S&S » Skriving » Formelle krav til oppsett
Skriv ut

Formelle krav til oppsett

Oppsettet av oppgaver ved universitet og høgskole følger bestemte formelle krav. Her finner du en generell beskrivelse, men ulike studiesteder og -programmer kan ha mer spesifikke krav til omfang, referansestil, forside og så videre. Sjekk emnesidene for faget ditt. Felles for alle akademiske oppgaver er at det stilles strenge krav til sitering, referanselister og etisk bruk av kilder. En generell beskrivelse av innholdet i en større oppgave finner du under «oppbygning av en oppgave«.

Forside

Mange institutter og avdelinger har en egen forsidemal som kan fylles ut. Forsiden inneholder vanligvis:

  • Tittel, eventuelt undertittel (for master- og bacheloroppgaver)
  • Ditt navn eller studentnummer
  • Oppgavetype
  • Institusjonstilknytning (universitet/høgskole, fakultet, institutt, emne)
  • Studiesemester eller årstall

Her kan du laste ned logoer til bruk på forside fra UiO og UiB. For HVL gjelder denne nettsiden.

Maler

Bruk av maler (eng. templates) i Word anbefales for å spare arbeid. Malene har ferdige oppsett for innholdsfortegnelse, tekstformatering, overskrifter, kapittelnummerering, innrykk med mer. Se hjelpesider fra Microsoft her.

Når du har valgt en mal, er det viktig å bruke denne til all formatering av overskrifter, innrykk, sitater, fotnoter, figurer og så videre. Det betyr at dersom du vil gjøre endringer i for eksempel skriftstørrelse, må du endre selve malen. Marker området med den nye formateringen, og høyreklikk nivået du vil endre (normal, overskrifter mv) i Word-menyen:

Tips:

  • Dersom du limer inn tekst fra andre dokumenter eller plattformer, er det best å velge «lim inn som ren tekst» for å unngå å få med uønsket formatering.
  • Hvis du har fått problemer med layout og formatering, kan du klikke på ikonet for «vis usynlige», som ser slik ut: . Da vil du kunne oppdage usynlige funksjoner som mellomrom, linjeskift, sideskift og så videre.

 Innholdsfortegnelse

Når du arbeider med oppgaven i malen, vil innholdsfortegnelsen oppdateres med riktige sidetall, overskrifter, punktlister, figurer mv. Høyreklikk på innholdsfortegnelsen for å oppdatere, eller bruk meny. Se også Microsofts hjelpesider om redigering av innholdsfortegnelse.

Eksempel på innholdsfortegnelse

Overskrifter

Velg mellom nummererte og unummererte overskrifter. Antall overskriftsnivåer tilpasses oppgavens lengde. I en lang oppgave (master- og PhD-avhandling) vil tre nivåer ofte være tilstrekkelig (eksempel: 1.1.1), mens fire regnes som maksimalt (eksempel: 1.1.1.1). Se etter dette symbolet i skriveprogrammets menyer, og velg en stil Se også hjelpesider for Office. Hvert nytt kapittel i en større oppgave starter på en ny side. Du setter inn sideskift fra meny, eller med PC-tastene Ctrl + Enter.

Brødtekst, marger og skriftstørrelse

Brødteksten er den teksten som kalles «normal» i tekstbehandlingsprogrammet. Vær forsiktig med bruk av utheving, kursivering, understreking mv.

  • Linjeavstand er vanligvis halvannen (1,5). Stilles inn her: 
  • Punktstørrelse: Det mest vanlige er 11 i en moderne font som Calibri eller 12 i en tradisjonell font som Times New Roman.
  • Venstrejustert tekst med flytende høyremarg (ikke blokkjustert) gir best leselighet. Velg 
  • Topp- og bunnmarg skal være minst 2,5 cm.

I tabeller, figurer, fotnoter og referanseliste kan du bruke mindre punktstørrelse og enkel linjeavstand så lenge hensynet til lesbarhet er godt ivaretatt.

Det skal aldri være mer enn ett mellomrom etter hvert ord eller tegn. Hvis du trenger større mellomrom (innrykk), bruk tabulatortasten:

Illustrasjon: Colourbox

Sidetall (paginering)

Sidetall settes som regel nederst på siden. I lengre oppgaver kan forord og sammendrag markeres med romertall (i, ii, iii osv.), mens normal paginering (1, 2, 3 osv.) starter med innledningen. Dersom oppgaven skal trykkes, kan det være nødvendig å legge inn blanke sider for å få sidetallene på riktig plass. Les mer om bruk av sidetall på Microsofts hjelpesider for Office.

Avsnitt

Avsnitt markeres enten med ekstra linjeskift eller innrykk. Det første er vanligst (og ordnes automatisk med Word). Merk at enkelt linjeskift ikke er tilstrekkelig for å markere avsnitt.

Sitater

Kortere sitater i teksten markeres med anførselstegn og kildehenvisning, men ikke kursiv. Unntaket er utsagn fra informanter (intervjudata), som ofte kursiveres. Lengre sitater (mer enn 3 linjer eller 140 ord, avhengig av referansestil) rykkes inn med tabulator eller ved hjelp av Word-malen. Når sitatet er rykket inn, skal det verken ha anførselstegn eller kursiv.

Det kan være nødvendig å redigere Word-malen for å fjerne unødvendig kursivering. Endre teksten slik du vil ha den, marker en del av teksten og høyreklikk på stilen du vil endre. Velg «Update Normal to Match Selection», eller tilsvarende på norsk.

Les mer om sitering under «hvordan referere«.

Figurer og tabeller

Dersom du bruker figurer og/eller tabeller i teksten, må disse kommenteres og forklares i teksten. De skal nummereres slik at henvisninger blir entydige. I lengre oppgaver nummereres de etter kapittel, eksempelvis slik at den første figuren i kapittel seks kalles Figur 6.1, og oppgis i en egen liste som kan genereres av tekstbehandlingsprogrammet. Figur- eller tabellteksten skal gi en kortfattet beskrivelse av hva figuren eller tabellen viser, og være informativ nok til at den utgjør en forståelig enhet.

Vær oppmerksom på opphavsrettslige forhold ved reproduksjon av andres bilder. Slik bruk er som regel ikke omfattet av sitatretten.

Eksempel på bruk av figur. Hentet fra «Samfunnsgeografiske metoder,» av H. Ø. Haugen og A. F. Tollefsen, i D. Jordhus-Lier og K. Stokke, Samfunnsgeografi: En innføring (s. 70), 2017 (https://doi.org/10.23865/noasp.14.45). CC BY 4.0.

Noter

I enkelte fagtradisjoner kan du velge å bruke fotnoter eller sluttnoter til opplysninger som ikke hører hjemme i den løpende teksten. Vær konsekvent i bruken av noter, og prøv å begrense omfanget.

Vedlegg

En del materiale kan legges som vedlegg, for eksempel intervjuguide, samtykkeskjema, tabeller og andre data. Vedleggene ligger til slutt i oppgaven (etter referanselista) og inngår ikke i antall sider.

Referanseliste

Alle kildene som er brukt, skal vanligvis oppgis i samme referanseliste og ordnes alfabetisk. Hvis det er flere innførsler med samme forfatter, og du bruker en forfatter-årstall-stil (som APA eller Harvard), ordnes de kronologisk i stigende rekkefølge (eldste først). Referanser med samme årstall markeres da med a, b, c osv. I de aller fleste fag ligger alle typer kilde i samme referanseliste, men det kan være aktuelt å skille mellom primær- og sekundærkilder i enkelte historiske emner. Les mer om referanselister under «hvordan referere«.

Tips: Hvis du velger å bruke et referansehåndteringsverktøy som Endnote, bør du ha relativt gode dataferdigheter. Det er fullt mulig å skrive en oppgave eller artikkel uten. Referanser kan enkelt kopieres fra Oria eller Google Scholar, men pass da på å sjekke at de er fullstendige. Se etter dette symbolet:   

Flere ressurser

Tekstbehandling: Hjelpesider for bruk av stiler i Word, generelt om Word for Windows, Word for Mac, LaTeX.

En mer utfyllende innføring i praktiske detaljer og formelle krav finnes hos Høgskolen i Innlandet.

Referansehåndteringsverktøy: Endnote (UiO, HVL), Zotero. 

Purdue OWL (Online Writing Lab) er et anerkjent nettsted som gir svar på en lang rekke spørsmål om akademisk skriving på engelsk.

For tegnsetting på norsk, se Korrekturavdelingen.no 

Sist oppdatert: 20. november 2018

Til toppen