Lesemåter

Det finnes ulike måter å lese på. Hvordan vi leser avhenger av hva vi leser, men også av hvorfor vi leser, altså av hva som er formålet med lesingen. Vi leser en roman på en annen måte enn vi leser en innføring i statistikk, men vi leser også en roman på en annen måte dersom vi skal lage en litterær analyse av den, enn hvis vi bare leser den.

Når du leser en roman som underholdning lever du deg inn i fortellingen, blir kjent med personene, og er spent på hvordan det vil gå dem. Hvis du skal analysere en roman leser du målrettet ut fra bestemte spørsmål til teksten: Hvordan er fortellingen bygget opp? Hvordan blir personene introdusert og beskrevet? Hva slags språklige virkemidler tas i bruk? Hva slags roman er det?

Mål for lesingen

  • Hvis målet ditt er å skaffe deg generelle kunnskaper om et nytt fag, emne eller tema, så leser du i bredden mer enn i dybden. Du studerer pensumlisten, orienterer deg i faglitteratur (bøker, artikler, kompendier), går på biblioteket og ser hva de har om emnet, og oppsøker relevante nettsider.
  • Du kan også ha glede av å lese i bredden i den innledende fasen av arbeidet med en oppgave, både hvis du har en ferdig problemstilling, for eksempel i form av en oppgavetekst, og hvis du skal formulere din egen, som når du skal skrive master- eller bacheloroppgave.
  • Hvis målet er å bruke det du leser i skrivingen av en oppgave, må du lese fokusert. Du ser etter stoff som har  direkte relevans for oppgavens tema og problemstilling. Du spør: Kan jeg bruke det jeg leser nå til å skrive denne oppgaven? Du leser i dybden og du går i aktiv dialog med det du leser.
  • Det er uansett viktig å forholde seg aktivt til tekstene du leser. Å studere dreier seg både om å tilegne seg kunnskap og å anvende den. All lesing du gjør i      forbindelse med studiene er på en eller annen måte rettet inn mot det å skulle skrive noe, enten det er en presentasjon til kollokviegruppen din, en semesteroppgave, en prosjektrapport, en eksamensbesvarelse eller en avhandling.
  • Alle tekster er ikke like gode, og alle tekster er ikke like relevante for deg. Mer om dette finner du under kildevurdering. En viktig del av studiene dreier seg om å øve seg i å forholde seg kritisk og selvstendig, ikke bare til det teksten handler om, men også til teksten selv. Når du leser pensum, kan det være nyttig å spørre seg: Hvorfor har jeg denne teksten på pensum? Hva er det som er viktig med denne teksten, siden den er havnet på pensumlisten? Hva er forbindelsen mellom denne teksten og resten av pensumlitteraturen?

Å lese en tekst på flere måter

Det fins ingen fasit for hvordan en får best mulig utbytte av en tekst. Lesere er forskjellige. Men generelle råd fins: Øv deg i å bli en aktiv leser. Forsøk å variere måten du leser på. En anbefalt fremgangsmåte er å lese samme tekst i tre omganger, på tre ulike måter.

Å lese en tekst i tre omganger

  • Å orientere seg i teksten. Få et første overblikk over teksten, skaff deg et foreløpig inntrykk av hva slags tekst det er og hva den dreier seg om. Studer overskrifter, underoverskrifter, sammendrag og referanseliste om det er en artikkel. Hvis det er en bok: studer innholdsfortegnelse, forord, emneregister, personregister, baksidetekst, og annet som beskriver teksten. Les eventuelt noen avsnitt her og der, for eksempel første og siste avsnitt i en artikkel, eller åpningene på de ulike kapitlene i en bok. På den måten stiller du bedre forberedt til selve lesingen: Du har allerede en idé om hva som kommer.
  • Å lese hurtig gjennom teksten. Neste skritt er å lese gjennom teksten. Begynn med å lese gjennom hele teksten – uten å ta notater eller skrive i margen, bortsett  fra eventuelt noen små merker (streker, prikker, utropstegn) her og der, hvis det er noe du biter deg spesielt merke i allerede ved første gangs gjennomlesning. Hvis det er noe du ikke forstår: Les videre. Hvis du ikke synes du forstår noe som helst: Les likevel. Du kommer tilbake til det både en og to ganger. Hvis det er bok du leser, kan du bruke denne fremgangsmåten på deler av den, for eksempel ett kapittel. Det kan ofte lønne seg å jobbe grundigere med teksten underveis når du har å gjøre med bøker eller andre omfattende tekster (avhandlinger, rapporter).
  • Å lese teksten grundig. Fordyp deg i teksten. Nå leser du for å forstå mest mulig av teksten. Finn fram penn og papir, eller en pc. Ta notater mens du leser. Hvis du skriver på pc: Ta utskrifter av notatene dine når du er ferdig. Samle notatene i en perm. I løpet av semesteret bygger du deg opp et «notatarkiv» eller «pensumarkiv». Et slikt arkiv er gull verdt når du skal repetere før eksamen, når du skal skrive oppgaver, eller når du senere i studiet får bruk for å minne deg selv om hva du var gjennom i et tidligere semester. Dessuten får du et svært konkret formål med lesingen her og nå: Å utvide arkivet. Det kan i seg selv være motiverende for lesingen: Du får enda en tekst «på plass».

Når du har orientert deg i teksten, lest den gjennom en gang, og jobbet grundig med den ved å lese nøye og ta notater, kan du ta en pause fra den. Vend tilbake til teksten ganske snart, for eksempel dagen (eller uken) etter, og les den raskt igjennom. Antakelig vil du oppdage at du oppfatter teksten litt annerledes nå. Å diskutere tekstene du leser med andre studenter, er også nyttig.

Spør teksten

Still spørsmål til teksten. Forsøk å «tvinge» den til å svare. Å lese teksten med tanke på å få den til å kaste lys over noe du lurer på eller ikke forstår, vil gjøre det både lettere og mer interessant å arbeide med den. Du kan stille ulike spørsmål avhengig av hva som er formålet med lesingen din; om alt fra overordnede spørsmål om tekstens agenda og hovedbudskap eller hvordan argumentasjonen fungerer, til spesifikke spørsmål som hva bestemte ord og begreper betyr eller hva et eksempel i teksten skal være et eksempel på. Det er ikke teksten som skal tenke for deg, men du som skal tenke ved hjelp av teksten.

 

OPPGAVE

Ta for deg en tekst du har på pensum, og spør: Hva er temaet? Hva er problemstillingen? Hva undersøker forfatteren, hva kommer hun fram til, og hvordan kommer hun fram til det? Kan du bruke noe av det forfatteren kommer fram til i din oppgave?

Å se etter konteksten

Du begynte med å orientere deg i teksten. Allerede da kom du i kontakt med konteksten, det vil si den sammenhengen teksten inngår i. Referanselisten inneholder titler på andre forskningsbidrag og navn på andre forskere. Det samme kan registeret i en bok gjøre, og på baksiden finnes kanskje uttalelser av andre forskere, sakset fra anmeldelser og lignende? I selve teksten finnes også spor av konteksten, for eksempel omtaler av, diskusjon med og kritikk av andre forskere, og begreper og uttrykk som er felles for forskningsfellesskapet. Dessuten er teksten skrevet av en eller flere forfattere: Hvem er de? Disse sporene av konteksten kan du forfølge. Å se etter sammenhengen teksten inngår i, kan hjelpe deg til å få et bedre grep om teksten, og det fører deg inn i den videre faglige sammenhengen, altså i faget. Kontekstualiserende lesing kan sammenlignes med orienterende lesing. Forskjellen er at du nå ikke bare orienterer deg i teksten og dens nærmeste omgivelser, men også orienterer deg i tekstens «omland». Du ser etter slike ting som:

  • Forfatteren av teksten. Hvem er det? Hva har hun eller han skrevet ellers? Et søk på forfatternavnet vil i de fleste tilfeller gi napp. Du finner hjemmesider, leksikonartikler eller annet stoff om forfatteren. Tilhører forfatteren en bestemt teoretisk retning? Kan du i så fall finne ut noe mer om hva som kjennetegner den?
  • Forfatteren viser til andre forskere. Hva kan du finne ut om dem?
  • Hva med sentrale begreper i teksten?
  • Er teksten omtalt eller referert til andre steder, for eksempel i andre bøker og artikler? Kanskje det finnes anmeldelser?

EKSEMPEL
Du leser et avsnitt der det står:

«Syden kan altså klart sies å være et inversjonsritual i Gluckmanns forstand og en heterotop i Foucaults forstand…» (Runar Døving, «Stedet Syden», Norsk Antropologisk Tidsskrift 1/2011, s. 25).

Ordet «altså» tyder på at det forut for dette avsnittet er sagt noe om både «inversjonsritual i Gluckmanns forstand» og «heterotop i Foucaults forstand» – og kanskje det som er sagt er nok for å forstå hva det snakkes om i dette avsnittet. Likevel: Hvem er Gluckmann og hvem er Foucault? Det er ikke sikkert det er sagt så mye om dem. Kanskje de er berømte forskere, som det hører med til fagkompetansen å kjenne til? Og hva betyr «inversjonsritual» og «heterotop»? Kanskje forfatteren forklarer det greit, men sannsynligheten er stor for at det ikke er bortkastet å søke hjelp også andre steder.

Å se etter argumentasjonen

Mange av de tekstene du leser er argumenterende tekster: Artikler, avhandlinger, vitenskapelige monografier (bøker). De fleste av de tekstene (oppgavene) du skriver i løpet av studiet, skal dessuten også være argumenterende tekster. Å forstå hva det vil si at en tekst argumenterer, er derfor viktig.

Notater, sammendrag, repetisjon

Å ta notater, skrive sammendrag og repetere er forskjellige måter å jobbe med en tekst på. Vi har allerede vært inne på at du i løpet av studiet gjør klokt i ta notater fra det du leser og bygge opp et «arkiv» av notatene dine til senere bruk. Enda bedre er det hvis du utarbeider notatene, eller deler av dem, til små sammendrag av tekstene du leser. Les mer om å ta notater, skrive sammendrag og repetere.

Akademiske sjangrer

Når du studerer, leser du ulike typer tekster: lærebøker, oppslagsverk, vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler og essays, konferanseinnlegg, rapporter og avhandlinger.

Sjangerbevissthet

Du leser med andre ord tekster i ulike sjangrer. Å være bevisst om hva slags sjanger du har å gjøre med når du leser en tekst, er en del av tekstforståelsen. Sjanger er også nyttig å tenke på når du skal skrive akademiske tekster selv, og lar deg inspirere av tekster du leser. Skal du for eksempel skrive en semesteroppgave (bacheloroppgave) eller en hjemmeeksamen, skal teksten du skriver ligne mer på en artikkel enn på et kapittel i en lærebok. Det betyr at du skal argumentere og problematisere – drøfte – ikke bare presentere kunnskap.

I skolen lærer man om både skjønnlitterære sjangrer (dikt, noveller, romaner, skuespill) og om sakprosasjangrer. Innenfor sakprosasjangrene finner vi både akademiske og ikke-akademiske sjangrer. Eksempler på det siste er journalistiske sjangrer som lederartikkel og nyhetsreportasje. Her skal vi kort omtale noen akademiske sjangrer og hva som kjennetegner dem.

Noen akademiske sjangrer

Lærebok

Formålet med en lærebok er å formidle etablert kunnskap. Målgruppen er studenter i faget. En lærebok gir en innføring i hva faget dreier seg om, hva man vet i faget og hvilke problemstillinger, begreper og teorier faget består av. En lærebok presenterer kunnskap, og den forklarer hva kunnskapen har vært brukt til og kan brukes til. Den informerer og instruerer. Selv om en lærebok også kan inneholde drøfting og argumentasjon, er ikke dens viktigste oppgave å argumentere for bestemte oppfatninger, men å redegjøre for de oppfatninger som allerede finnes i faget.

Vitenskapelig artikkel

Formålet med en vitenskapelig artikkel er å presentere ny kunnskap eller gi nye perspektiver på et faglig problem eller en faglig gjenstand. Målgruppen er andre fagpersoner. En vitenskapelig artikkel er først og fremst argumenterende: Den hevder at noe er tilfelle eller sannsynligvis tilfelle, og underbygger påstanden med argumenter. En vitenskapelig artikkel må derfor ha grundig og sammenhengende argumentasjon. Den må også ha grundig dokumentasjon, ved å vise til empiri eller til annen forskning. Dessuten må forfatteren av en vitenskapelig artikkel anvende anerkjente metoder og gjøre rede for disse i artikkelen.

Avhandling

En avhandling er et større vitenskapelig arbeid. I noen fag (spesielt medisin og realfag) er det vanlig å sette sammen en avhandling av (allerede publiserte) artikler, med en innledning som forklarer hvordan artiklene inngår i avhandlingens overordnede sammenheng. I andre fag (spesielt humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag) er det vanligere å skrive en monografi, altså ett sammenhengende arbeid som er inndelt i kapitler. Også i det siste tilfellet har avhandlingen fellestrekk med artikkelen: Den presenterer ny kunnskap overfor fagfolk, den argumenterer, den har grundig dokumentasjon og den gjør rede for metoden som er brukt. Når du skal skrive masteroppgave, er det en avhandling du skal skrive.

Populærvitenskapelig framstilling

Formålet med populærvitenskapelige framstillinger, i enten bøker eller artikler, er å formidle etablert kunnskap til «den alminnelige leser». Ettersom formålet normalt ikke er å etablere ny kunnskap eller utfordre etablerte sannheter, vil som regel innslaget av argumentasjon være mindre enn i de vitenskapelige sjangrene. Isteden legges det vekt på å levendegjøre stoffet, ved hjelp av fortellinger, anekdoter, illustrasjoner og lignende. Av og til vil teksten i sin helhet være bygget opp som en fortelling, for eksempel en biografi om en betydningsfull vitenskapsmann eller -kvinne, eller en framstilling av et historisk forløp.

Leksikonartikkel

Formålet med en leksikonartikkel er å presentere etablert kunnskap på en nøytral, kortfattet og oversiktlig måte. Målgruppen er gjerne den alminnelige leser så vel som fagfolk. Det finnes imidlertid også vitenskapelige leksika og andre oppslagsverker som forutsetter fagkunnskaper hos leseren. Leksikonartikkelen tar uansett normalt ikke sikte på å overbevise noen om noe ved å argumentere for det. Den forklarer og instruerer heller ikke slik som en lærebok gjør det. Leksikonartikkelen er først og fremst informativ og deskriptiv. Den gir opplysninger, definerer ord og begreper og beskriver saksforhold.

Se også målgruppe og sjanger.

Mer om sjanger – og noe om språkhandlinger

Etter denne korte omtalen av noen akademiske sjangrer, er det verdt å merke seg følgende:

  • En sjangerinndeling er en grovsortering ut fra tekstegenskaper og kommunikasjonssituasjoner, men en sjangerinndeling er også selv en sjanger: en måte å inndele (klassifisere) tekster på. En slik inndeling kan være mer eller mindre hensiktsmessig alt etter hva vi skal bruke den til.
  • Det er ikke vanntette skott mellom sjangrene. Ofte vil vi finne sjangerblanding eller sjangerbrudd i de tekstene vi leser. En biografi kan befinne seg på grensen mellom populærvitenskapelig og vitenskapelig, og av og til vil det være mest dekkende å snakke om en vitenskapelig biografi. En faglig artikkel kan være mer spørrende og problematiserende, mer personlig og språklig original, enn en standard vitenskapelig artikkel. Da vil vi kanskje heller omtale artikkelen som et essay. Her er det variasjoner både i terminologi og mellom ulike faglige tradisjoner.
  • I omtalen ovenfor deler vi inn sjangrene etter formål og målgruppe. I tillegg bruker vi en del ord (verb) for å si noe om hva som skjer i de ulike sjangrene, eller hva tekster i de ulike sjangrene vanligvis gjør, som formidle, forklare, presentere, argumentere, informere, beskrive, fortelle. Vi kan si at en sjanger blant annet er kjennetegnet av at en eller noen slike språkhandlinger er dominerende i forhold til andre språkhandlinger. En leksikonartikkel er først og fremst informerende. En artikkel er først og fremst argumenterende. Det betyr ikke at ikke en artikkel også er informerende, men informasjonen som gis er underordnet argumentasjonen.

Når vi leser akademiske tekster, kan vi prøve å legge merke til hvilke språkhandlinger vi finner i teksten. Språkforskere (lingvister) snakker av og til om ulike «teksttyper». En vanlig firedeling (som går tilbake til amerikansk skoleundervisning i retorikk og skriveøvelser fra 1800-tallet), er denne: Exposition, Description, Narration, Argumentation, forkortet EDNA. På norsk: Presentasjon (forklaring, redegjørelse), Beskrivelse, Fortelling, Argumentasjon.

I tillegg til å snakke om at akademiske tekster inngår i ulike akademiske sjangrer, kan vi dermed si at akademiske tekster:

  • forklarer
  • beskriver
  • forteller
  • argumenterer (drøfter, problematiserer)

Ett av de spørsmålene du kan stille til en tekst, er: Hva gjør denne teksten nå? Forklarer den? Beskriver den? Forteller den? Argumenterer den? Ved å spørre slik kan du skjerpe din forståelse av hva det er som foregår i de tekstene du leser. Da vil også tekstlesingen fungere som en mer aktiv forberedelse av din egen skriving av tilsvarende tekster. Hvordan kan du bruke teksten i din oppgave? Hva kan du hente ut av teksten i forhold til problemstillingen du skal i gang med?