Redegjør og drøft

Mange oppgaver på lavere grad følger formelen «redegjør og drøft». I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for i lys av noe annet. Det kan for eksempel dreie seg å redegjøre for et teoretisk begrep som deretter skal drøftes i lys av et praktisk fenomen eller det kan være to ulike teorier/begreper som drøftes mot hverandre.

Men hva betyr det å redegjøre, og hva er egentlig drøfting?

Hva er redegjørelse?

Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.

Forklar med egne ord

Poenget med å redegjøre for et stoff du har lest i en studentoppgave, er å vise at du har lest og forstått dette stoffet. Det kan du bare gjøre når du presenterer hovedpoengene med dine egne ord. Det er derfor mye viktigere at det du skriver er forståelig og klart enn at du bruker avanserte ord og uttrykk fra litteraturen.

Husk at når du redegjør for et stoff, skal framstillingen kunne aksepteres av andre lesere, også av de som ikke har samme syn som deg. Redegjørelsen skal med andre ord være balansert, dekkende og ikke være preget av dine egne synspunkter.

Hva er drøfting?

I drøftingen (eller diskusjonen) er det derimot ønskelig at du bruker egne synspunkter, og at drøftingen drives fram gjennom argumentasjon. En enkel modell for dette presenteres lenger ned. Materialet til drøftingen finner du i din egen redegjørelse. En interessant drøfting kan oppstå når du setter ulike påstander opp mot hverandre. Husk at påstandene bør være rimelige.

Se etter en forskjell

For å kunne drøfte, må du vite hva det er du drøfter. Da kan det være lurt å ta utgangspunkt i en forskjell eller spenning i stoffet du har redegjort for. Ofte er oppgaven lagt opp til at du skal drøfte ulike tilnærminger til samme fenomen, for eksempel to ulike teorier. Det er sjelden interessant å se etter likheter – det interessante oppstår når du utforsker en eller annen forskjell eller spenning. Eksempler kan være til god hjelp.

Ikke still en masse spørsmål

Husk at dersom du stiller et spørsmål i en akademisk tekst, forventer leseren at du skal svare på det. Det å stille «undrende» spørsmål, er ikke det samme som å drøfte.

Gå systematisk til verks

Skriv helst bare om én ting per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre.

Relevant konklusjon

Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet. Ikke skriv en intetsigende konklusjon som kunne stått i enhver besvarelse.

Redegjørelse først, drøfting etterpå?

I noen fag er det vanlig å redegjøre først og deretter drøfte. I andre fag er det ønskelig å drøfte underveis. Begge deler kan gi gode tekster – det viktige er at du vet hva du gjør, når du gjør det, og ikke «sklir» fra det ene til det andre, for eksempel ved å gjengi en idé fra litteraturen og samtidig si at du er uenig. Eksempel: «Teoretiker NN hevder at P, noe jeg syns er dumt».

Du kan lese mer om forskjellige skrivehandlinger her: redegjørelse, analyse, drøfting og slutninger. 

Enkel argumentasjon: T-U-R-modellen

En enkel, men brukbar definisjon av argumentasjon er påstand + begrunnelse. Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet. I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å sammenligne, bruke og/eller vurdere ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) opp mot hverandre.

Nedenfor følger en enkel «oppskrift» på argumentasjon. Husk da at det å skrive godt, ikke betyr å følge en bestemt oppskrift, men å bruke oppskrifter, forbilder osv. som inspirasjon til å forme ditt eget uttrykk.

Tema – hva handler dette om?

Det første som må klargjøres når du skal argumentere, er hva det handler om, altså temaet. Den første setningen i et avsnitt kan derfor gjerne være en «temasetning» som viser hva avsnittet dreier seg om. Temasetningen kan være en påstand, eller den kan lede opp mot en påstand som du deretter skal utdype og begrunne.

Utdypning – hvorfor er det slik?

I en akademisk tekst må alle påstander underbygges og begrunnes. På engelsk brukes termen evidens. Evidens kan enten være empiri (forskningsdata, undersøkelser, fakta og utsagn som kan verifiseres) eller teoretiske begrunnelser. Påstander som ikke begrunnes, kan heller ikke drøftes, men faller under kategorien «synsing». I drøftingen er det nemlig som regel begrunnelsene som diskuteres – er de gode eller dårlige? Fins det andre mulige forklaringer? For å undersøke dette, kan det være veldig nyttig å vise til eksempler.

Relevans – hva er dette eksempel på?

Relevansen av et argument blir tydeligst når du bruker eksempler. Gjennom eksempler kan du vise hvordan du forstår temaet i praksis, og du kan få med nyanser som vekkes hos leseren i form av gjenkjennelse og assosiasjoner. Et velvalgt eksempel kan dermed spare deg for mye ekstra forklaring.

Tema – Utdypning – Relevans

Vi får da følgende formel: Tema, Utdypning og Relevans, T-U-R. Relevans-argumentet kan gjerne være et springbrett til neste avsnitt som igjen starter med et nytt tema. Dermed kan teksten bygges opp gjennom flere avsnitt som følger formelen

T1-U-R

T2-U-R

osv.

Mange av avsnittene på denne siden er eksempler på T-U-R.

Øvelse: Les 5 avsnitt i en innføringsbok fra pensum, og se hvor mange av disse som følger T-U-R-formelen.

 

Marianne Lien om skrivesperre i ny video

Professor Marianne Lien fra UiO forteller om hvordan håndtere skrivesperre og det hun kaller delesperre i Søk & Skrivs siste video. Hun mener det er viktig å ikke være redd å dele ting som ikke er ferdige, at det er bedre å skrive dårlig enn ikke i det hele tatt, og at det er viktig å lage et mentalt skille mellom deg selv og en tekst du har skrevet for å unngå å ta kritikk av teksten som kritikk av deg som person.

Motivasjon fra engasjement (og vice versa)

Martin Roa Skramstad (cropped)

Søk & Skriv har snakket med masterstudenten Martin Roa Skramstad om det å utvikle problemstilling for masteroppgaven.

Martin har vært student ved NHH (Norges Handelshøyskole i Bergen) og EGADE Business School i Mexico, og han vant Econas masterstipend for 2014. Han tok det som på NHH kalles en dobbelgrad innenfor mastergradsprofilene International Business og Økonomisk Styring.

Vi “traff” Martin (ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi, siden han oppholdt seg i Mexico) midt i hans siste semester som masterstudent. Temaet for Martins oppgave er motivasjon for frivillig engasjement i studentforeninger, og han har hentet empirien fra en arena der han selv har lagt ned mye tid, nemlig studentforeningene på NHH. Les videre

Å argumentere i egen tekst

Å argumentere i en tekst betyr å gjøre det klart hva det er du hevder i teksten og hvorfor. Du skal med andre ord begrunne dine påstander.

Argumentasjonen utgjør et resonnement som består av

  1. Et synspunkt, en påstand, noe du argumenterer for
  2. Et argument, noe du argumenterer med
  3. Et utsagn som knytter sammen synspunktet og argumentet

Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument gjør at leseren din kan forstå hvorfor argumentet fungerer. Utsagnet er et argument for at synspunkt og argument henger sammen.

Argumentasjon er det som driver teksten din framover. Hva er det du vil si? Hva er poenget med teksten din, og hvordan vil du underbygge dette? Når du argumenterer i en tekst gjør du det med utgangspunkt iproblemstillingen din. Det er noe du vil finne ut av og komme fram til. Teksten du skriver er i dialog med andre tekster. Ut fra litteratursøkene du har gjort har du valgt kilder og tatt stilling til hvilke tekster som er viktige for deg. Kan du ut fra problemstillingen din skrive hva du ser for deg at du vil komme fram til?

Argumentasjonens struktur

Toulmins modell deler argumentasjonen i seks:

1. Hovedpåstand

I en hovedpåstand setter du fram en foreløpig konklusjon på problemstillingen din, det du tror du vil komme fram til. Påstanden kan foregripes i formulering av problemstilling, i hypoteser, i innledningen, eller i delkonklusjoner. Endelig hovedpåstand er det du konkluderer, og gjerne avslutter oppgaven din med.

Hva er hovedpåstanden din?

2. Argument(er)

Argument(er) kan være basert på empirisk dokumentasjon, henvisninger til faglige autoriteter eller andre kilder (som historiske kilder, forsøk, intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk, bilder, kart). Argumentene utgjør belegg for påstanden.

Hva er argumentene i teksten din? Hvordan underbygger du synspunktet ditt? Hva er det du argumenterer med?

3. Undersøkelsesmetode(r)

Undersøkelsesmetode(r) er analytiske metoder og grep som er hensiktsmessige å bruke på påstander og argumentene du setter fram. Pass på at det er sammenheng mellom valg av teori, metode og empiri.

Hvilken undersøkelsemetode vil du bruke for å prøve ut problemstillingen og påstanden din? Hvilket teoretisk perspektiv vil du bruke i din oppgave?

4. Innvending

En innvending er en kritisk vurdering av undersøkelsesmetoden du har valgt. Her peker du på undersøkelsesmetodens begrensninger, og eventuelle svakheter ved metoden. Pek på forbehold og usikkerhetsmomenter som knytter seg til metoden og praktisk bruk av den.

Hvilke svakheter ser du ved denne metoden? På hvilken måte kan den være problematisk å bruke?

5. Ryggdekning

Ryggdekning er det som støtter undersøkelsesmetoden du tar i bruk. Dette kan du finne i andre vitenskapelige undersøkelser som har brukt samme metode, i faglige autoriteters utsagn eller annet som legitimerer metoden.

Hva støtter undersøkelsesmetoden din? Hva gjør at du velger å bruke den, til tross for begrensningene du har pekt på?

6. Styrkemarkør

Styrkemarkør brukes til å uttrykke graden av sikkerhet du fremsetter en påstand med. Her kan du ta forbehold, og påpeke betingelser med betydning for påstandens styrke.

I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?

Oppgave

Still spørsmål til det du selv skal skrive:

  1. Hva er hovedpåstanden din?
  2. Hva er argumentene dine, og hvordan vil du dokumentere påstanden din?
  3. Hvilke undersøkelsemetoder vil du bruke?
  4. Hvilke innvendinger mot undersøkelsesmetoden ser du?
  5. Hvilken ryggdekning har metoden?
  6. I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?

Du kan bruke Toulmins argumentasjonsmodell for å synliggjøre argumenter og påstander i oppgaven din.

Videre lesing:
Brodersen, R.B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K. og Ågotnes, K. (2007) Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget.
Rienecker, L. og  Stray Jørgensen, P. (2012) Den gode opgave – håndbog i opgaveskrivning på videregående uddannelser. 4. utg. Frederiksberg : Samfundslitteratur.

Kollokvie

Kollokviegruppe (samtalegruppe, diskusjonsgruppe; «kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium). 

Å diskutere tekster med andre er en god måte få et aktivt forhold til tekstene og deres faglige innhold på. Du leser mer oppmerksomt hvis du etterpå skal diskutere det du leser med noen. Gjennom å diskutere øver du deg i å bruke begreper og i å argumentere.

Kategori_studier5-1

Kollokvie Ill.foto: NHH

Sørg for en viss planlegging på forhånd: Vær enige om hva dere skal diskutere, hvilken tekst (eller hvilke tekster) dere skal ta opp, og fordel tekster mellom dere som dere har hovedansvaret for å presentere for de andre. Når deltakerne i gruppen bytter på å fremlegge tekster, får alle trening i å forklare og kommentere fagstoff muntlig. Selv om det også går an å diskutere «på sparket», vil en kollokviegruppe uten planlegging og forberedelse ofte utarte til retningsløst «prat». Det går fint en gang eller to, men på sikt er det lite tilfredsstillende.

Jo tidligere i studiet dere lager en kollokviegruppe, jo bedre. Begynn som en lese- og diskusjonsgruppe. Når dere etterhvert skal i gang med å skrive oppgaver, kan dere bruke hverandre som lesere av hverandres tekster. Få ting er nyttigere enn å få kommentarer av medstudenter.

Oppstartsteknikker

Idémyldring

Bruk idémyldring til å avklare hva som engasjerer deg mest med temaet ditt. Skriv ned alle assosiasjoner du har til temaet uten å sensurere deg selv. I løpet av idémyldringen vil det komme frem stikkord og setninger som du kan arbeide videre med.

  • skriv ord og setninger
  • tegn figurer
  • notér interessante boktitler, rapporter og ulike typer data

Ideer kan dukke opp når som helst – ha alltid penn og papir tilgjengelig!
Idémyldring er en privat tekst, som skal gi skrivelyst.

Tips! Mangler du penn og papir har du kanskje en mobil i hånden. Skriv ideen du fikk som en tekstmelding, eller les det inn på taleopptak.

Tankekart

Tankekart om grønn markedsføring

Tankekart om grønn markedsføring

Hvordan lage et tankekart

  • Skriv hovedidéen din midt på arket
  • Tegn linjer eller grener fra hovedidéen og skriv nøkkelord på hver linje
  • Legg til mindre linjer og grener med detaljer
  • Skriv ned ideene slik de faller deg inn – vær spontan!
  • Se etter forbindelser og sammenhenger som kan markeres på kartet

Tips:

  • Bruk farger for å markere temaer og relasjoner, og for å framheve tanker
  • Bruk bilder eller symboler
  • Bruk små bokstaver. Små bokstaver leses og huskes bedre enn store bokstaver

Kilde: Learning Support Services (2004) Skills for Learning [CD-ROM]. Leeds: Leeds Metropolitan University Library.

Tenketekst

En tenketekst er en privat og kreativ tekst som kan hjelpe deg i gang med skriveprosessen. Tenkeskriving er skriving for å lære, for å få ideer og for å engasjere. Ved å skrive uten tanke på produktet, kan du oppdage nye muligheter i emnet du fokuserer på.

  • Skriv ned alt du vet om emnet i en mer eller mindre sammenhengende tekst
  • Fokuser på innholdet i teksten din
  • Skriv uten å ta stilling til tekstens form. Målet er å få fram ideer og tanker uten kritiske blikk

Hurtigskriving

Hurtigskriving er en metode for å skrive en tenketekst, også her er målet å få i gang skriveprosessen.

  • Skriv et sentralt ord fra oppgaven din som overskrift
  • Skriv uten stans mellom 10-30 minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet- eller pennen fra papiret
  • I etterkant leser du igjennom teksten din og strukturerer setningene
  • Skriv gjerne stikkord i margen og del teksten inn i mindre biter

Å skape flyt

Det er mange måter å skape flyt i en tekst. Dette kalles gjerne tekstbinding. Tekstbinding brukes til å skape de rette forventningene hos leseren: en «lesekontrakt» der leserens forventninger til oppgaven blir innfridd. Åpningen er spesielt viktig: den skal ikke love mer enn du kan holde, men heller ikke for lite. Kunsten er å vise at det som kommer er interessant, og at framstillingen er tilpasset innholdet. Nedenfor er noen eksempler på tekstbinding (NB: kategoriene er til dels overlappende):

  • Disposisjon: strukturert oversikt over innholdet
  • Leserveiledninger: tydeliggjør tekstens oppbygning. Hva kommer når, hva er hensikten med de ulike avsnittene osv. Eksempel: «Nå har jeg tatt for meg … I kommende avsnitt vil jeg ….»
  • Mellomtitler: velg titler som gjenspeiler innholdet i de ulike avsnittene. Dette gir en ryddig og informativ oversikt.
  • Overganger: overgangene mellom ulike avsnitt og kapitler kan brukes til å hjelpe leseren videre, og skape de rette forventningene til det som skal komme.
  • Metakommentarer: forfatterens kommentarer til teksten. Eksempler: «som vi har sett …», «nå skal jeg gjøre rede for …», «som jeg argumenterer …»
  • Frampek, tilbakepek: minne om det som er sagt tidligere, foregripe det som skal komme. Poenget er å vise «hvor du vil» med det du skriver.
  • Oppsummering: peker på essensen i en seksjon og presiserer innholdet
Prinsippet for tekstbinding er å hjelpe leseren til å se sammenhengen i teksten. Et viktig kriterium for akademiske tekster er hensiktsmessig og tydelig avgrensning. Disposisjon og leserveiledninger tydeliggjør avgrensningen, og minner leseren på at forfatteren er bevisst sine valg. Eksempel: «Her kunne det vært relevant å ta for seg … men dette ligger utenfor oppgavens område [eller problemstilling]». «Det vil føre for langt å gå inn på …» osv.
En god oppgave innfrir forventningene som skapes i starten, og svarer på problemstillingen.

 

Videre lesing:
Schimel, J. (2012) Writing Science: How to write papers that get cited and proposals that get funded. Oxford: Oxford University Press.