S&S » Blogg » Motivasjon fra engasjement (og vice versa)

Motivasjon fra engasjement (og vice versa)

Martin Roa Skramstad (cropped)

Søk & Skriv har snakket med masterstudenten Martin Roa Skramstad om det å utvikle problemstilling for masteroppgaven.

Martin har vært student ved NHH (Norges Handelshøyskole i Bergen) og EGADE Business School i Mexico, og han vant Econas masterstipend for 2014. Han tok det som på NHH kalles en dobbelgrad innenfor mastergradsprofilene International Business og Økonomisk Styring.

Vi “traff” Martin (ved hjelp av moderne kommunikasjonsteknologi, siden han oppholdt seg i Mexico) midt i hans siste semester som masterstudent. Temaet for Martins oppgave er motivasjon for frivillig engasjement i studentforeninger, og han har hentet empirien fra en arena der han selv har lagt ned mye tid, nemlig studentforeningene på NHH.

Martin har skrevet masteroppgaven sin på engelsk og i mars, tre måneder før oppgaven skulle leveres, hadde han formulert hovedproblemstillingen sin slik:

What motivates students to participate and exert effort in student organizations?

Og han spurte videre:

How can student organizations capitalize on, and support, students’ motivation for volunteer work through organizational- and job design?

 

Fortell oss om hvordan du kom fram til problemstillingen din?

Jeg tenkte på hvilke fag som hadde interessert meg mest i løpet av masterstudiet, hva jeg hadde syntes var mest interessant og hva jeg trodde jeg ville kunne holde interessen oppe for å jobbe med full tid i et halvt år.

Temaet jeg valgte er helt i grenseland for hovedprofilen min, som er økonomisk styring. I og med at jeg har fokus på motivasjon heller det mer mot strategi, men jeg fant ut at med rett vinkling, burde det kunne gå. Heldigvis aksepterte veilederen min det.

Jeg hadde et klart ønske om å kombinere teori og empiri. For det første ville jeg gjerne jobbe med konkrete og faktiske empiriske funn. For det andre hadde – og har – jeg et ønske om at resultatene mine skal være til nytte for dem som står for det empiriske materialet, nemlig studentorganisasjonene. På den måten håper jeg å gi dem noe tilbake.

Jeg visste at det var mulig å finne rikelig med aktuell teori innenfor både motivasjons- og organisasjonsteori. Jeg var heller ikke bekymret for det praktiske aspektet ved å skaffe til veie empiri, siden jeg har god kjennskap til og mange kontakter i relevante organisasjoner og miljøer.

Da jeg skulle finne fram til aktuelle spørsmål og vinklinger, gikk jeg tilbake og så på kursplaner, forelesningsplaner, notater og lysbilder fra undervisning.

Når var problemstillingen din klar?

Det husker jeg ikke helt, for den vokste fram gradvis over en periode. Jeg var i en litt spesiell situasjon fordi jeg skulle ta dobbel mastergrad og reise på utveksling. Jeg måtte ha temaet for avhandlingen og veileder på plass tidligere enn “vanlige” studenter.

Var det et problem for deg?

Nja, jeg vet ikke helt. På den ene side er det bra å ha tid til å la ideer modne. På den annen side er det lett å skyve sånne store ting foran seg til fordel for andre, mer presserende oppgaver i hverdagen, så det var på en måte greit å ha press på seg til å få det avklart.

Hvilken rolle spilte veilederen din i prosessen med å utvikle problemstillingen?

Jeg hadde problemstillingen nokså klar før jeg tok kontakt med veileder – den var grunnen til at jeg søkte om å få nettopp vedkommende, som jeg hadde hatt som foreleser i de fagene som var aktuelle.

Veileder kom med en del innspill til hvor jeg ville kunne finne både empiri og teori, hvordan jeg skulle knytte dem til hverandre og hvordan jeg skulle bruke og vise til teori. Veileder har også bidratt til å spisse problemstillingen, og hjulpet meg å gjøre det tydeligere hva som er fokus for oppgaven. Det er lett å gå seg bort i beslektet tematikk, og å bli distrahert av teorier som kunne være inkludert. Slike kunne selvsagt kastet et annet lys over empirien, men også gjort at man mistet fokus.

Har du diskutert valget og utformingen av problemstilling med andre?

I liten grad, jeg har vært rimelig sikker selv på hva jeg har holdt på med, så jeg har ikke følt det store behovet for å rådføre meg med andre. Jeg har fått noen kommentarer og innspill, blant annet var det satt av en plass for kommentarer på spørreskjemaene i undersøkelsen jeg gjennomførte, men disse har i liten grad påvirket meg eller problemstillingen. De har mest gått på detaljer – formuleringer og den slags.

Hva er din viktigste inspirasjon i arbeidet?

Det å kunne kombinere teori og empiri på en sånn måte at resultatet kan bli noe nyttig, og forhåpentligvis få en direkte og konkret effekt for de organisasjonene som blir undersøkt. Det er viktig for meg å inkludere folk i prosjektet og at de som bidrar skal ha noe igjen for det.

En rød tråd gjennom hele prosjektet er også at det skal være noe jeg selv har interesse av, både for å kunne holde ut skriveprosessen og for at jeg skal lære noe jeg tror jeg kan ha nytte av. Jeg tenker at jeg har vært heldig som fikk brikkene til å falle på plass på en god måte slik at dette ble dekket inn.

Du kjenner mange av folkene og organisasjonen du henter empirien din fra – er det problematisk på noen måte?

Det metodiske er kanskje ekstra viktig for meg. Jeg er svært skjerpet i forhold til å passe på at alle funn må være trygt fundert i dataene. Jeg er nøye med å holde egne erfaringer utenfor, særlig der de strider mot informantenes erfaringer – for eksempel hvis noen rapporterer om negative erfaringer der jeg selv har positive.

Hva har du måttet velge bort?

Jeg er fortsatt litt i den fasen angående teorien. Etter hvert som jeg leser og jobber med stoffet dukker det opp andre interessante spørsmål, ting som kunne belyst empirien på andre måter. Jeg tenker at det er viktig å holde fast på den røde tråden, ikke la seg avlede og distrahere.

Er det noe du ville gjort annerledes hvis du skulle begynt i på masteren i dag?

Ikke egentlig. Det var viktig å komme tidlig i gang med å skaffe til veie empiri – det jeg var avhengig av andre for å få fatt i. Finskriving og den slags kan vente til senere – når man har tid. Dessuten var det også viktig å komme tidlig i gang med teorilesing, å ikke utsette det og tenke på det som en isolert ting, for alt henger sammen og påvirker hverandre.

Har du endret problemstillingen din underveis?

Ikke fundamentalt. Det går på spissing, avgrensning – formulering av spørsmålet til å være så presist som mulig. Jeg har gjort språklige justeringer, men ikke egentlig innholdsmessige.

Har du tips til andre som skal finne sin problemstillling?

Finn noe du er interessert i, noe som engasjerer deg, og tenk på hva du har likt å lese om og jobbe med hittil i studiet.

Bruk lærebøker i aktuelle fag som inspirasjon. De har ofte generelle teorioversikter som du kan få hjelp av når du er på jakt etter tema. Gå deretter mer spesifikt til verks, og søk etter artikler hvor du kan fordype deg.

Det skjedde mye i løpet av de siste tre månedene

Da Martin hadde levert masteroppgaven sin i juni, fortalte han oss at en del ting hadde endret seg i løpet av de tre månedene som var gått siden vi snakket sammen. Det viste seg at han hadde rikelig materiale for oppgaven sin i den første problemstillingen, den som omhandlet studentmotivasjon. Han valgte derfor å holde seg til forskningsfeltet motivasjonsteori, og å holde organisasjonsteorien, som han innledningsvis trodde at han skulle ha med, utenfor. Den endelige tittelen på oppgaven ble:

Students’ motivations for volunteering: A study on the motivational factors for volunteering in student unions

Les oppgaven i Bergen Open Research Archive – BORA NHH.