S&S » Kildebruk og referanser » Referansestiler » Chicago fotnoter
Skriv ut

Chicago fotnoter

Chicago-stilen finnes i to varianter, fotnotestil, som vi presenterer her, og forfatter-årstallstil. Fotnotestilen kalles også Chicago a. Denne stilen er mest brukt innen humaniora, for at teksten ikke skal bli «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene tar en heller inn som fotnoter eller sluttnoter.

Denne framstillingen er basert på: The Chicago Manual of Style. 16th ed. Chicago: University of Chicago Press, 2010.

Finn ut om hvordan du siterer og henviser i teksten, lager noter og referanseliste og behandler forskjellige referansetyper.

Henvisninger i notene

  • Fotnoter settes inn nederst på siden, og nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre.
  • Ved bruk av sluttnoter plasserer du alle noter helt til slutt i teksten foran referanselisten.
  • I notene skriver du den fulle referansen første gang du bruker den. Etter det gir du referansen i kortform, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du har en full referanseliste i tillegg til notene, kan du bruke kortformen også første gang.
  • Hvis du siterer fra eller refererer til ett eller flere bestemte steder i teksten, skal du også ha med sidetall.
  • Når du henviser til den samme referansen to eller flere ganger direkte etter hverandre, kan du bruke ibid. (ibidem = lat. på samme sted) og sidetall.
  • Titler skrives i kursiv eller «anførselstegn,» se de ulike referansetypene under.

Referanselisten

  • I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, eventuelt utgave (hvis ikke første), og publikasjonsdata.
  • Listen ordnes alfabetisk etter forfatter.
  • Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de alfabetisk, og forfatterens navn erstattes med en lang tankestrek —— i andre og påfølgende innførsler.
  • Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter.
  • Referanser uten forfatter, for eksempel lover og NOUer, alfabetiseres etter tittel.
  • For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (URL eller DOI) og publikasjonsdato eller sist oppdatert-dato der disse finnes. Hvis ingen av disse finnes, bruk datoen da du hentet informasjonen.
  • Bruk hengende innrykk i litteraturlisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn.

Bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
Morton Klass definerer myte som «…»1 1 Klass, Ordered Universes, 125.Klass, Morton. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press, 1995.

Oversatt bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, overs. Etternavn, sidetall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Oversatt av Fornavn Etternavn. Utgiversted: Forlag, årstall.
… skildret i romanen Kelterens drøm.2 2 Vargas Llosa, Kelterens drøm, overs. Risvik og Risvik.Vargas Llosa, Mario. Kelterens drøm. Oversatt av Kari Risvik og Kjell Risvik. Oslo: Gyldendal, 2012.

Kapittel i redigert bok

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Kapitteltittel», sidetall.Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I Boktittel, redigert av Fornavn Etternavn, sidetall for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
… i følge interpretasjonen om kjønnsrollen i hennes levetid.3 3 Åsebø, «Griselda Pollock», 273-274.Åsebø, Sigrun. «Griselda Pollock». I Kjønnsteori, redigert av Ellen Mortensen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson, 272-278. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008.

Bok med flere forfattere (eller redaktører)

Ved 1-3 forfattere listes alle forfatterne, i den rekkefølgen de er satt opp på tittelbladet til boken, både i note og i referanseliste. Ved flere enn 3 forfattere nevnes kun første forfatter, etterfulgt av et al. (et aali = lat. og andre) i noten. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første 7, etterfulgt av et al.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Etternavn og Etternavn, Tittel, sidetall.ellerx Etternavn et al., Tittel, sidetall.Etternavn, Fornavn, Fornavn Etternavn (, Fornavn Etternavn, Fornavn Etternavn etc.) og Fornavn Etternavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, Årstall.
I boken Åtskilja och förena: etnologisk forskning om betydelser av kön diskuteres det hvordan kjønnsperspektiver kan anvendes på ulike områder av etnologien.6 6 Lundgren, Lövkrona og Martinsson, Åtskilja och förena.Lundgren, Britta, Inger Lövkrona og Lena Martinsson. Åtskilja och förena: etnologisk forskning om betydelser av kön. Umeå: Universitetet, 1996.
I forordet til boken Kjønnsteori7, hevdes det at… 7 Mortensen et al., Kjønnsteori, 11.Mortensen, Ellen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson (red.). Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008.

Bok i flerbindsverk

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, bindnummer, Serietittel, sidetall.Etternavn, Fornavn, Tittel, bindnummer, red. Fornavn Etternavn, Serietittel. Utgiversted: Forlag, Årstall.
… dokumentert på grunnlag av kildevalget ….8 8 Imsen og Sandnes, Avfolking og union, bind 4, Norges historie, 247-296.Imsen, Steinar og Jørn Sandnes. Avfolkning og union: 1319-1448, bind 4, red. Knut Mykland, Norges historie. Oslo: Cappelen, 1995.

Avhandling (publisert)

Doktoravhandlinger behandles ofte som bøker. Den eneste forskjellen er at avhandlingstype og universitet erstatter utgivelsessted og forlag.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall.
”Landskaper har i kunsthistorisk sammenheng vært lite eksponert for feministisk lesning.”9 9 Åsebø, Femininitetens rom, 327.Åsebø, Sigrun. Femininitetens rom og kvinnekroppens grenser – Å lese kunstens historie med A K Dolven og Mari Slaattelid. Ph.D.avhandling. Universitetet i Bergen. 2011.

Upublisert materiale

Upubliserte avhandlinger (det gjelder mange ikke-norske), masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som ”upublisert”. Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel”, sidetall.Etternavn, Fornavn. ”Tittel”. Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall.
I sin hovedoppgave diskuterer kunsthistorikeren Espen Stange bruken av begrepet «brutalisme».10Stange argumenterer for at begrepet ofte blir tillagt en annen betydning enn det opprinnelig hadde hos Alison og Peter Smithson.11 10 Stange, «Inspirert av The New Brutalism?».11 Ibid.Stange, Espen. «Inspirert av The New Brutalism?: arkitektureksempler fra Bergen sett i lys av Alison og Peter Smithsons teorier». Upublisert hovedoppgave. Universitetet i Bergen. 2001.

Artikkel i trykt tidsskrift

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Korttittel», sidetall.Etternavn, Fornavn. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (årstall): sidetall.
… viser forandringer.12 12 Melve, «Komparativ historie», 66.Melve, Leidulf. «Komparativ historie: Ei utfordring for historiefaget?». Historisk tidsskrift 88, nr. 1 (2009): 61-77.

Artikkel i elektronisk tidsskrift

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Korttittel», sidetall.Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (Årstall): sidetall. Dato. URL/DOI.
Sentralt i Sjöstrands argument er at benposisjonen viser til ulik grad av bevegelse, og at dette igjen har symbolsk betydning.13Forfatteren har delt inn helleristningene av elg i fire ulike benstillingskategorier.14 13 Sjöstrand, «Raka eller böjda ben?».14 Ibid., 10-11.Sjöstrand, Ylva. «Raka eller böjda ben? Om variation bland älgarna på Nämforsens hällristningar». Fornvännen 105, (2010): 9-19. 26.05.2014. http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2010_009.

Artikkel i nettavis

Ofte er det nok å referere til avisartikler i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i referanselisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Artikkeltittel.»Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato. URL/DOI.
Målgruppen for Hansaspillet er både fastboende og turister.15 15 Røyrane, «Hanseatene kommer tilbake».Røyrane, Eva. «Hanseatene kommer tilbake.» Bergens Tidende. 11.05.2003. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hanseatene-kommer-tilbake-2419472.html.

Artikkel i trykt avis

Ofte er det nok å referere til avisartikler i teksten, og det er ikke strengt nødvendig å liste dem opp i litteraturlisten. Hvis det likevel ønskes gjort, se eksempel nedenfor.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, «Artikkeltittel.»Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel. Dato.
Forfatteren, komponisten og musikeren foreslo flere samarbeidsprosjekter for å løfte frem Munchs ukjente tekstarv.16 16 Nærø, «Ketil Bjørnstad.»Nærø, Sturle Scholz. «Ingen tok Ketil Bjørnstad på alvor.» Aftenposten. 25.01.2013.

Nettside uten forfatter

I teksten I noten og referanseliste
x x Nettstedets navn, «Artikkeltittel.»Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI.
…, jfr data fra Statistisk sentralbyrå.17 17 Statistisk sentralbyrå, «Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, per 1. januar 2012: Ein halv million i trus- og livssynssamfunn.» Frigitt 04.12.2012. http://www.ssb.no/trosamf/.

Nettside med forfatter / Blogg

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Artikkeltittel.”Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel,” Navn på nettsted/blogg. Dato (publisert/sist oppdatert eller lest). URL/DOI.
…ifølge Kristian Tetens omtale av en utstilling om søppel på the Wellcome Collection, London…18 18 Tetens, «Dishing the Victorian Dirt».Tetens, Kristian. «Dishing the Victorian Dirt,» The Victorian Peeper. Nineteenth-century Britain through the looking glass (blogg). 25.04.2011. http://www.victorianpeeper.blogspot.com/.

Artikkel i elektronisk leksikon (uten forfatter)

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet).

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/nettsted, s.v. ”oppslagsord.” Dato. URL/DOI.
Håvamål betyr «den høyes tale»19 19 Wikipedia, s.v. «Håvamål». 06.01.2011. http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l

Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk

Velkjente, mye brukte leksika, ordbøker og andre oppslagsverk er ofte bare referert til i notene. Ta med utgave hvis det ikke er første og henvis til oppslagsordet, markert med s.v. (sub verbo, latin for under ordet) Hvis du ønsker å gi full referanse med publiseringsdata, for eksempel for eldre eller mindre brukte oppslagsverk, se eksempel under.

I teksten I noten og referanseliste
x x Tittel på leksikon/oppslagsverk, utg., s.v. «oppslagsord».Etternavn, Fornavn, red. Tittel på oppslagsverk. Utg. Utgiversted: Forlag, årstall.
Alderdom er definert som ”…”20 20 Kulturhistorisk leksikon, s.v. «alderdom.»Hødnebø, Finn, red. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder: Fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal, 1956.

Artikkel i trykt leksikon/oppslagsverk (med forfatter)

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel artikkel.”Etternavn, Fornavn. ”Artikkeltittel”, i Leksikontittel. Utg. (hvis ikke første) Utgiversted: Utgiver, årstall.
…ifølge Dag Sveen21 21 Sveen, ”Kritisk realisme”.Sveen, Dag. ”Kritisk realisme.” I Pax Leksikon. Oslo: Pax forlag, 1979.

Visuelle kilder

For å bruke et bilde eller et kunstverk som illustrasjon i teksten din må du normalt hente inn tillatelse fra opphavsrettshaver eller eier. For en del ting som ligger fritt tilgjengelig på nett holder det å oppgi eier og hvor du har hentet det fra. Ta i alle tilfelle med så mye av den følgende informasjonen som er tilgjengelig: navn på opphavsperson/kunstner og/eller fotograf, tittel, (for kunstverker:) størrelse, medium (for eksempel foto/olje på lerret/silketrykk), inventarnummer, eier, dato og/eller år for verket og/eller når reproduksjonen av det ble laget, eventuell nedlastingsinformasjon.

I oppgaver/avhandlinger med mange illustrasjoner er det vanlig å ha en egen liste over disse.

Fotografi

I teksten I noten og referanseliste
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Årstall. Inventarnummer. Eieren av bildet.
Billedtekst, for eksempel: Passepike i Bergen i mellomkrigstiden (utsnitt). Foto: Olai Schumann Olsen. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. Olsen, Olai Schumann. St. Hans Strædet i Bergen. Foto. Ca. 1920. UBB-SO-0434. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Reproduksjon av kunstverk

I teksten I noten og referanseliste
Kildehenvisningen er i billedteksten. Etternavn, Fornavn. Tittel. Medium. Størrelse. Årstall. Inventarnummer. Eieren av kunstverket. Fotografert av Fornavn Etternavn. Evt. nedlastingsinformasjon.
Billedtekst, for eksempel: Edvard Munchs maleri ”Skrik” fra 1893. Gjengitt med tillatelse fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch, Edvard. Skrik. Tempera og fettstift på papp. 91 x 73,5 cm. 1893. NG.M.00939. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Fotografert av Jacques Lathio. 02.02.2013.http://digitaltmuseum.no/things/skrik-maleri/NMK-B/NG.M.00939

Digitale bilder/film

I teksten I noten og referanseliste
x x Opphavsperson, ”Korttittel.”Opphavsperson Etternavn, Fornavn. ”Tittel.” Medium. Evt. Andre opplysninger. Dato. URL/DOI.
Som visualisert av Arkikon22 22 ArkikonAS. «Bergen anno 1350. ver. 1.» Video. Work in progress. 6:04. 31.08. 2011. http://www.youtube.com/watch?v=pT2N7PqkPb8&feature=related.

Musikk/ Auditive kilder

Det finnes egne, spesialiserte regler for hvordan man skal referere til musikk, men Chicago-stilen har noen generelle anbefalinger. Referanse til en musikkinnspilling bør inneholde så mange som mulig av følgende elementer: Komponist/tekstforfatter/utøver eller annen person som er hovedansvarlig for innholdet, Verktittel/”Verktittel”, navn på plateselskap/utgiver, nummer som kan identifisere innspillingen, medium, opphavsretts-dato eller dato for produksjon eller framføring. Rekkefølgen av elementene i henvisningen vil avhenge av konteksten det opptrer i. Er opptaket hentet fra nettet, skal referansen inneholde dato samt URL eller DOI.

Hvis du har mange henvisninger til musikkverk, kan det være greit å samle disse i en diskografi, som en egen del av referanselisten.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn komponist, «Tittelspor» fra Platetittel, Etternavn på utøver(e), årstall.Etternavn, Fornavn. Tittel. Fornavn Etternavn på utøver(e). Årstall. Plateselskap. Lydformat.
… i en moderne jazzversjon23 23 Bull, «Sæterjentens søndag» fra Norwegian song, Arnesen, Gewelt, Thowsen, 2007.Bull, Ole. «Sæterjentens søndag» fra Norwegian song. Dag Arnesen, klaver, Terje Gewelt, kontrabass, Pål Thowsen, trommer, perkusjon. 2007. Resonant Music. CD.

Lover

Det finnes egne, spesialiserte regler for detaljerte og inngående henvisninger til juridisk materiale. Chicago anbefaler The Blue Book: A Uniform System of Citation, publisert av the Harvard Law Review Association. Eksemplene nedenfor viser hvordan man kan håndtere enkle referanser til lovtekster og lignende.

I teksten I noten og referanseliste
x x Lovens kortnavn, eventuelt paragrafnummer, årstallLovens kortnavn. Lovens fullstendige navn med vedtaksdato og nummer. Utgiversted og departement brukes ikke, fordi alle norske lover vedtas av Stortinget og utgis i Oslo. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift.24 24 Helsepersonelloven, §6, 1999.Helsepersonelloven. Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64. 02.02.2013. http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.

Forskrifter

I teksten I noten og referanseliste
x x Forskriftens korttittel, årstall.Forskriftens korttittel: Forskriftens fulle tittel. Fastsatt ved kgl.res. dato nummer med hjemmel i lov vedtatt dato nr. om lovens korttittel. Eventuelt nedlastningsinformasjon.
Forskrift om oppfølging av sykmeldte viser at sykefravær betraktes som et samfunnsproblem.25 25 Forskrift om oppfølging av sykmeldte, 2007.Forskrift om oppfølging av sykmeldte: Forskrift om avklaring, arbeidsrettet rehabilitering og oppfølging for sykmeldte arbeidstakere. Fastsatt ved kgl. res. 28. mars 2007 nr. 360 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester. 02.02.2013. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070328-0360.html

Hellige skrifter og klassiske tekster

Hellige skrifter og klassiske tekster finnes i mange forskjellige utgaver, sidetall vil variere fra utgave til utgave og blir derfor utelatt. Tekstene deles inn i nummererte kapittel, vers eller surer. Denne inndelingen er den samme i alle utgaver. Dette gjelder for eksempel Bibelen, Koranen, klassiske skuespill, dikt og eldre greske og romerske tekster. Når du refererer til hellige skrifter gjør du det underveis i teksten, enten ved å oppgi tekststed i parentes eller i en fotnote. Hellige tekster som Bibelen og Koranen trenger du som regel ikke å ta inn i referanselisten til slutt.

I teksten I noten og referanseliste
I Lukasevangeliet er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn.26EllerI Lukasevangeliet (Luk. 1:34) er Maria i tvil om hun virkelig vil føde Guds barn. 26 Luk. 1:34

Stortingsmeldinger og proposisjoner

I teksten I noten og referanseliste
x x Departement, “Korttittel,” årstall.Departement. “Tittel på stortingsmelding.” St.meld. nr (sesjon dvs. årstall). Utgiversted: Utgiver. Årstall. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
En stortingsmelding fra 200827 tar for seg temaet arbeidsinnvandring. 27 Arbeidsdepartementet, “Arbeidsinnvandring”, 2008.Arbeidsdepartementet. “Arbeidsinnvandring” St.meld. nr 18 (2007-2008). Oslo: Arbeidsdepartementet, 2008. 18.04.2008. http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-18-2007-2008-.html?id=507744.

Norges offentlige utredninger (NOU)

I teksten I noten og referanseliste
x xNOU årstall: nr, sidetall.NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastingsinformasjon.
I NOU’en Struktur for likestilling28 hevdes det at… 28 NOU 2011: 18, 25.NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 15.11.2011. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064.

Manuskript under vurdering, men ikke antatt (submitted)

For manuskripter som er under vurdering skal tittel stå i anførselstegn, ikke kursiv. Erstatt dato/årstall med teksten innsendt for publisering. Ellers følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, ”Korttittel”, sidetall.Etternavn,  Fornavn. ”Tittel”. Utgiversted: Utgiver, innsendt for publisering.
Nyere forskning29 peker i retning av (…) 29 Trille, ”Stort og smått”.Trille, Lille. ”Stort og smått i eggbransjen”. Norsk tidsskrift for fiktive figurer fra rim og regler, innsendt for publisering.

Manuskript under publisering, antatt (in press/forthcoming)

Dersom det er en artikkel eller kapittel i en bok, oppgi sidetall hvis tilgjengelig. Dersom publikasjonstidspunkt er kjent, kan dette antydes, markert med forventet publisering (for eksempel høsten 2013) i stedet for publiseringsdato. Ellers skriver du bare ”under publisering.” For øvrig følges retningslinjene for den aktuelle referansetypen, ta med for eksempel årgang og nummer for tidsskrift hvis dette er kjent.

I teksten I noten og referanseliste
x x Etternavn, Korttittel, sidetall hvis tilgjengelig.Etternavn,  Fornavn. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Under publisering.
Ifølge Ola Nordmann er det en sannsynlig sammenheng mellom disse faktorene.30 30 Nordmann, Håp og Tro.Nordmann, Ola. Håp og Tro: En studie av religiøse forestillinger. Oslo: Fiktivt Forlag. Forventet publisering 2013.

Personlig kommunikasjon

Personlig kommunikasjon kan være direkte tale, e-post og liknende. Forbokstaver og etternavn samt nøyaktig dato må oppgis. Personlig kommunikasjon er sjelden tilgjengelig for leseren, men kan være det som i e-post. Du kan ha selve e-posten med som et vedlegg etter oppgaveteksten. Du oppgir kun personlig kommunikasjon om dette er klarert med vedkommende (noe som ikke var mulig i det fiktive eksempelet). Det er vanlig å bare oppgi slik kommunikasjon i notene, ikke i referanselisten.

I teksten I noten og referanseliste
”For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges.” 31 31 Personlig kommunikasjon i e-post fra Cato den eldre, 01.02.13.

Utrykte dokumenter, arkivmateriale

I primærkilder og arkivmateriale er det ofte brukt unike forkortelser, som betegnelser for dokumenter, arkiver, kataloger og institusjoner. Det er vanlig å gruppere disse referansene for seg i referanselisten, og å inkludere en liste over forkortelsene som er brukt. Det varierer hva slags informasjon som finnes i/om kilden – oppgi den så nøyaktig og fullstendig som mulig.

I teksten I noten og referanseliste
x x Forkortelse for kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger, pag. [side, paginering]Institusjon, Kilde, opphavsperson, kildetype, sideanvisning, ev. andre opplysninger. Årstall.
… slik som dokumentert i panteboken.32 32 BPB, 1, nr.1, 1680-1684. Byfogd og byskriver i Bergen, pag. 222.Statsarkivet i Bergen, Pantebok I, Byfogd og byskriver i Bergen. Pantebok 1. 1680- 1684.

Eksempler på henvisninger

Sitat

Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning. Sitater som er tre linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn.

Willy Guneriussen understreker at: «De klassiske forestillingene om det moderne er selv en del av den moderne kulturen. De kan leses som «kilder» – som manifestasjoner av kulturelle tendenser eller tradisjoner.»1

Note:
Guneriussen, Å forstå det moderne, 14.

Innførsel i referanselisten:
Guneriussen, Willy. Å forstå det moderne. Oslo: Tano Aschehoug, 1999.

Sitater som er lengre enn tre linjer markeres med kolon etter løpende tekst og innrykk. Her er det ikke nødvendig med anførselstegn.

USAs historie er preget av innvandring. Når det gjelder religion og etnisk tilhørighet blant minoriteter i USA skriver Valerie Martinez-Ebers og Manochehr Dorraj at vi finner store variasjoner tross felles språk som blant latinamerikanske minoriteter:

Aside from these commonalities associated with subordinate status, minority groups are usually quite different from one another. Within a particular group, there is also like to be variations. For example, Latinos are members of an ethnic minority group with national origins from 22 countries. Aside from their common language of Spanish and the high number who are catholics – both characteristics are the result of their origin countries’ shared experience of Spanish conquest- the Hispanic national origin groups have different social, political, and migratory histories and different levels of human capital or resources (i.e education, income, social networks, and citizenship status).2

Note:
2 Martinez-Ebers og Dorraj, Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion, 5.

Innførsel i referanselisten:
Martinez-Ebers, Valerie og Manochehr Dorraj. Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion: Identity Politics in America. New York: Oxford University Press, 2010.

Når du oversetter sitat kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Sett i begge tilfeller inn en merknad i noten om at det er din oversettelse.

Enten:

Victor Turner hevder at «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].»3

Note:
3 «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]» (Min oversettelse). Turner, The Anthropology of Performance, 41.

Eller:

Victor Turner hevder at «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to ’modus’, indikativ og konjunktiv […]»4

Note:
4 (Min oversettelse) «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two ’moods’, indicative and subjunctive[…].» Turner, The Anthropology of Performance, 41.

Innførsel i referanselisten:
Turner, Victor. The Anthropology of Performance. New York: PAJ, 1988.

Indirekte sitat

Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta.

Kari-Marie Kloster snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.5

Note:
5 Kloster, ”Singelliv”, 10.

Innførsel i referanselisten:
Kloster, Kari-Marie. ”Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold.” Hovedfagsoppgave, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen, 2003.

Sist oppdatert: 11. desember 2015

Til toppen