Søketeknikker

Finn gode søkeord

Det første du må gjøre, er å finne gode søkeord. Bruk problemstillingen som utgangspunkt og identifiser sentrale begreper, inkludert alternative termer (synonymer).

Tenk på følgende:

  • Bruk fagterminologi. Mange databaser har en innebygd emneordsliste (tesaurus) over anerkjente fagtermer med tilhørende synonymer.
  • Vær oppmerksom på at søkeord som er gode i én database, kan være mindre gode i en annen.
  • Språk: De fleste internasjonale databaser krever at du søker på engelsk. Selv om Oria gir treff både på norsk og engelsk, kan du gå glipp av svært mange aktuelle dokumenter dersom du bare velger norske søkeord. Engelske fagtermer kan finnes i lærebøker, fagartikler og ordbøker. Les sammendrag og sjekk forfatternes egne emneord.
  • Vær kreativ: Finn flest mulig synonymer som er dekkende for innholdet i begrepene du er interessert i.
  • Sett opp en tabell med kolonner for hvert begrep i problemstillingen, og føy til synonymer underveis (se eksempel lenger ned).
  • Ikke bruk for mange ulike søkeord – to til tre er vanligvis nok.

Fritekstsøk

Fritekstsøk, eller søk på tekstord, er den vanligste måten å søke på. Da søker du på ord i tittel, sammendrag, emne- og nøkkelord. Siden samme fenomen ofte dekkes av forskjellige termer, er det viktig å søke på synonymer.

Avgrensing av søk

Benytt databasenes muligheter for å avgrense/snevre inn en lang treffliste. I de fleste databaser kan du avgrense på publiseringsår, språk, større emneområder og dokumenttyper. Vær obs på at enhver avgrensing kan føre til at du mister viktig informasjon.

Emneordssøk

Å søke på emneord vil si å søke via emneordslistene i databasen. Da søker du på standardiserte emneord som beskriver innholdet i et dokument. En fordel med søk på emneord, er at det automatisk inkluderer søk på synonyme termer.

Kombiner søkeord

Når du har funnet alle relevante søkeord, må du tenke gjennom hvordan de skal kombineres. I de fleste databaser kan du kombinere søkeord på tre forskjellige måter: med OG/AND, ELLER/OR, IKKE/NOT. Dette kalles å søke med boolske operatorer.

Kombinasjon med AND

Dersom du velger å kombinere to søkeord med AND, får du bare treff på litteratur som omhandler begge ordene. Kombinasjoner med AND spisser søket, og bidrar til å begrense antall treff.

Eksempel: Søk på Diabetes AND Livskvalitet gir bare treff på litteratur som handler om både diabetes og livskvalitet.

AND

Kombinasjon med OR

Dersom du velger å kombinere to søkeord med OR, får du treff som inneholder det ene, det andre eller begge ordene. Kombinasjoner med OR utvider søket og gir deg flere treff. OR brukes som regel ved synonyme søkeord.

Eksempel: Søk på Diabetes OR Sukkersyke gir treff på diabetes, sukkersyke eller begge deler.

OR

Kombinasjon med NOT

Dersom du velger å kombinere to søkeord med NOT, får du treff på det ene ordet mens du utelater det som også handler om det andre søkeordet. Kombinasjoner med NOT kan utelate svært mange treff, så de bør brukes med varsomhet.

Eksempel: Søk på Diabetes NOT Insulinpumpe gir treff på diabetes mens det utelater alt som i tillegg handler om insulinpumpe.

NOT

Bruk av søketabell

Tabellen nedenfor har tre kolonner, en for hvert av de tre begrepene i problemstillingen. Først kombineres de synonyme søkeordene i hver kolonne med ELLER, så kombineres alle treffene i de tre kolonnene med OG.

Denne framgangsmåten kan brukes på de aller fleste prosjekter.

Problemstilling: «Lønner det seg for bedrifter å markedsføre seg som bærekraftig?» sokekombinasjon

Generelle søketips

Ulike databaser krever ulike måter å søke på. Søkefasilitetene i databasen hjelper deg å løfte fram relevant litteratur og å unngå lange trefflister med irrelevante dokumenter. En gjennomgang av databasens hjelpeside kan derfor spare mye tid.

Trunkering

Ved trunkering søker du på stammen av et ord for å få med både entalls- og flertallsformer og ulike varianter av ordet. Trunkering øker antall treff. Som regel er trunkeringstegnet en stjerne (*). Trunkering bør benyttes med omtanke; dersom du trunkerer for tidlig i ordet, kan du få lange trefflister med uaktuell litteratur. Skal du for eksempel lese om «engler» og trunkerer til eng* for å få med entallsformen «engel», vil du drukne i treff på ord som engasjement, England, engelsk osv.

 

Lagring av søk

De fleste databaser gir deg mulighet til å lagre søket eller sende søkehistorikken via e-post. Søkehistorikken viser hvilken database du har søkt i, hvilke søkeord du har brukt, hvordan søkeordene er kombinert og hvor mange treff du har fått. Dette kan være svært nyttig informasjon å ta vare på hvis du for eksempel ønsker å bygge videre på søket, eller hvis du ønsker å foreta det samme søket i en annen database.

Siteringssøk

Noen databaser og verktøy som Web of Science og Google Scholar gir informasjon om hvor ofte et dokument er sitert og hvem som har gjort det. Hvor ofte et dokument er sitert, kan si kan si noe om hvor stor gjennomslagskraft dokumentet har hatt på fagområdet. Klikker du på lenken «Cited by» i Google Scholar, får du opp en liste med siteringer. En slik liste kan løfte fram sentrale dokumenter og nøkkelforfattere.

Søk i referanselister

Det er ikke bare ved å foreta søk i databaser du finner god og kvalitetssikret informasjon. Hvis du har funnet en vitenskapelig artikkel som er midt i blinken for din oppgave, kan artikkelens referanseliste vise til aktuell litteratur som du kan bruke.

Systematisk søking

I en del fag forventes det at du lærer deg å gjøre systematiske søk etter forskningsresultater. Dette gjelder fag som er opptatt av kunnskapsbasert praksis, som sykepleie, medisin, psykologi og til dels pedagogikk. Når du foretar et systematisk søk, skal søket være planmessig gjennomført, godt dokumentert, og det skal være etterprøvbart.

Problemstilling

Før du kan foreta et systematisk søk, må du arbeide grundig med problemstillingen. Det er viktig å finne ut hva slags informasjon du er ute etter å finne. Ofte kan det være nyttig å formulere problemstillingen som et spørsmål. I denne fasen kan PICO-skjemaet være et hjelpemiddel til å strukturere spørsmålet og å skille ut de viktigste begrepene i problemstillingen slik at overgangen til søk blir enklere.

PICO står for bestemte elementer som ofte er med i en helsefaglig problemstilling:

P: (problem/patient): pasient/pasientgruppe/diagnose
I: (intervention): tiltak /eksponering
C: (comparison): eventuell sammenligning med et annet tiltak/eksponering
O: (outcome): utfall (det du vil ha ny kunnskap om)

Foreløpig er PICO-skjemaet mest brukt innen helsefag. PICO klargjør hvem/hva problemstillingen din handler om, hvilke tiltak som skal undersøkes og hvilke utfall du er interessert i.

EKSEMPEL: Anvendelse av PICO på to helsefaglige spørsmål

Spørsmål 1: Vil barn med diabetes mestre sin sykdom bedre dersom de blir behandlet av spesialister i sitt eget hjem enn om behandlingen foregår på sykehus?PICO-skjema

I dette eksempelet er vi interessert i effekten av tiltaket «hjemmebasert behandling» (I) sett i forhold til effekten av «behandling på sykehus» (C). Det vil si at vi ønsker å finne studier som sammenligner disse to tiltakene. Det vi ønsker å måle (O), er pasientgruppens mestring av sin sykdom.

Det er ikke alltid hensiktsmessig å fylle ut alle fire elementene i PICO-skjemaet. Noen ganger har man ingen klar I (intervensjon), andre ganger mangler C (sammenligning) og andre ganger finnes ingen tydelig formulert O (utfall). Spørsmål 2 nedenfor er et eksempel på at vi kun har definert P og O.

Spørsmål 2: Hvordan oppleves livskvaliteten til barn og unge som bruker insulinpumpe?PICO-skjema

I dette eksempelet har vi tatt utgangspunkt i den samme pasientgruppen som i spørsmål 1, men pasientgruppen er spisset til kun å gjelde de barna med diabetes som allerede bruker insulinpumpe. Det er ikke definert spesielle tiltak som vi er interessert i å se effekten av, derfor har vi ikke notert noe under hverken I eller C. Det vi ønsker å få mer kunnskap om (O), er pasientenes egne opplevelser av sin situasjon.

Søkeord

Når du har skilt ut de viktigste elementene i problemstillingen via for eksempel PICO-skjemaet, må du jobbe videre med å finne presise fagtermer og synonymer som du kan bruke i litteratursøket.

I de fleste basene kreves det at du bruker engelske søketermer. Hjelp til dette, finner du for eksempel i:

  • Wikipedia
  • Ordbøker
  • Emneordslister i databasene.

Innen helsefag er Medical Subject Headings (MeSH) den mest kjente emneordslisten. Den brukes i flere helsefaglige databaser.

For å være sikker på å finne alle relevante artikler, bør man søke på synonyme termer. Velger du å søke via emneordslisten i en av databasene (for eksempel MeSH), vil den automatisk inkludere en del synonymer i søket. Likevel er det nyttig å supplere med søk på tekstord som hentes fra forfatters emneord og sammendraget av artikkelen.

EKSEMPEL: PICO-skjema med forslag til synonymer

Nedenfor vises et utfylt PICO-skjema med forslag til synonymer til spørsmål 2: Hvordan oppleves livskvaliteten til barn og unge som bruker insulinpumpe?

PICO-skjema med søkeord

Kombinasjon av søkeord

Alle store artikkeldatabaser gir deg tilgang til en søkehistorikk. Søkehistorikken viser hvilke emneord og tekstord du har søkt på, hvordan de er kombinert og hvor mange treff hvert søk har gitt. Søkeprosessen blir fleksibel og tydelig dersom du velger å søke på ett og ett ord av gangen for så å kombinere søkene med AND, OR eller NOT i søkehistorikken.

EKSEMPEL: Systematisk søk presentert via søkehistorikken.

Her presenteres søkehistorikken til et søk på spørsmål 2: Hvordan oppleves livskvaliteten til barn og unge som bruker insulinpumpe?

Søket er tatt i databasen Medline-Ovid 1996 og opp til i dag. Dato for søket: 04.04.14

Searches Results
1 exp Diabetes Mellitus, Type 1/ 35330
2 (insulin adj dependent).tw. 10687
3 1 or 2 41759
4 (youth or teenager* or adolescent* or child*).tw. 591106
5 exp Adolescent/ 821820
6 exp Child/ 721155
7 4 or 5 or 6 1307311
8 exp «Quality of Life»/ 98652
9 (quality adj2 life).tw. 118348
10 (life adj quality).tw. 2843
11 (well adj being).tw. 28740
12 Wellness.tw. 3183
13 8 or 9 or 10 or 11 or 12 174420
14 exp Insulin Infusion Systems/ 1794
15 (infusion adj pump*).tw. 1266
16 exp Infusion Pumps/ 6397
17 14 or 15 or 16 7034
18 3 and 7 and 13 and 17 100

Forklaringer til søkehistorikken:

  • / : skråstreken viser at søketermen er hentet fra emneordslisten Medical Subject Headings (MeSH)
  • exp: explode viser at underordnede termer er tatt med
  • tw : viser at dette er et søk på tekstord (text word) som hentes fra tittel eller sammendrag av artikkelen (ikke fra MeSH)
  • adj: søketermene skal opptre som en frase, det vil si rett etter hverandre og i gitt rekkefølge

Gjennomgang av søkeresultatet

En gjennomgang av trefflisten kan av og til gi ny innsikt som igjen fører til at du ønsker å endre den opprinnelige problemstillingen. På samme måte kan en svært lang treffliste synliggjøre at problemstillingen er for vid og at den bør spisses/gjøres mer presis. I slike tilfelle må søkestrategien settes opp på nytt, og søket justeres i henhold til den nye problemstillingen. I eksempelet over, viste gjennomgangen av trefflisten at det er stor forskjell på hvordan barn og ungdom opplever det å leve med insulinpumpe. Muligens ville det være lurt å snevre inn problemstillingen slik at den kun omhandler enten barn eller ungdom. Eventuelt kunne gjennomgangen føre til at du ønsket å dreie problemstillingen mot hvorfor bruk av insulinpumpe oppleves så forskjellig for de to aldersgruppene.

De enkelte databasene tilbyr også muligheter for å avgrense/snevre inn en treffliste. Du kan for eksempel avgrense på:

  • årstall
  • publikasjonstype (forskningsartikler eller forskningstidsskrifter)
  • språk
  • forskningsmetode
  • tilgjengelighet (for eksempel fulltekst)

Husk at enhver avgrensing kan føre til at du går glipp av sentral informasjon.

Til slutt må du vurdere den enkelte artikkels kvalitet og relevans i forhold til problemstillingen din.

Dokumenter søket

I enkelte fag må du, etter å ha avsluttet det systematiske søket, beskrive selve søkeprosessen grundig slik at leseren er i stand til å evaluere kvaliteten på søket du har gjort, og eventuelt kunne gjenta det samme søket senere. Du bør si noe om:

  • hvilke databaser du har valgt å søke i
  • hvilke søketermer du har brukt i de forskjellige databasene og hvordan de er kombinert (AND/OR/NOT)
  • har du utnyttet databasens emneordsliste?
  • har du utnyttet andre søkefasiliteter i databasen?
  • dato for når søket ble tatt

TIPS: når du er ferdig med et søk i en database, er det lurt å lagre søkehistorikken slik at du kan hente den fram igjen seinere. Søkehistorikken er den beste dokumentasjonen på søket ditt. Husk å notere ned hvilken database du har søkt i.

Videre lesing:
Haraldstad, A.-M.B. og Christophersen, E. (2008) Litteratursøk og personlige referansedatabaser. I: Laake, P., Olsen, B.R. og Benestad, H.B. red. Forskning i medisin og biofag. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk, s.147-186.

Se også PhD on track om søking for systematiske oversikter.