Kvalitative vurderinger

Kildevurdering vil si at man vurderer kilden ut fra type, ekthet, troverdighet og autoritet. Spørsmål om kildens kvalitet kan avgjøres på grunnlag av spørsmål som hvem den er produsert for, hvordan kilden refererer til andre kilder, hvem som står bak og når den ble publisert. Vurder kilden du har foran deg ut fra:

Ut fra vurderingene dine tar du stilling til om kilden er nyttig og god for arbeidet du skal i gang med. På hvilken måte skal du bruke kilden, hvordan og hvorfor skal du ta kilden i bruk? Du må også vurdere kildens relevans.

Forfatter

Alle kilder bør vurderes ut fra hvilken faglig bakgrunn forfatteren har. Er vedkommende fagekspert på området, eller har forfatteren en annen bakgrunn? Dette bør du undersøke før du anvender kilden i oppgaven din. Dersom du allerede har en aktuell referanse til en forfatter, kan du undersøke om:

  • Forfatteren har skrevet noe mer om samme emne – søk på forfatter i Oria eller andre databaser.
  • Du kan søke opp artikler og bøker som det refereres til i den aktuelle referansen. Se i referanselisten til slutt i teksten. Kan disse også være aktuelle for deg?
  • Siteringssøk bruker du når du skal finne ut hvem som har brukt den aktuelle referansen i nyere forskning. Siteringssøk kan utføres i databasen ISI Web of Science
  • Vil du sjekke hvem som har sitert et bestemt arbeid av en forfatter søker du på en kombinasjon av forfatter og arbeid (tidsskrifttittel eller boktittel forkortet), eller årstallet for når det aktuelle arbeidet ble publisert

Tekstens kilder

Se på referanselisten til teksten du leser. Denne viser hvilke kilder forfatteren har brukt i teksten, altså hva slags informasjon forfatteren bygger sine argumenter og konklusjoner på. Vurder i hvilken grad  forfatteren underbygger sine påstander gjennom bruk av empiri, teori og metode.

  • I hvilken grad refererer forfatteren til andre kilder?
  • Hvem refererer forfatteren til?
  • Er kildene etterrettelige?

Se også: Argumentasjon i tekst

Målgruppe og sjanger

Kilden bør vurderes i lys av hvem den er skrevet for. All tekst er skrevet med tanke på en leser, der den tenkte leser er med på å forme teksten. En måte å identifisere tekstens målgruppe på er gjennom å analysere tekstens sjanger. Under ser du eksempler på ulike sjangere.

Lærebok

En lærebok er en type tekst  skrevet for studenter som skal innlemmes i en faglig diskurs og et nytt fag. Læreboka refererer teorier og faghistorikk, der målet er å inkludere studenter i et faglig akademisk fellesskap. En læreboktekst tar ikke stilling til hva som er ”det viktigste” i faget, men de teoriene forfatteren legger mest vekt på er ofte de som ligger ham selv nærmest.

Avhandling

En avhandling er et lengre vitenskaplig arbeid som er avgrenset til et emne innenfor faget. Her har en strenge krav til teorier og metoder der fagmiljøet forventer nye forskingsresultat. Doktorgradsavhandlinger og til dels tekster fra masterstudenter er eksempel på denne type tekst. Målet for forfatteren er å bli innlemmet i et faglig fellesskap etter avhandlingen. Avhandlingen er derfor skrevet for forskere innenfor faget.

Vitenskapelig artikkel

En vitenskapelig artikkel er en tekst der forfatteren greier ut om et emne eller en sak. Forfatteren vurderer en sak eller argumenterer for et standpunkt. En vitenskapelig artikkel må presentere ny innsikt og være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning. Den vitenskapelige artikkelen brukes av forskere til å formidle forskningsresultater innenfor og på tvers av vitenskapelige miljøer.

Oversiktsartikkel / review-artikkel

En oversiktsartikkel er en forskningsartikkel som gir et overblikk over et faglig spørsmål på bakgrunn av et utvalg av fagområdets forskningslitteratur. Artikkelen presenterer en sammenfattende analyse og konklusjon om en problemstilling, og skal gjøre det lettere for forskere innen fagområdet å orientere seg om de store linjene i forskningen.

Populærvitenskapelig artikkel

Den populærvitenskapelige artikkelen vil i likhet med den vitenskapelige artikkelen formidle ny innsikt og forskningsbasert kunnskap. Her er det imidlertid en målsetting å kommunisere ny kunnskap utover det vitenskapelige forskningsfellesskapet. Målet er å formidle kunnskap til et «bredere lag av folket». Populærevitenskaplige artikler har ofte en journalistisk språkdrakt. Du finner disse som aviskronikker og i tidsskift som Illustrert Vitenskap. Kravet til etterprøvbarhet er noe svakere enn i den vitenskaplige artikkelen. En lemper på krav til belegg og empiri, og som i essay er bruk av metaforer vanlige.

Leksika

Leksika består av faglige, kvalitetssikrede artikler og bakgrunnsstoff om en mengde emner. Artiklene er samlet av egne emneredaktører innenfor ulike fagområder og har gode referanselister. De finnes både i trykte og elektroniske utgaver. Wikipedia er et fritt tilgjengelig leksikon der hvem som helst kan legge ut en artikkel. Det kan være et greit utgangspunkt for å få oversikt over emner. Du bør alltid sjekke det du finner i Wikipedia opp mot kvalitetssikrede kilder.

Tips! Bruk fagspesifikke leksika

Kronikk

Kronikk er en relativt kort artikkel av opplysende eller resonnerende karakter, oftest i en avis og skrevet av en som ikke er ansatt i avisen. Kronikker benyttes ofte av forskere til å bringe forskningsbasert kunnskap inn i den offentlige meningsutvekslingen.

Tips! Bruk avisarkiv som Nasjonalbiblioteket eller gå til A-tekst for å finne kronikker i norske aviser.

Essay

Essayet er en personlig formet artikkel. Det er tydelig preget av forfatteren, av hans eller hennes meninger og holdninger. Forfatteren kan ta i bruk personlige opplevelser, anekdoter eller metaforer som illustrerende eksempler. Det er ofte skrevet for å underholde og kan føres i et assosiativt språk. Essayet er en sjanger som ligger mellom fagtekst og prosatekst.

Blogg

En blogg kan være en grei innfallsvinkel for å følge diskusjoner i ulike fora. Du kan abonnere på blogger som RSS feeds. Vær oppmerksom på hvem som står bak bloggen. Blogger har ofte en dagbokform og reflekterer personlige erfaringer og meninger. De bygger ikke alltid på etterprøvbare og vitenskaplig dokumementerte påstander.

Tips! Undersøk omg det finnes fagblogger på området du skriver innenfor. Se for eksempel bloggen til Forskning no. http://www.forskning.no/blog

Utgiver

Utgiveren kan ha innflytelse på innholdet i det materialet du har funnet. Det kan dreie seg om å fremme egne interesser, eller å gjøre seg attraktiv for potensielle lesere. I mange tilfeller er det lett å finne ut hvem utgiver er. Er det en bok vil du som regel finne forlagets navn på for- eller baksiden av tittelbladet. Forlaget kan være mer eller mindre kjent. Enkelte ganger kan det være vanskelig å finne ut hvem som har utgitt materialet. Er utgiver ukjent for deg, er det desto viktigere å finne informasjon om dette.

  • Sjekk utgivers navn
  • Søk i bibliotekkatalog eller bibliografisk database for å få representativt inntrykk av hva slags type tekster utgiveren publiserer
  • Se etter en omtale av utgiver
  • Søk på utgivers navn i en søkemotor sammen med søkeord som; homepage, about us, contact eller official
  • Se etter liste over redaktører som vurderte teksten før publisering
  • Se etter beskrivelse av hva de er interessert i å utgi, og hvilke tema de vanligvis dekker
  • Om kilden er et fagtidsskrift undersøker en om denne er basert på fagfellevurdering / peer review

Publiseringstidspunkt

Publiseringstidspunkt for informasjon er ofte relevant. Ofte er vi ute etter informasjon som er oppdatert, og som gir den nyeste kunnskap på et felt. For å sikre deg oppdatert kunnskap bør du skaffe siste utgaven av en bok, dersom den har kommet i flere utgaver. Andre ganger er vi spesielt ute etter eldre informasjon. Det kan være informasjon publisert innenfor en historisk periode eller i et spesifikt år.

Når er kilden blitt til?

  • Undersøk utgivelsestidspunktet ved å kikke i bokens kolofonside (oftest baksiden av tittelbladet).
  • Undersøk hvilken utgave det er, er det ny revidert utgave, eller opptrykk/nytt opplag av tidligere utgave.
  • Undersøk datering på kildens egne referanser.
  • Bruker du ressurser på nett, bør du sjekke når informasjonen er publisert, eller sist oppdatert.
  • Ta stilling til hvilken betydning dateringen av kilden har for din oppgave.

Fagfellevurdering (peer review)

Fagfellevurdering innebærer at en artikkel blir vurdert av minst to fagpersoner innen samme forskingsfelt før den blir akseptert for publisering. Artikkelforfatter får tilbakemelding på tekst og får konkrete forslag til forbedringer som må utføres før artikkelen eventuelt kan publiseres. På denne måten blir artikkelen kvalitetssikret. Dette skal bidra til at artikkelen følger akademiske og vitenskapelig normer som gjelder innenfor faget. Når du søker i tidsskriftdatabaser etter litteratur, kan det være nyttig å avgrense søket til å gjelde artikler som er fagfellevurderte («peer reviewed»).

Artikler som ikke er fagfellevurderte kan også være relevante og gode. Vurder alltid kilden(e) både for fagfellevurderte artikler, og artikler publisert i andre tidsskrift.

Impact factor (gjennomslagskraft)

Et tidsskrifts impact factor er et mål for hvor hyppig en gjennomsnittsartikkel blir sitert i løpet av ett bestemt år. Jo flere ganger det er referert til tidsskriftet jo høyere er dets impact factor.

Impact factor fungerer dermed som et kvantitativt verktøy til å rangere tidsskrift. Faktoren er basert på en formel utviklet av Institute for Scientific Information (ISI) nå Thomson Reuters, og utgis årlig i Journal Citation Report.

Slik beregnes ’impact factor’ for 2004 for tidsskriftet GLOBAL BIOGEOCHEMICAL CYCLES:
impact-formula-no

I følge datagrunnlaget i ISI Journal Citation Report blir dette:

impact-calculation

Tidsskriftets impact factor i 2004 er altså lik 2.864.

Det vil si at en artikkel fra dette tidsskriftet i gjennomsnitt er sitert 2-3 ganger i løpet av 2004. I realiteten er det imidlertid slik at noen av artiklene er sitert langt oftere og andre kanskje ikke i det hele tatt.

Mer om denne faktoren og andre måter å beregne tidsskrifters gjennomslagskraft på, slik som ‘Immediacy Index’, ’Cited Half-Life’, ’Citing Half-Life’ finner du i ISI – Journal Citation Report.

Bruken av impact factor:

Opprinnelig var denne faktoren tenkt som verktøy for å sammenlikne tidsskrifter. Med dagens konkurransepress brukes den nå til å

  • fordele forskningsmidler
  • avgjøre personaltilsettinger
  • rangere universiteter
  • vurdere tidsskrifter
  • hjelpe forskerne å avgjøre hvilket tidsskrift det er tjenelig å publisere i

Gjennom slik bruk oppnås en selvforsterkende effekt, og tidsskriftets impact factor kan oppleves kunstig.

Impact factor sier heller ingenting om kvaliteten til en enkel artikkel, men kun om kvaliteten til tidsskriftet i sin helhet. Å legge faktoren til grunn for å vurdere et forskningsarbeid kan derfor gi et feilaktig bilde.

Videre kritiske betraktninger:

  • Det er kun ISI som bestemmer hvilke tidsskrifter som taes med til vurdering, og langt fra alle tidsskrifter er representert.
  • 97% av de utvalgte tidsskriftene er engelskspråklige og springer ut fra en vestlig forskingstradisjon.
  • Gjennom selvsitering (sitering av artikler utgitt i samme tidsskrift) kan det oppnås en høyere impact factor.
  • Faktoren er avhengig av fagdisiplinen og dens siteringsvaner, derfor bør man ikke sammenlikne ulike fagområder på grunnlag av denne faktoren.
  • Nyere forskningsfelt blir mindre sitert enn etablerte.
  • Når impact factor legges til grunn for bedømmelse er den med på å bestemme retning på forskningen, og viktige forskningsområder som ikke er på moten kan dermed tape i konkurransen.
  • Tidsskrifter som publiserer review-artikler kan forvente flere siteringer og dermed en høyere impact factor enn tidsskrifter som bare publiserer originalartikler.