Søketeknikker

Finn gode søkeord

Det første du må gjøre, er å finne gode søkeord. Bruk problemstillingen som utgangspunkt og identifiser sentrale begreper, inkludert alternative termer (synonymer).

Tenk på følgende:

  • Bruk fagterminologi. Mange databaser har en innebygd emneordsliste (tesaurus) over anerkjente fagtermer med tilhørende synonymer.
  • Vær oppmerksom på at søkeord som er gode i én database, kan være mindre gode i en annen.
  • Språk: De fleste internasjonale databaser krever at du søker på engelsk. Selv om Oria gir treff både på norsk og engelsk, kan du gå glipp av svært mange aktuelle dokumenter dersom du bare velger norske søkeord. Engelske fagtermer kan finnes i lærebøker, fagartikler og ordbøker. Les sammendrag og sjekk forfatternes egne emneord.
  • Vær kreativ: Finn flest mulig synonymer som er dekkende for innholdet i begrepene du er interessert i.
  • Sett opp en tabell med kolonner for hvert begrep i problemstillingen, og føy til synonymer underveis (se eksempel lenger ned).
  • Ikke bruk for mange ulike søkeord – to til tre er vanligvis nok.

Fritekstsøk

Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da søker du på ord i tittel, sammendrag, emne- og nøkkelord. Siden samme fenomen ofte dekkes av forskjellige termer, er det viktig å søke på synonymer.

Avgrensing av søk

Benytt databasenes muligheter for å avgrense/snevre inn en lang treffliste. I de fleste databaser kan du avgrense på publiseringsår, språk, større emneområder og dokumenttyper. Vær obs på at enhver avgrensing kan føre til at du mister viktig informasjon.

Emneordssøk

Å søke på emneord vil si å søke via emneordslistene i databasen. Da søker du på standardiserte emneord som beskriver innholdet i et dokument. En fordel med søk på emneord, er at det automatisk inkluderer søk på synonyme termer.

Kombiner søkeord

Når du har funnet alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med OG/AND, ELLER/OR, IKKE/NOT. Dette kalles å søke med boolske operatorer.

Kombinasjon med AND

Dersom du velger å kombinere to søkeord med AND, får du bare treff på litteratur som omhandler begge ordene. Kombinasjoner med AND spisser søket, og bidrar til å begrense antall treff.

Eksempel: Søk på Diabetes AND Livskvalitet gir bare treff på litteratur som handler om både diabetes og livskvalitet.

AND

Kombinasjon med OR

Dersom du velger å kombinere to søkeord med OR, får du treff som inneholder det ene, det andre eller begge ordene. Kombinasjoner med OR utvider søket og gir deg flere treff. OR brukes som regel ved synonyme søkeord.

Eksempel: Søk på Diabetes OR Sukkersyke gir treff på diabetes, sukkersyke eller begge deler.

OR

Kombinasjon med NOT

Dersom du velger å kombinere to søkeord med NOT, får du treff på det ene ordet mens du utelater det som også handler om det andre søkeordet. Kombinasjoner med NOT kan utelate svært mange treff, så de bør brukes med varsomhet.

Eksempel: Søk på Diabetes NOT Insulinpumpe gir treff på diabetes mens det utelater alt som i tillegg handler om insulinpumpe.

NOT

Bruk av søketabell

Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre begrepene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med ELLER, så kombineres alle treffene i de tre kolonnene med OG.

Denne framgangsmåten kan brukes på de aller fleste prosjekter.

Problemstilling: «Lønner det seg for bedrifter å markedsføre seg som bærekraftig?» sokekombinasjon

Generelle søketips

Ulike databaser krever ulike måter å søke på. Søkefasilitetene i databasen hjelper deg å løfte fram relevant litteratur og å unngå lange trefflister med irrelevante dokumenter. En gjennomgang av databasens hjelpeside kan derfor spare mye tid.

Trunkering

Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med både entalls- og flertallsformer og ulike varianter av ordet. Trunkering øker antall treff. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (*). Trunkering bør benyttes med omtanke; dersom du trunkerer for tidlig i ordet, kan du få lange trefflister med uaktuell litteratur. Skal du for eksempel lese om «engler» og trunkerer til eng* for å få med entallsformen «engel», vil du drukne i treff på ord som engasjement, England, engelsk osv.

 

Lagring av søk

De fleste databaser gir deg mulighet til å lagre søket eller sende søkehistorikken via e-post. Søkehistorikken viser hvilken database du har søkt i, hvilke søkeord du har brukt, hvordan søkeordene er kombinert og hvor mange treff du har fått. Dette kan være svært nyttig informasjon å ta vare på hvis du for eksempel ønsker å bygge videre på søket, eller hvis du ønsker å foreta det samme søket i en annen database.

Siteringssøk

Noen databaser og verktøy som Web of Science og Google Scholar gir informasjon om hvor ofte et dokument er sitert og hvem som har gjort det. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken «Cited by» i Google Scholar, får du opp en liste med siteringer. En slik liste kan løfte fram sentrale dokumenter og nøkkelforfattere.

Søk i referanselister

Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til aktuell litteratur som du kan bruke.

Planlegg søket ditt

Skaff deg oversikt

I en tidlig fase kan det være nødvendig å orientere seg bredt for å avklare problemstilling, metode og tilnærming. Da kan det være nyttig å skumlese ulike kilder. Noen av kildene vil du ta med deg i det videre arbeidet, mens andre bare er nyttige i den innledende fasen.

Finn bakgrunnsinformasjon

  • Generelle oppslagsverk som Wikipedia og Store norske leksikon dekker et vidt spekter av emner og gir pekere til mer dyptgående kilder.
  • Fagspesifikke oppslagsverk (for eksempel International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences) gir grundige innføringer. Forfatterne er eksperter på sine felt og har kartlagt den sentrale litteraturen i oversiktsartikler.
  • Lærebøker fra pensum- og ressurslister gir innføring i og henvisninger til kilder som går mer i dybden.
  • Gjennom nyhetsarkivet Atekst og Nasjonalbibliotekets digitale avistjeneste får du tilgang til den norske samfunnsdebatten. Begge arkivene er tilgjengelige i de fleste bibliotek i Norge.
  • Offentlig informasjon, som utredninger, stortingsmeldinger og statistikk, ligger lett tilgjengelig på nettet, se for eksempel www.regjeringen.no, Statistisk sentralbyrå,  Verdensbanken, OECD.

Finn faglitteratur

Når du har lest deg opp på emnet, og problemstillingen begynner å ta form, kreves det informasjon som går mer i dybden. Fagmiljøet forventer at du bruker vitenskapelige kilder som grunnlag for oppgaven. I tillegg til fagbøker, er artikler i fagfellevurderte tidsskrift den viktigste inngangen til vitenskapelige tekster. At et tidsskrift er fagfellevurdert (engelsk peer reviewed), vil si at manuskriptet blir kvalitetsvurdert av eksperter/fagkonsulenter før publisering.  

Valg av databaser

Gjennom bibliotekenes nettsider (UiO, UiB, HiB, NHH) får du tilgang til databaser som dekker et bredt spekter av fagområder. En database er et elektronisk arkiv som inneholder ulike typer kilder. Noen databaser er tverrfaglige, mens andre dekker avgrensede fagområder. De fagspesifikke databasene gir bedre dekning av litteraturen på fagområdet enn de mer generelle databasene.

Gjør deg kjent med de databasene som er aktuelle for ditt emne. Husk at ingen databaser dekker alt. De overlapper og utfyller hverandre. Derfor er det viktig å bruke flere databaser for å få oversikt.

Nedenfor finner du et utvalg tverrfaglige databaser som kan være et godt utgangspunkt for søk før du går videre til de fagspesifikke databasene:

  • Oria er forskningsbibliotekenes søkeverktøy. Her finner du blant annet fagbøker, masteroppgaver, avhandlinger og tidsskriftartikler.
  • Google Scholar er den akademiske versjonen av Google. Den søker etter vitenskapelig litteratur fra anerkjente forlag og forskningsbaserte databaser.
  • Artikkelbasen Norart gir oversikt over norske og et utvalg nordiske tidsskriftartikler. Basen dekker både populærvitenskapelige og vitenskapelige tidsskrift, så her må du selv foreta en kritisk vurdering.
  • Idunn dekker tidsskriftartikler fra tidsskrift som er utgitt på Universitetsforlaget. Tilgjengelig i de fleste bibliotek i Norge.
  • Publiseringsarkivet NORA og databasen Cristin gir deg oversikt over forskningsaktiviteten i helse- og instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren.

Sett opp en søkestrategi

Gjennom søkeprosessen åpner det seg en spennende verden av kunnskap. Men for å unngå tilfeldig og usystematisk leting etter litteratur, kan det være lurt å sette opp en plan for søket. Det kan spare tid og sikre at alle viktige elementer i problemstillingen blir tatt med. En god søkestrategi bør beskrive hvilke søkeord du har brukt, og hvordan disse er kombinert. Se mer under søketeknikker.