes i Norge:

Videre lesing:
Benum, E. (2003) Universiteter, akademisk integritet og kommersialisering. Nytt Norsk Tidsskrift, 20 (1), s. 54-72.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (u.d.) Etiske retningslinjer [Internett]. Tilgjengelig fra:<https://www.etikkom.no/> [Lest: 20. august 2015].