Marianne Lien om skrivesperre i ny video

Professor Marianne Lien fra UiO forteller om hvordan håndtere skrivesperre og det hun kaller delesperre i Søk & Skrivs siste video. Hun mener det er viktig å ikke være redd å dele ting som ikke er ferdige, at det er bedre å skrive dårlig enn ikke i det hele tatt, og at det er viktig å lage et mentalt skille mellom deg selv og en tekst du har skrevet for å unngå å ta kritikk av teksten som kritikk av deg som person.

Kollokvie

Kollokviegruppe (samtalegruppe, diskusjonsgruppe; «kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium). 

Å diskutere tekster med andre er en god måte få et aktivt forhold til tekstene og deres faglige innhold på. Du leser mer oppmerksomt hvis du etterpå skal diskutere det du leser med noen. Gjennom å diskutere øver du deg i å bruke begreper og i å argumentere.

Kategori_studier5-1

Kollokvie Ill.foto: NHH

Sørg for en viss planlegging på forhånd: Vær enige om hva dere skal diskutere, hvilken tekst (eller hvilke tekster) dere skal ta opp, og fordel tekster mellom dere som dere har hovedansvaret for å presentere for de andre. Når deltakerne i gruppen bytter på å fremlegge tekster, får alle trening i å forklare og kommentere fagstoff muntlig. Selv om det også går an å diskutere «på sparket», vil en kollokviegruppe uten planlegging og forberedelse ofte utarte til retningsløst «prat». Det går fint en gang eller to, men på sikt er det lite tilfredsstillende.

Jo tidligere i studiet dere lager en kollokviegruppe, jo bedre. Begynn som en lese- og diskusjonsgruppe. Når dere etterhvert skal i gang med å skrive oppgaver, kan dere bruke hverandre som lesere av hverandres tekster. Få ting er nyttigere enn å få kommentarer av medstudenter.

Oppstartsteknikker

Idémyldring

Bruk idémyldring til å avklare hva som engasjerer deg mest med temaet ditt. Skriv ned alle assosiasjoner du har til temaet uten å sensurere deg selv. I løpet av idémyldringen vil det komme frem stikkord og setninger som du kan arbeide videre med.

  • skriv ord og setninger
  • tegn figurer
  • notér interessante boktitler, rapporter og ulike typer data

Ideer kan dukke opp når som helst – ha alltid penn og papir tilgjengelig!
Idémyldring er en privat tekst, som skal gi skrivelyst.

Tips! Mangler du penn og papir har du kanskje en mobil i hånden. Skriv ideen du fikk som en tekstmelding, eller les det inn på taleopptak.

Tankekart

Tankekart om grønn markedsføring

Tankekart om grønn markedsføring

Hvordan lage et tankekart

  • Skriv hovedidéen din midt på arket
  • Tegn linjer eller grener fra hovedidéen og skriv nøkkelord på hver linje
  • Legg til mindre linjer og grener med detaljer
  • Skriv ned ideene slik de faller deg inn – vær spontan!
  • Se etter forbindelser og sammenhenger som kan markeres på kartet

Tips:

  • Bruk farger for å markere temaer og relasjoner, og for å framheve tanker
  • Bruk bilder eller symboler
  • Bruk små bokstaver. Små bokstaver leses og huskes bedre enn store bokstaver

Kilde: Learning Support Services (2004) Skills for Learning [CD-ROM]. Leeds: Leeds Metropolitan University Library.

Tenketekst

En tenketekst er en privat og kreativ tekst som kan hjelpe deg i gang med skriveprosessen. Tenkeskriving er skriving for å lære, for å få ideer og for å engasjere. Ved å skrive uten tanke på produktet, kan du oppdage nye muligheter i emnet du fokuserer på.

  • Skriv ned alt du vet om emnet i en mer eller mindre sammenhengende tekst
  • Fokuser på innholdet i teksten din
  • Skriv uten å ta stilling til tekstens form. Målet er å få fram ideer og tanker uten kritiske blikk

Hurtigskriving

Hurtigskriving er en metode for å skrive en tenketekst, også her er målet å få i gang skriveprosessen.

  • Skriv et sentralt ord fra oppgaven din som overskrift
  • Skriv uten stans mellom 10-30 minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet- eller pennen fra papiret
  • I etterkant leser du igjennom teksten din og strukturerer setningene
  • Skriv gjerne stikkord i margen og del teksten inn i mindre biter

Skrivegrupper

Lengre tekster, som masteroppgaver, krever at du skriver jevnt og trutt. For å holde prosessen i gang, er er det klokt å la andre lese utkast underveis. Slik vil du også finne ut hvordan oppgaven din kommuniserer med en leser. Som medlem av en skrivegruppe kan du legge fram utkast, gi og få respons og finne støtte i et fellesskap av medstudenter. Skrivegruppen erstatter ikke veilederen, men er et supplement. En ideell skrivegruppe er en gruppe studenter i samme fag som er på ulike stadier i oppgaven. Er du allerede med i en kollokvie eller lesegruppe som fungerer godt, bruk den!

Stipendiatene Kajsa Parding og Sandhya Tiwari ved UiB har hatt mye glede av sin skrivegruppe i sluttfasen av doktorgradsarbeidet:

Hvordan gi og ta imot tilbakemelding i skrivegrupper?

Det er meningen at du skal gi innspill til andres ideer og få tilbakemeldinger på egne. Noen ganger kan det være vel så lærerikt å kommentere som å få respons. Grunnen er at du lærer mye om å skrive ved å analysere andres tekster, og sette ord på det du ser. Tekstene kan være mer eller mindre ferdige. Før du leverer en tekst til skrivegruppa:

  • Informer leserne om hvilken type tekst det er, og hvor den skal inn i oppgaven.
  • Gi melding på forhånd om det er spesielle ting i teksten du ønsker tilbakemelding på.

Når du leser og gir tilbakemelding, pass på:

  • Les teksten på forhånd.
  • Forbered og formuler kommentarene dine skriftlig.
  • Begynn med det positive. Det fins alltid noe godt i en tekst som forfatteren kan videreutvikle.
  • Forklar hva du synes forfatteren har lykkes med, og hvorfor det fungerer. Uspesifisert ros er ikke til noen nytte.
  • Spør om det som er uklart. Foreslå alternativer i stedet for å bare kritisere.
  • Husk at det å levere fra seg en tekst til andre kan være et stort steg å ta for medstudenten din, så les godt og grundig, og gi konstruktive kommentarer.

God tilbakemelding er konkret, konstruktiv og kjærlig.

Når du mottar tilbakemelding:

  • Vær åpen for kommentarene de andre medlemmene av skrivegruppa gir. Husk at de har lagt arbeid i å forstå teksten din.
  • Lytt, og skriv ned kommentarene i stedet for å argumentere eller forsvare deg. Selv om du ikke er enig i kommentarene, gjenspeiler de en leseropplevelse som du kan ta hensyn til i det videre arbeidet. Det nye utkastet blir ditt svar.
  • En tekst kan alltid bli bedre. Når teksten din blir lest av andre, får du et større perspektiv på muligheter i teksten din.
  • Det er du som bestemmer over din tekst. Ta hensyn til kommentarene du mener er relevante, og overse resten.

Avtal å møtes jevnlig og møt alltid forberedt. Som medlem av en skrivegruppe får du en uvurderlig drahjelp i oppgavearbeidet. Og når innlevering står for døra, vet du hvor du kan henvende deg for å få en siste gjennomlesning.

Verktøy for gruppearbeidet

Studentgruppe6

Skrivegrupper, Ill.foto: UiB

Om du i deltar i et gruppearbeid der dere skal levere en felles tekst finnes det flere verktøy for samskriving. Det  er ikke alltid like hensiktsmessig å bruke Word og e-post eller et læringsstøttesystem. Et verktøy som dere kan bruke i stedet er Docs & Spreadsheets i Google Drive. Dette er en gratis nettbasert tekstredigerer med lav brukerterskel.

Dere bestemmer selv hvem som er med i skrivegruppen, og innsyn stenges for andre. På en smidig måte redigeres teksten med flere samtidige skribenter koblet til. Programmet holder orden på innleggene, og skrivingen kan pågå i direkte, virtuell kommunikasjon med hele gruppen. Teksten kan lagres i doc, PDF, RTF eller ODF format eller publiseres som blogg. Vil du vite mer se Wikipedias artikkel.

Hold skriveprosessen i gang

For å holde oversikt over skrivearbeidet ditt kan det være en god ide å føre en logg, eller en skrivedagbok, om hva du har gjort og hva du skal gjøre. Du kan også opprette en blogg for å få og gi innspill underveis i skriveprosessen. Bloggen kan brukes på mange måter. Du kan bruke den alene eller sammen med andre.

I utgangspunktet er bloggen åpen for alle. Alle kan lese bloggen din og legge inn kommentarer på den. Du velger selv om andres kommentarer skal publiseres eller ikke. Skrivesjangeren er uhøytidelig, og terskelen for å komme i gang med skrivingen er lav. Dette så klart forutsatt at du er vant med å bruke sosiale medier.

Noen blogger har en personlig stil som grenser mot dagbokform, andre er ment som faglige diskusjonsfora. De fleste blogger publiseres med egne bloggverktøy som finnes fritt tilgjengelige på internett, for eksempel

  • blogg.no
  • blogger.com
  • www.wordpress.com

Videre lesing:
Dysthe, O. og Lied, L.I. (1999) Skrivegrupper. Læring ved universitetet, nr.  2/99. Bergen: Universitetet i Bergen.
Vaage S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar: George Herbert Mead og John Dewey om læring. I: Dysthe, O. red. Dialog, samspel og læring. Oslo, Abstrakt forlag, s. 129-150.

Begynn å skrive

Snakk gjerne om oppgaven med medstudenter og andre som vil høre på. Det kan være veldig klargjørende å sette ord på ideene dine. Hvorfor synes du at dette temaet er interessant? Hvilke problemstillinger ser du for deg? Hvordan kan problemstillingen(e) besvares? Hva ser du for deg at du vil komme fram til? Å presentere utkast for medstudenter er også en utmerket måte å komme i gang på.

Tenk og skriv

Det er viktigere å komme i gang enn å ha full kontroll på produktet. Det finnes ulike skriveteknikker du kan bruke for å utvikle dine første ideer om et emne. Prøv for eksempel idémyldring, tankekart, tenketest og hurtigskriving. Når du begynner å skrive, vil du trolig oppleve at prosjektet blir mye klarere for deg.

Begynn å skrive om det du syns er gøy. Skriv gjerne bare litt om gangen. Ta pauser FØR du har skrevet deg tom, da er det lett å ta opp igjen tråden. Presenter teksten din for andre i skrivegrupper og be om tilbakemeldinger selv om du ikke er helt fornøyd enda. Gode forfattere må ofte skrive om og restrukturere tekstene sine.

Det er (minst) to strategier for å strukturere en tekst:

Tekst før struktur

  • Skriv ned alt du vet om emnet
  • Les gjennom det du har skrevet, og ordne teksten i avsnitt ved hjelp av stikkord
  • Ut fra dette strukturerer du teksten

Struktur før tekst

  • Her lager du en disposisjon før du går i gang med å skrive
  • Så fyller du inn tekst i disposisjonen, punkt for punkt
  • Disposisjonen justeres underveis

En skriveprosess kan ha ulike former. Det er viktig å finne ut hvordan du fungerer best. Pleier du å gå og «ruge» i lang tid, for så å skrive ut en mer eller mindre ferdig tekst rett før innleveringsfristen? Eller trenger du å komme i gang raskt, og deretter bruke tiden til å strukturere, skrive om og bygge ut utkastet ditt? Vær trygg på arbeidsmåten din!

 

Videre lesing:
Bean, J.C. (1996) Engaging ideas: the professor’s guide to integrating writing, critical thinking, and active learning in the classroom. San Francisco, California: Jossey-Bass.
Christie, N. (1983) Tolv råd om skriving. Oslo: Universitetet i Oslo, Kvinneretten.
Dysthe, O. og Kjeldsen, J.E. (1999) Skriveråd for studenter.  Læring ved universitetet, nr. 1/99. Bergen: Universitetet i Bergen.

 

Skriveprosessen

Det å jobbe med en større tekst, betyr å være i en skapende prosess. Slike prosesser har ulike faser som avløser hverandre: flyt og skriveglede veksler med tregere partier og rent skrivearbeid. Tvil og usikkerhet gjenspeiler gjerne at oppgaven foreløpig ikke har funnet sin form. Samtidig er det lett å la seg inspirere, og de mest uventede ting kan bli viktige for deg. Nyt det – og vit at det skal gå litt opp og ned i en kreativ prosess!

Skriveprosessen består av faser som involverer informasjonssøking, lesing, tolkning og problematisering. I en innledende fase trenger du å søke bredt for å orientere deg i feltet. Når du har kommet i gang med skrivingen vil du trolig måtte søke på nytt – denne gangen dypere og mer spesifikt med utgangspunkt i problemstillingen.

Kanskje vil du også oppleve en uro – et ubehag det er vanskelig å sette ord på – ved selve teksten. Dette kan være tegn på at du trenger å tenke nytt, og kanskje omstrukturere oppgaven. Så snart du tar fatt i problemet vil du kunne oppleve at det løsner, og ideene faller på plass. Strukturen «sitter» når det ikke lenger er mulig å flytte rundt på de ulike delene.

Mange uerfarne skribenter tror ofte at de ikke kan begynne skrive før de har skaffet seg fullstendig klarhet og oversikt. De tror at gode tekster oppstår ved at man plasserer perfekte setninger etter hverandre. Dette betyr at det tar altfor lang tid å komme i gang. I virkeligheten må de aller fleste skrive teksten sin om igjen – opptil flere ganger. Å skrive godt, er ofte å skrive om.

  •  Skriv!
  •  Snakk med medstudenter om oppgaven du skal skrive
  •  Lag skrivegrupper for å holde skriveprosessen i gang, både din egen og andres.

    Snakk_ny

    Snakk med andre om oppgaven din, ill.foto UiB.

 

Videre lesing:
Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T.L. (2010) Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. 2. utg. Oslo: Abstrakt forlag.
Rienecker, L. og Stray Jørgensen, P. (2012) Den gode opgave – håndbog i opgaveskrivning på videregående uddannelser. 4. utg. Frederiksberg : Samfundslitteratur.