Hvordan referere

Du refererer korrekt ved å angi kilde i teksten og oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten. Kilder som benyttes skal oppgis slik at en leser lettest mulig kan oppsøke kilden. Viss du henviser til en avgrenset del av en kilde skal henvisningen inneholde opplysninger om hvor den aktuelle delen befinner seg i kilden, for eksempel i form av sidenummer. Ulike referansestiler har ulik praksis når det gjelder bruk av sidetall, du bør derfor sjekke hva som er praksis i ditt fagmiljø.

Vær oppmerksom på at krav om fullstendig dokumentasjon ofte er mindre i populære framstillinger, for eksempel i aviser. Se gjerne på vitenskapelige artikler for tips om hvordan referanser brukes.

Henvisninger/sitater

Hvordan du skal sitere er avhengig av hvordan du gjengir innholdet i teksten. For eksempel brukes det en del forkortelser i forbindelse med sitering. Nedenfor er det gitt noen eksempler der stilen Harvard er brukt.

Direkte sitat

Du gjengir ordrett det en annen forfatter har skrevet:

"Det singellivet som eksisterer i det seinmoderne samfunnet kan sjåast på som ein del av ein slik demokratisk kultur. Ein kan seie det er ein virkning av demokratiseringa av privatsfæren" (Kloster 2003, s. 10).

Indirekte sitat

Du omformulerer det en annen forfatter har skrevet, men pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet:

Kloster (2003, s. 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren.

Sekundeære (andrehånds) referanser  

er henvisning til et verk du ikke har lest, men som er omtalt i en tekst du har lest. Som hovedregel skal du kun sitere fra verk du har lest. Unntaksvis kan det likevel være nødvendig å henvise til andres omtale av et verk:

Beck og Beck-Gemsheim (1995) referert i Kloster (2003, s. 4) snakker om tre stadier forholdet mellom kvinner og menn har gått gjennom i bevegelsen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet.

Fordreining av meningsinnhold

Selv om du tilsynelatende siterer rett (oppgir kilde, merker tekst som sitat), kan det oppstå feil ved at du tar innhold ut av sin opprinnelige sammenheng. Dette kan komme i konflikt med etiske aspekt innen fagets metodelære og åndsverkloven, hvor det i § 11 blant annet heter at verkets karakter ikke må forandres eller forringes. Pass derfor på at du ikke fordreier meningsinnhold når du sammenfatter argumenter fra en eller flere forfattere. Vær forsiktig ved for eksempel klipping i sitat, og unngå å utelate motstridende data eller motargumenter.

Oppgave

Oppgave

  • Les tekstene i boksene og sammenlign dem.
  • Reflekter over hvorfor måten det siteres på kommer i konflikt med fagets metodelære og åndsverkloven.

Bittersøtt av Willy Pedersen bygger på en kvalitativ undersøkelse som inneholder intervjumateriale av ungdom om hasjrøyking:

– Hvordan opplever du å røyke hasj?
– Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk.
– Du virker også litt skeptisk til å røyke hasj?
– Problemet er at du får et jævla dårlig følelsesliv når du fyrer. Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: Hva faen gjør det?

I kapittelet På kjøret i Historien om Norge (V) til Karsten Alnæs gjengis innhold slik:

Hvorfor de røykte hasj?
«Det er jævla fint. Gøy. Du kommer inn i deg selv og blir ett med alt. Alt er kult. Fantasier, drømmer og alt mulig rart. Du får jævla lyst på mat. Etekikk. Så får du latterkikk … Du gråter aldri. Du er nesten aldri lei deg. Hvis du er sammen med en jente og hun slår opp, tenker du: ’Hva faen gjør det?’»

For utdypende analyser, se Rognstad, Nagel, Laupsa & Tønnesson (2006) God skikk - Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger (s. 120).

 


Sitat  eller gjengivelse av andre typer åndsverkt

I forbindelse med oppgaven din kan det hende at du vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, bruke musikklipp, bilder eller illustrasjoner. Sitatretten gjelder også andre åndsverk enn skriftlige. For gjengivelse må som oftes tillatelse hentes inn (les mer).



skrik
KunstnerEdvard Munch
FotografJacques Lathion
TittelSkrik
EierNasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design/The National Museum of Art, Architecture and Design
InventarnummerNG.M.00939
GjenstandstypeTempera og fettstift på papp-plate




Skrik av Edvard Munch (1893), gjengitt etter avtale med Nasjonalmuseet og BONO.



____________________________________________
Bruk av for eksemplel Munchs Skrik omfattes av en avtale mellom billedkunstneres organisasjon BONO og norske universiteter og høyskoler. Du må likevel henvende deg til Nasjonalmuseet for utlevering av elektronisk fil. Skriv som del av billedteksten for eksempel: Gjengitt etter avtale med Nasjonalmuseet og BONO.

For at andre skal kunne finne tilbake til kilden, må du gi informasjon om kunstner, fotograf, tittel, eier, inventarnummer og gjenstandstype. Dette kan du gjøre som en del av billedteksten, en note eller i en liste over brukte bilder på slutten av din oppgave.

Referanselisten

Referanse- eller litteraturlisten skrives på slutten av oppgaven. Denne skal inneholde alle detaljer man trenger for å finne kildene som det vises til i oppgaveteksten. Hvordan referanselisten ser ut er avhengig av hvilken referansestil du bruker. Alle referanser som du henviser til i teksten skal oppgis i referanselisten, og omvendt, alle referansene i referanselisten må være nevnt i teksten.

 

Listen viser referanser i Harvard-stil for bok, tidsskrift, hovedoppgave, bilde og elektronisk dokument. Listen sorteres alfabetisk:

Beck, U. & Beck-Gemsheim, E. (1995) The normal chaos of love. Cambridge, Polity Press.

Dretske, F. I. (1993) Conscious experience. Mind, 102 (406), s. 263-283.

Kloster, K. (2003) Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold. Hovedfagsoppgave, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen, Bergen.

Munch, E. (1893) Skrik. Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, NG.M.00939, illustrasjonsfoto av Jacques Lathio

Rognstad, O-A., Nagel, A-H., Laupsa, H. & Tønnesson, J. L. (2006) God skikk - Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger. Tilgjengelig fra: <http://uit.no/getfile.php?PageId=5839&FileId=38> [ Nedlastet 28. november 2007].

Flere typer referanser i Harvardstil

Oppgave

Oppgave

I lenken nedenfor et det gitt eksempler på siteringer fra en orginaltekst der Harvard-stilen er brukt. Er det noe galt med disse eksemplene?

Siteringsoppgave 

 

Ta vare på referansene

Begynn tidlig, og ha et godt system for hvordan du tar vare på referansene dine.

 

Opprett et referansedokument

Dersom du regner med å bruke kun få referanser, kan du opprette et dokument som du kaller ”Litteraturliste” og kopiere over alle referansene du vil samle på. Ved å samle referansene ett sted, er det lettere å holde orden på dem, selv om du ikke bruker alt i oppgaven. Det er lurt å ta med nøkkelord og søkehistorikken til tidligere søk og lagre dette i samme dokument.

 

Eksporter referansene dine fra databasen

I stedet for å kopiere, kan du eksportere referansene fra databasen du søkte i. De fleste databaser som BIBSYS, Bibliotekportalen, ISI osv. har en eksportfunksjon. Bruker du denne, forenkler du skrivearbeidet og unngår feil i referansene.

 

Bruk et referansehåndteringsverktøy

For å effektivisere arbeidet med referansene dine kan et referansehåndteringsverktøy som EndNote være nyttig. Bruker du Word sammen med EndNote, vil Word automatisk opprette en referanseliste for henvisningene i teksten ("cite while you write"). Du vil også lett kunne skifte mellom stilene.

Noter / vedlegg

Slik bruker du noter og vedlegg

Fotnoter/sluttnoter

  • Begrens bruk av fotnoter 
  • Fotnoter skal brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten. Det vil si informasjon som ikke er essensiell for å forstå innholdet.
  • Du kan velge om du vil bruke fotnoter nederst på siden eller sluttnoter bak i kapitlet/oppgaven. Velger du å plassere notene som fotnoter er det vanlig å bruke en mindre skrifttype på disse for å skille notene fra hovedteksten.
  • Pass på at du ikke blander henvisninger til en litteraturliste og henvisninger til noter. Nøyaktig hvordan henvisningen til noter gjøres er ofte avhenging av hvilken referansestil man bruker. Det er for eksempel ikke hensiktsmessig å bruke nummererte noter dersom man bruker en nummermetode i referansene.

Typiske vedlegg er lister over tabeller og figurer som er med i oppgaven, spørreskjemaer, observasjonsskjemaer, intervjuguider og lignende. Vedleggene skal nummeres og plasseres etter litteraturlisten.

Forkortelser ved referering


Det brukes også en del forkortelser i forbindelse med sitering:

Forkortelse

Står for

Merknader

anon.anonymBrukes når forfatteren er ukjent
b. bind
ca.cirkaBrukes for omtrentlige tidspunkt, f. eks ca. 1978
et al.(et alii) og andreBrukes for å forkorte forfatterlisten
ib., ibid. (ibidem) I samme verk som foregående sitatBrukes når siteringen kommer fra samme kilde som den foregående. Sidetallet kan likevel være forskjellig f. eks ibid., s. 56
idem, loc. cit.(loco citato) på det anførte stedI det siterte avsnittet
kap. kapittel
op. cit.(opere citato)Brukes når sitatet kommer fra samme kilde som tideligere sitert fra. Navn på forfatteren bør være med for å indikere kilden. F.eks. Mandelson, op. cit., s. 99
pers. med. personlig meddelelse Brukes ved personlig kommunikasjon
red.redaktør(er)
rev. utg. revidert utgave Brukes når en bok har en revidert utgave
s.side(r)
s. l.(sine loco) uten sted
s. n. (sine nomine) uten navn uten navn på forlegger
suppl.supplementBrukes for eksempel ved ekstra hefte av tidsskrift
u.å.uten år


Tabell fra universitetsbiblioteket i Leicester