Hva refereres?

Alle faglige argumenter som ikke bygger på eget materiale, egne resonnement og meninger, skal refereres i teksten og henvises til i referanselisten. Dette kan for eksempel være andres meninger og vurderinger, tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner. Husk at dette også omfatter figurer, tabeller, lyd og bilder, og at bruk av slikt materiale har en opphavsrettslig side.

Allmenne sannheter

Allmenne sannheter trenger ikke referanse, som for eksempel:

Den 17. mai 1814 undertegnet samtlige representanter på Eidsvoll en ny grunnlov for den selvstendige staten Norge, og de valgte Christian Frederik til konge.

Beskriver du derimot noe som ikke er allment kjent, må du oppgi hvor du henter opplysningen fra.

Det kan være vanskelig å vurdere hvor langt dokumentasjonskravet skal gå. Er et utsagn ukontroversielt og utgjør et felles kunnskapsgrunnlag innenfor ditt fag, behøver du ikke å dokumentere det. Er du i tvil, spør din veileder. Da unngår du å bli mistenkt for plagiering.

Forelesninger

Dine egne notater fra forelesninger regnes ikke som kilde, og skal ikke henvises til i en oppgave. Du kan selvfølgelig bruke forelesningsnotatene dine til inspirasjon når du skriver, men du må bearbeide stoffet, omskrive det og gjøre det til ditt eget.

Hvis foreleseren har offentliggjort forelesningsnotater/handouts/powerpoint-presentasjoner elektronisk kan du sitere disse og henvise til nettsiden du har lest på. Les nøye: har foreleseren oppgitt sine kilder?

 

Opphavsrettslige forhold

Når du skal skrive en oppgave eller publisere arbeidet ditt er det viktig at du setter deg inn i opphavsrettslige forhold, kjenner rettigheter til arbeidet ditt, respekterer opphavsretten, og  at du følger god skikk regler for gjenbruk og referering av andres åndsverk. I Norge er opphavsretten vernet av åndsverkloven.

Det er også viktig at du vet hvilken praksis din institusjon følger i forhold til open access-publisering og annen tilgjengeliggjøring.

Opphavsrett

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Eksempler på åndsverk som omfattes av åndsverkloven er litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk. Av hensyn til allmennhetens behov gjør loven et unntak for offentlige dokumenter. Med offentlige dokumenter menes lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak gjort av offentlig myndighet. Det er også gjort unntak for fremstilling av enkelte eksemplar til privat bruk (innen familie- og vennekretsen), og for sitering fra et verk. I slike tilfeller er det ikke nødvendig å innhente tillatelse eller betale økonomisk kompensasjon.

Hvis det er det to eller flere opphavpersoner til et åndsverk har de opphavsrett til verket i fellesskap (§ 6). Offentliggjøring av verket krever samtykke fra alle rettighetshavere. Vær derfor sikker på at du har innhentet tillatelse fra dine medforfattere før du gjenbruker en felles publikasjon.

I åndsverksloven skilles det mellom økonomiske og ideelle rettigheter. Økonomiske rettigheter gir opphavsmannen enerett til å råde over sitt verk, for eksempel enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring så lenge vedkommende ikke har fraskrevet seg denne retten.

Rettighetshaver kan selv gi rett til begrenset eller fri benyttesle av verket ved å gi en lisens som spesifiserer bruk. Eksempelvis kan en Creative Commons lisens gi brukerne visse rettigheter til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring.

De økonomiske rettighetene gir retten til å kreve vederlag for utnyttelse. Et forlag kan for eksempel kreve abonnementssavgift når opphavspersonen(e) har overdratt denne retten.

I Norge eksisterer en vernetid for opphavsmannens økonomiske enerett. Den er 70 år etter utløp av hans dødsår. Tilsvarende vernetid gjelder i andre land. Etter at vernetiden er over kan du fritt gjenbruke verket så lenge du refererer korrekt.

Opphavsmannens ideelle rettigheter har ingen tidsbegrensning. Disse gir opphavsmannen rett til å bli navngitt ved bruk av verket, og rettighetshaver rett til å motsette seg misbruk. Eksempel på misbruk kan være at verket blir tatt ut av sin opprinnelige sammenheng og meningen fordreies. Trå derfor varsomt og følg etisk praksis innen faget når du bruker andres verk i egne fremstillinger.

Opphavsretten verner verkets konkrete utforming. Den verner ikke ideer, kunnskap eller metoder. Vern av en idé eller metode som er en løsning på et teknisk problem skjer via patentering. Et patent gir innehaveren økonomisk enerett til egen oppfinnelse innen et begrenset tidsrom. Se Patentstyret for mer informasjon.

Opphavsmannen har ansvar for at innhold i verket følger etiske retningslinjer så lenge det ikke finnes særskilte retningslinjer som overfører dette til andre. Opphavsmannen har i utgangspunktet råderetten etter åndsverkloven, dette inkluderer også retten til å klausulere egne åndsverk. Dermed har studenten eller forskeren selv det endelige ansvaret for å vurdere i hvilken grad tilgjengeliggjøring kan komme i konflikt med patentering og videre publisering. Det vil likevel være lurt å lytte til råd fra veileder og forskermiljø. Fortrinnsvis bør oppgaven skrives på en slik måte at man unngår klausulering.

opphavsrett_jus_30

Norges Lover, Ill.foto:UiB

Brudd på åndsverkloven kan få alvorlige konsekvenser. Lær deg derfor korrekt referering, og avklar samarbeidsforhold med veileder og medstudenter for ikke å bli utnyttet eller mistenkt for plagiering.

Sjekk nettstedet Clara med informasjon om opphavsrett og klarering. Nettstedet er etablert av de syv norske forvaltningsorganisasjonene BONO, FONO, GRAMO, Kopinor, LINO, Norwaco og TONO. Disse organisasjonene inngår avtaler om bruk av verk på vegne av sine medlemmer.

 

Sitatrett

Rettslige forhold i forbindelse med sitering av åndsverk er regulert gjennom åndsverkloven:

§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Et sitat forstås som et mindre utrag fra et verk, uavhengig av verktype, som du bruker i din egen fremstilling. Du kan dermed sitere i begrenset omfang uten å innhente samtykke, og uten å betale vederlag. Husk likevel korrekt henvisning til kilden.

Sitering av åndsverk

Du vil bruke bilder

For at verkets karakter ikke forandres eller forringes, gjengis bilder, fotografier eller illustrasjoner som regel i sin helhet. For billedlig materiale gjelder derfor normalt ikke sitatretten, og tillatelse for gjengivelse må hentes inn så lenge vernetiden ikke er løpt ut.

Universiteter og høyskoler i Norge har inngått en avtale med billedkunstnernes organisasjon BONO om utnyttelse av kunstverk. Avtalen gir ansatte og studenter rett til å utnytte kunstverk i forbindelse med undervisning og forskning. For kunstnere som er registrert i BONO behøver du altså ikke hente inn tillatelse selv.

Du kan sjekke med BONO om den aktuelle kunstneren er dekket av avtalen. Hvis ikke, må du selv kontakte rettighetshaver om tillatelse til gjenbruk.

Som del av billedteksten skriver du at tillatelse til gjengivelse er innhentet fra rettighetshaver. Husk korrekt henvisning til kilden.

Sitat eller gjengivelse av ulike typer åndsverk

I forbindelse med oppgaven din kan det hende at du vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, bruke musikklipp, bilder eller illustrasjoner. Sitatretten gjelder alle åndsverk. For gjengivelse må som oftes tillatelse hentes inn (les mer).

NANGO_trom-61s

Brita Olsdatter Nango, Kautokeino, 1883.  Foto: Sophus Tromholt. Gjengitt med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen.

For å kunne finne tilbake til kilden gir du informasjon om fotograf, tittel, eier, inventarnummer. Dette gjør du for eksempel som en del av billedteksten, en note eller i en liste over brukte bilder på slutten av din oppgave:

Brita Olsdatter Nango, Kautokeino, 1883.
Foto: Tromholt, S. (1883) (Universitetsbiblioteket i Bergen, UBB-Trom-136).

Du vil bruke lyd/billedopptak

Sitatretten gjelder alle typer åndsverk. La oss si at du i forbindelse med oppgaven din vil sitere fra TV- eller radioprogrammer, eller bruke musikklipp. Dette vil innebære at du gjengir andres åndsverk. Du bruker dem som argumenter i din egen fremstilling, enten for å fremme eller kritisere synspunkter. Vilkår for sitat er således oppfylt. I samsvar med god skikk må du ta følgende hensyn:

  • I din egen fremstilling utgjør sitatet kun et mindre utdrag av originalverket.
  • Ikke siter for lite, slik at det opprinnelige budskapet går tapt. Vær forsiktig og følg etiske retningslinjer når du bruker andres verk i egne fremstillinger. Se mer om fordreining av meningsinnhold.
  • Oppgi alltid opphavsmann, verkets navn, og kilde.

Opphavsrettslige betingelser og god sitatbruk for ulike verkstyper

For mer veiledning, se Clara.

Radio- eller TV-programmer Kortere klipp kan brukes uten spesiell tillatelse, for lengre klipp må rettighetshaver kontaktes. Unngå fordreining av meningsinnhold.
Figurer Sitat av verk som gjengis i sin helhet kvalifiserer normalt ikke som sitat. Ønsker du å gjengi illustrasjon, eller en figur fra en bok? Hent inn tillatelse.
Bilder fra internett For bilder fra internett gjelder samme rettslige forhold som for trykte bilder. Sjekk om bildene er frigitt for videre bruk.
Fotografier, illustrasjoner, billedkunst Verket gjengis i sin helhet og kvalifiserer normalt ikke som sitat. Sjekk i BONO om kunstverket er dekket av avtalen med Universitets- og Høgskolerådet. Hent inn tillatelse om vernetiden ikke er løpt ut.
Å ta bilde av personer Husk personvern til de du tar bilde av. Hent inn tillatelse, og opplys om hvor du har tenkt å publisere fotografiet. Gjør dette skriftlig. Se også forskningsetikk.
Dataprogram Ved bruk av kommersiell programvare eller programmer utviklet i spesielle fagmiljø: Gjør rede for type program. Sjekk om bruken omfattes av lisens (enten site-lisens eller en fri lisens), ellers må tillatelse innhentes. Oppgi da rettighetshaver. Se FSF for mer opplysninger om deling av programvare.
Musikk For opptak av musikk må komponisten, året om kjent (eller u.d, om ukjent), komposisjonstittel, utøvere og plateselskap med, i tillegg til lydformat.
Se Clara for mer om lydopptak.

 

Etiske retningslinjer i akademia

Akademisk redelighet innebærer at du vektlegger prinsippene og standardene til høyere utdanningsinstitusjoner når du arbeider faglig. Benum (2003) viser blant annet til at redelighet ved universitetet er knyttet til bestemte verdier:

  • Akademisk frihet er knyttet til den frie forskning. Universitetet skal være fremmer av forskning og kunnskap som ikke er styrt av markedskreftene
  • Kunnskap skal kunne søkes av alle, og skal stilles til disposisjon for alle. Universitetene skal på den måten være allmennyttige.
  • Universitetet er en verdiinstitusjon i seg selv, som blant annet oppmuntrer samfunnets medlemmer til å utforme en egen oppfatning av samfunnsmessige problemer og utfordringer, og ligger dermed til grunn for demokrati.

Troverdigheten ved forskning ved høyere utdanningsinstitusjoner er avhengig av en reflektert holdning i forhold etikk og formelle krav til utforming av oppgaver. Å praktisere akademisk redelighet betyr at du må kjenne forskningsetikk, sitering og etikk, opphavsrettslige forhold, samt forskningsmetode og akademisk skriving.

Forskningsetikk

Forskningsetikk omfatter:

  • Interne forskningsetiske normer som forskerne selv forvalter.
  • Eksterne forskningsetiske normer som forvaltes av bl.a. de norske forskningsetiske komiteer

Interne forskningsetiske normer dreier seg om at:

  • Kunnskap er allemannseie.
  • Kunnskap fremskaffes uavhengig av politiske eller ideologiske interesser .
  • Ethvert resultat underkastes kritisk prøving av fagfeller.
  • Etiske betenkligheter til et pågående prosjekt kan varsles, og legges frem for en høringsinstans.

Eksterne normer dreier seg om vern av enkelpersoner og samfunn. Prosjektets mål og metoder må ikke bryte med allment akseptert verdisyn. Det gjøres krav om at:

  • Prosjektet ikke bryter med norsk lov.
  • Prosjektet ikke medfører diskutable militære/forsvarsmessige implikasjoner.
  • Miljøhensyn og dyrevern er tilstrekkelig ivaretatt.

For forskning der personer er involvert gjøres det krav om at:

  • Forskere har ansvar overfor den enkelte.
  • Alle persondata er tilstrekkelig anonymiserte.
  • Personer inkluderes kun i forsøk hvor det er et rimelig forhold mellom risiko og nytte.
  • Forskere følger nedadstigende rekke av tillatelighet: man begynner å forske på personer som har best forutsetninger (friske voksne) for deretter å inkludere mer sårbare grupper, dersom dette er til gagn for dem.
  • Forsvarlig samtykke er innhentet. Det foreligger ikke avhengighetsforhold som kan påvirke personens samtykke
  • Prosjektet må ikke medføre kontroll eller manipulering av enkeltpersoner.
  • Forskere og studenter som skal gjennomføre et prosjekt der de skal behandle personopplysninger, må fylle ut meldeskjema og sende det til personvernombud for forskning.

Forskningskomiteene ser til at prosjekter oppfyller disse kravene før de igangsettes. Pass på at oppgaven din også samsvarer med kravene ovenfor når du bruker personsensitivt materiale.

Det er utarbeidet følgende retningslinjer som brukes i Norge:

Videre lesing:
Benum, E. (2003) Universiteter, akademisk integritet og kommersialisering. Nytt Norsk Tidsskrift, 20 (1), s. 54-72.
De nasjonale forskningsetiske komiteene (u.d.) Etiske retningslinjer [Internett]. Tilgjengelig fra:<https://www.etikkom.no/> [Lest: 20. august 2015].