Marianne Lien om skrivesperre i ny video

Professor Marianne Lien fra UiO forteller om hvordan håndtere skrivesperre og det hun kaller delesperre i Søk & Skrivs siste video. Hun mener det er viktig å ikke være redd å dele ting som ikke er ferdige, at det er bedre å skrive dårlig enn ikke i det hele tatt, og at det er viktig å lage et mentalt skille mellom deg selv og en tekst du har skrevet for å unngå å ta kritikk av teksten som kritikk av deg som person.

Motivasjon fra engasjement (og vice versa)

Martin Roa Skramstad (cropped)

Søk & Skriv har snakket med masterstudenten Martin Roa Skramstad om det å utvikle problemstilling for masteroppgaven.

Martin har vært student ved NHH (Norges Handelshøyskole i Bergen) og EGADE Business School i Mexico, og han vant Econas masterstipend for 2014. Han tok det som på NHH kalles en dobbelgrad innenfor mastergradsprofilene International Business og Økonomisk Styring.

Vi “traff” Martin (ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi, siden han oppholdt seg i Mexico) midt i hans siste semester som masterstudent. Temaet for Martins oppgave er motivasjon for frivillig engasjement i studentforeninger, og han har hentet empirien fra en arena der han selv har lagt ned mye tid, nemlig studentforeningene på NHH. Les videre

Å argumentere i egen tekst

Å argumentere i en tekst betyr å gjøre det klart hva det er du hevder i teksten og hvorfor. Du skal med andre ord begrunne dine påstander.

Argumentasjonen utgjør et resonnement som består av

  1. Et synspunkt, en påstand, noe du argumenterer for
  2. Et argument, noe du argumenterer med
  3. Et utsagn som knytter sammen synspunktet og argumentet

Utsagnet som binder sammen synspunkt og argument gjør at leseren din kan forstå hvorfor argumentet fungerer. Utsagnet er et argument for at synspunkt og argument henger sammen.

Argumentasjon er det som driver teksten din framover. Hva er det du vil si? Hva er poenget med teksten din, og hvordan vil du underbygge dette? Når du argumenterer i en tekst gjør du det med utgangspunkt iproblemstillingen din. Det er noe du vil finne ut av og komme fram til. Teksten du skriver er i dialog med andre tekster. Ut fra litteratursøkene du har gjort har du valgt kilder og tatt stilling til hvilke tekster som er viktige for deg. Kan du ut fra problemstillingen din skrive hva du ser for deg at du vil komme fram til?

Argumentasjonens struktur

Toulmins modell deler argumentasjonen i seks:

1. Hovedpåstand

I en hovedpåstand setter du fram en foreløpig konklusjon på problemstillingen din, det du tror du vil komme fram til. Påstanden kan foregripes i formulering av problemstilling, i hypoteser, i innledningen, eller i delkonklusjoner. Endelig hovedpåstand er det du konkluderer, og gjerne avslutter oppgaven din med.

Hva er hovedpåstanden din?

2. Argument(er)

Argument(er) kan være basert på empirisk dokumentasjon, henvisninger til faglige autoriteter eller andre kilder (som historiske kilder, forsøk, intervjuer, spørreundersøkelser, statistikk, bilder, kart). Argumentene utgjør belegg for påstanden.

Hva er argumentene i teksten din? Hvordan underbygger du synspunktet ditt? Hva er det du argumenterer med?

3. Undersøkelsesmetode(r)

Undersøkelsesmetode(r) er analytiske metoder og grep som er hensiktsmessige å bruke på påstander og argumentene du setter fram. Pass på at det er sammenheng mellom valg av teori, metode og empiri.

Hvilken undersøkelsemetode vil du bruke for å prøve ut problemstillingen og påstanden din? Hvilket teoretisk perspektiv vil du bruke i din oppgave?

4. Innvending

En innvending er en kritisk vurdering av undersøkelsesmetoden du har valgt. Her peker du på undersøkelsesmetodens begrensninger, og eventuelle svakheter ved metoden. Pek på forbehold og usikkerhetsmomenter som knytter seg til metoden og praktisk bruk av den.

Hvilke svakheter ser du ved denne metoden? På hvilken måte kan den være problematisk å bruke?

5. Ryggdekning

Ryggdekning er det som støtter undersøkelsesmetoden du tar i bruk. Dette kan du finne i andre vitenskapelige undersøkelser som har brukt samme metode, i faglige autoriteters utsagn eller annet som legitimerer metoden.

Hva støtter undersøkelsesmetoden din? Hva gjør at du velger å bruke den, til tross for begrensningene du har pekt på?

6. Styrkemarkør

Styrkemarkør brukes til å uttrykke graden av sikkerhet du fremsetter en påstand med. Her kan du ta forbehold, og påpeke betingelser med betydning for påstandens styrke.

I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?

Oppgave

Still spørsmål til det du selv skal skrive:

  1. Hva er hovedpåstanden din?
  2. Hva er argumentene dine, og hvordan vil du dokumentere påstanden din?
  3. Hvilke undersøkelsemetoder vil du bruke?
  4. Hvilke innvendinger mot undersøkelsesmetoden ser du?
  5. Hvilken ryggdekning har metoden?
  6. I hvilken grad er påstanden din sikker, sannsynlig eller mulig?

Du kan bruke Toulmins argumentasjonsmodell for å synliggjøre argumenter og påstander i oppgaven din.

Videre lesing:
Brodersen, R.B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K. og Ågotnes, K. (2007) Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget.
Rienecker, L. og  Stray Jørgensen, P. (2012) Den gode opgave – håndbog i opgaveskrivning på videregående uddannelser. 4. utg. Frederiksberg : Samfundslitteratur.

Kollokvie

Kollokviegruppe (samtalegruppe, diskusjonsgruppe; «kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium). 

Å diskutere tekster med andre er en god måte få et aktivt forhold til tekstene og deres faglige innhold på. Du leser mer oppmerksomt hvis du etterpå skal diskutere det du leser med noen. Gjennom å diskutere øver du deg i å bruke begreper og i å argumentere.

Kategori_studier5-1

Kollokvie Ill.foto: NHH

Sørg for en viss planlegging på forhånd: Vær enige om hva dere skal diskutere, hvilken tekst (eller hvilke tekster) dere skal ta opp, og fordel tekster mellom dere som dere har hovedansvaret for å presentere for de andre. Når deltakerne i gruppen bytter på å fremlegge tekster, får alle trening i å forklare og kommentere fagstoff muntlig. Selv om det også går an å diskutere «på sparket», vil en kollokviegruppe uten planlegging og forberedelse ofte utarte til retningsløst «prat». Det går fint en gang eller to, men på sikt er det lite tilfredsstillende.

Jo tidligere i studiet dere lager en kollokviegruppe, jo bedre. Begynn som en lese- og diskusjonsgruppe. Når dere etterhvert skal i gang med å skrive oppgaver, kan dere bruke hverandre som lesere av hverandres tekster. Få ting er nyttigere enn å få kommentarer av medstudenter.

Oppstartsteknikker

Idémyldring

Bruk idémyldring til å avklare hva som engasjerer deg mest med temaet ditt. Skriv ned alle assosiasjoner du har til temaet uten å sensurere deg selv. I løpet av idémyldringen vil det komme frem stikkord og setninger som du kan arbeide videre med.

  • skriv ord og setninger
  • tegn figurer
  • notér interessante boktitler, rapporter og ulike typer data

Ideer kan dukke opp når som helst – ha alltid penn og papir tilgjengelig!
Idémyldring er en privat tekst, som skal gi skrivelyst.

Tips! Mangler du penn og papir har du kanskje en mobil i hånden. Skriv ideen du fikk som en tekstmelding, eller les det inn på taleopptak.

Tankekart

Tankekart om grønn markedsføring

Tankekart om grønn markedsføring

Hvordan lage et tankekart

  • Skriv hovedidéen din midt på arket
  • Tegn linjer eller grener fra hovedidéen og skriv nøkkelord på hver linje
  • Legg til mindre linjer og grener med detaljer
  • Skriv ned ideene slik de faller deg inn – vær spontan!
  • Se etter forbindelser og sammenhenger som kan markeres på kartet

Tips:

  • Bruk farger for å markere temaer og relasjoner, og for å framheve tanker
  • Bruk bilder eller symboler
  • Bruk små bokstaver. Små bokstaver leses og huskes bedre enn store bokstaver

Kilde: Learning Support Services (2004) Skills for Learning [CD-ROM]. Leeds: Leeds Metropolitan University Library.

Tenketekst

En tenketekst er en privat og kreativ tekst som kan hjelpe deg i gang med skriveprosessen. Tenkeskriving er skriving for å lære, for å få ideer og for å engasjere. Ved å skrive uten tanke på produktet, kan du oppdage nye muligheter i emnet du fokuserer på.

  • Skriv ned alt du vet om emnet i en mer eller mindre sammenhengende tekst
  • Fokuser på innholdet i teksten din
  • Skriv uten å ta stilling til tekstens form. Målet er å få fram ideer og tanker uten kritiske blikk

Hurtigskriving

Hurtigskriving er en metode for å skrive en tenketekst, også her er målet å få i gang skriveprosessen.

  • Skriv et sentralt ord fra oppgaven din som overskrift
  • Skriv uten stans mellom 10-30 minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet- eller pennen fra papiret
  • I etterkant leser du igjennom teksten din og strukturerer setningene
  • Skriv gjerne stikkord i margen og del teksten inn i mindre biter

Å skape flyt

Det er mange måter å skape flyt i en tekst. Dette kalles gjerne tekstbinding. Tekstbinding brukes til å skape de rette forventningene hos leseren: en «lesekontrakt» der leserens forventninger til oppgaven blir innfridd. Åpningen er spesielt viktig: den skal ikke love mer enn du kan holde, men heller ikke for lite. Kunsten er å vise at det som kommer er interessant, og at framstillingen er tilpasset innholdet. Nedenfor er noen eksempler på tekstbinding (NB: kategoriene er til dels overlappende):

  • Disposisjon: strukturert oversikt over innholdet
  • Leserveiledninger: tydeliggjør tekstens oppbygning. Hva kommer når, hva er hensikten med de ulike avsnittene osv. Eksempel: «Nå har jeg tatt for meg … I kommende avsnitt vil jeg ….»
  • Mellomtitler: velg titler som gjenspeiler innholdet i de ulike avsnittene. Dette gir en ryddig og informativ oversikt.
  • Overganger: overgangene mellom ulike avsnitt og kapitler kan brukes til å hjelpe leseren videre, og skape de rette forventningene til det som skal komme.
  • Metakommentarer: forfatterens kommentarer til teksten. Eksempler: «som vi har sett …», «nå skal jeg gjøre rede for …», «som jeg argumenterer …»
  • Frampek, tilbakepek: minne om det som er sagt tidligere, foregripe det som skal komme. Poenget er å vise «hvor du vil» med det du skriver.
  • Oppsummering: peker på essensen i en seksjon og presiserer innholdet
Prinsippet for tekstbinding er å hjelpe leseren til å se sammenhengen i teksten. Et viktig kriterium for akademiske tekster er hensiktsmessig og tydelig avgrensning. Disposisjon og leserveiledninger tydeliggjør avgrensningen, og minner leseren på at forfatteren er bevisst sine valg. Eksempel: «Her kunne det vært relevant å ta for seg … men dette ligger utenfor oppgavens område [eller problemstilling]». «Det vil føre for langt å gå inn på …» osv.
En god oppgave innfrir forventningene som skapes i starten, og svarer på problemstillingen.

 

Videre lesing:
Schimel, J. (2012) Writing Science: How to write papers that get cited and proposals that get funded. Oxford: Oxford University Press.

 

IMRoD-modellen

IMRaD står for Introduction – Method – Results – and – Discussion. På norsk kan vi si Introduksjon – Metode – Resultater – og – Diskusjon (IMRoD).

IMRoD-modellen er en mal for hvordan man bygger opp en vitenskapelig artikkel. Den brukes i helsefag og naturvitenskapene. Til forskjell fra en samfunnsvitenskapelig modell, har IMRoD ikke noe eget teorikapittel.

Oppgaver bygget over IMRoD-modellen er gjerne knappe og konsise. Språket er nøkternt og mest mulig entydig. Det er ikke plass for personlige betraktninger eller språklige finesser i en slik oppgave.

Introduksjon

Introduksjonen (eller bedre, innføringen) viser at du kjenner fagfeltet og tidligere forskning. Den inneholder gjerne:

  • Oppsummering av tidligere forskning på temaet
  • Problemstilling, hypotese eller forskningsspørsmål
  • Eventuelt teori
  • Innføring i feltet, situasjonen eller rådende praksis

Innføringen skal gjøre rede for hva vi vet, og hva vi lurer på. Den skal redegjøre og oppsummere, men også stille spørsmål, belyse, sammenligne osv. Alt du skriver her, skal bygge opp under din problemstilling.

Metode

Metodedelen skal vise at resultatene er framkommet på en troverdig og pålitelig måte (validitet og reliabilitet). Metodekapitlet skal vise hva du har gjort (i oppgaven, forsøket, praksis), og hvordan du gjorde det.

  • Redegjøre
  • Dokumentere
  • Også hva som ikke ble gjort

Metodekapitlet viser hvordan resultatene er framkommet.

Resultater

En relativt stor del av oppgaven brukes til å presentere resultater (funn, data, empiri). Her skal du:

  • Presentere og redegjøre,
    men også
  • Organisere, kategorisere, analysere
  • Forklare, tolke (for eksempel forskjeller mellom ulike studier)
  • Vurdere (holdbarhet og lignende utfra metoden)

Resultatene = essensen i oppgaven. Innføringen og metoden skal bygge opp mot denne, ved å vise hvordan resultatene har framkommet (Metode), og deres betydning (Introduksjon).

Diskusjon

Her tolker og diskuterer du resultatene fra ditt prosjekt.

  • Kan du generalisere?
  • Sammenligne med andre studier
  • Fins det alternative tolkninger?
  • Sterke og svake sider ved oppgaven din
  • Hva er implikasjonene for praksis?
  • Trengs det mer forskning?
  • Gi anbefalinger (for praksis)

Til konklusjonen: Hvordan besvares problemstillingen? Er hypotesen styrket, svekket eller falsifisert? Ikke trekk inn momenter som ikke har vært nevnt tidligere i teksten (under Introduksjon, Metode eller Resultat). Hvis studien ikke gir grunnlag for å konkludere, kan du avslutte med en oppsummering.

Eksempler på tekster bygd opp etter IMRoD-modellen finnes for eksempel i Helsebiblioteket. Mer litteratur om IMRoD finner du ved å søke i Oria – men søk da på IMRaD.

Videre lesing:
Aveyard, H. (2007) Doing a literature review in health and social care: a practical guide. Maidenhead: Open University Press.